enkelte i familien "mobber" meg for at jeg har bliitt Osloborger..

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst i ei bygd og er den eneste i slekta så og si som har bosatt meg og slått meg til ro i Oslo, på toppen av dette på vestkanten da.. Var her jeg fikk meg leilighet (leier). 
Jeg har alltid elsket storbylivet. Siden jeg var ungdom maset jeg om at vi skulle flytte til byen. Hatet å måtte bo i denne bygda hvor ingenting skjedde og ting stort sett føltes litt gammeldags. Det er jo dialekt der og.. og jeg har ettersom jeg har bodd i Oslo noen år nå, mistet et par dialektord som heller kommer på bokmål. Men jeg snakker jo dialekten når jeg er i hjembygda. 

Det er ikke mamma og søsknene mine som kommenterer ting. Det er slektningene rundt. Kommer det et bokmålsord inn i en setning så kan jeg f.eks høre: "beholdt dialekten din da". "det heter "ordet på dialekten". 
Det er ene kusina mi som er verst. Hun har ALDRI likt det som man kaller "bærter". Som vi har hatt lett for å kalle oslofolk/bærumsfolk på bygda. Jeg har aldri gjort det, men mange i bygda gjør jo narr av byfolka. "De dumme byfolka som ikke skjønner hvor melka kommer fra liksom". 
Hun kan si "du er vestkantfrue du vettu". "blitt opphengt i merkeklær?" Er ikke slik at hun er stygg mot meg direkte, men er det et enestående tilfelle, eller er det "greit" å mobbe de man kan kalle byfolk? som jeg tydeligvis har blitt. Det føles nesten litt ubehagelig å si noen ganger hvor i byen jeg bor. Hadde sikkert vært enda verre å sagt Bærum. Er nesten så jeg føler at jeg gjør meg bedre enn dem, hvis dere skjønner.

Mamma har BITTELITT den holdningen til Bærumsfolk og. Vi holdt nesten på og leie hybel av noen bærumsfolk en gang, og så sa hun "sånn bærumsfrue som streber etter å være bærumsfrue". 

Anonymkode: 543d6...8c8

[Gjest Sly]

Ikke noe å bry seg om En av mine slektninger kommenterte at jeg leste bøker når jeg var hjemme på ferie. "Hva er det du leser for noe fint, da?" i en litt spydig tone. Jeg sa hva boka het og fortsatte å lese. Senere gikk det i "Nei, hun skal vel lese" hver gang det var snakk om at vi skulle gjøre ett eller annet. Jeg bare lukket ørene og dreit i hele kjerringa. Det er ikke alt man trenger å ta inn over seg. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært frekk tilbake, selv om man antakelig bør være overbærende. De er enormt usikre, det er jo derfor folk slenger om seg på den måten. 

Anonymkode: fb919...4b5

[AnonymBruker]

Du overreagerer. Alt det du skriver som negativt et ting jeg kan si om meg selv eller kjæresten. Og det du beskriveringe er vel heller snobb enn bærte? 

Anonymkode: 5aded...10b

[Alice123]

Kan hende de er usikre, fordi du skal endre deg og bli hva de tror er en osloborger (og provinsene har jo så mange negative holdninger til alt med mer enn to veikryss og en bensinstasjon at det er jo ikke måte på). Det er nok deres måte å si "ikke glem hvor du kommer fra, du er ikke bedre enn oss" på.

[Aamu]

Den 3.8.2016 at 18.54, AnonymBruker skrev:

Jeg er oppvokst i ei bygd og er den eneste i slekta så og si som har bosatt meg og slått meg til ro i Oslo, på toppen av dette på vestkanten da.. Var her jeg fikk meg leilighet (leier). 
Jeg har alltid elsket storbylivet. Siden jeg var ungdom maset jeg om at vi skulle flytte til byen. Hatet å måtte bo i denne bygda hvor ingenting skjedde og ting stort sett føltes litt gammeldags. Det er jo dialekt der og.. og jeg har ettersom jeg har bodd i Oslo noen år nå, mistet et par dialektord som heller kommer på bokmål. Men jeg snakker jo dialekten når jeg er i hjembygda. 

Det er ikke mamma og søsknene mine som kommenterer ting. Det er slektningene rundt. Kommer det et bokmålsord inn i en setning så kan jeg f.eks høre: "beholdt dialekten din da". "det heter "ordet på dialekten". 
Det er ene kusina mi som er verst. Hun har ALDRI likt det som man kaller "bærter". Som vi har hatt lett for å kalle oslofolk/bærumsfolk på bygda. Jeg har aldri gjort det, men mange i bygda gjør jo narr av byfolka. "De dumme byfolka som ikke skjønner hvor melka kommer fra liksom". 
Hun kan si "du er vestkantfrue du vettu". "blitt opphengt i merkeklær?" Er ikke slik at hun er stygg mot meg direkte, men er det et enestående tilfelle, eller er det "greit" å mobbe de man kan kalle byfolk? som jeg tydeligvis har blitt. Det føles nesten litt ubehagelig å si noen ganger hvor i byen jeg bor. Hadde sikkert vært enda verre å sagt Bærum. Er nesten så jeg føler at jeg gjør meg bedre enn dem, hvis dere skjønner.

Mamma har BITTELITT den holdningen til Bærumsfolk og. Vi holdt nesten på og leie hybel av noen bærumsfolk en gang, og så sa hun "sånn bærumsfrue som streber etter å være bærumsfrue". 

Anonymkode: 543d6...8c8

Kjenner til problemstillingen, bygdefolk mot byfolk. "De dumme Oslo-folkene" et cetera, de kan ingenting og er bare dumme og teite, og skal les av. Og det er ikke greit, det er like lite greit som at byfolk gjør narr av bygdefolk (kaller dem rednecks for eksempel). 

Man må da være litt tolerante..