Hvordan si takk - til noen som "bare" gjør jobben sin

[AnonymBruker]

Forrige høst flyttet jeg til en ny by flere timer hjemmefra for å studere. Ikke lenge før jeg flyttet hjemmefra fikk vi vite at broren min har alvorlige rusproblemer. Historien rundt broren min er lang, kompleks og vanskelig - men poenget er at det har påvirket familien min veldig mye. Jeg har hatt et svært tøft år hvor jeg prøver å leve mitt eget liv og ikke bli for påvirket av broren min sitt tull, samtidig som det er et følelsesmessig kaos i hodet.

Jeg er kristen og en del av en menighet i "den nye byen". I løpet av dette året har jeg fått spesielt god kontakt med den yngste pastoren. Hun så meg da jeg slet og spør jevnlig om hvordan jeg har det. Hun tar seg tid til å lytte, gir gode råd og har vært en enorm støtte for meg dette året. Også når jeg tilfeldig har møtt på henne, som "privatperson" utenfor kirka, har hun møtt meg på en måte som gjør at jeg føler meg sett. I sommer har hun sendt meg tekstmeldinger med oppmuntrende ord og bibelvers.

Nå ønsker jeg tips på hvordan jeg kan si "takk". Jeg har avsluttet samtalene våre med å takke henne, men jeg har lyst til å vise at jeg virkelig mener det - det er ikke bare en høflig avslutning på samtalen. Hun er ca. ti år eldre enn meg og ansatt i menigheten. Vi har på ingen måte en venninneforhold utenfor menigheten, så selv om måten hun møter meg på er av stor betydning for meg - er det jo jobben hennes. 

Anonymkode: 4d7e9...258

[AnonymBruker]

Lag en liten ting til henne.

Anonymkode: 5d664...2b3

[Gjest Zumo de Melocotón]

Du kan jo f. eks gi henne Willow Tree-figuren Angel of Caring (små skulpturer/figurer som symboliserer forskjellige ting) og legge ved et kort hvor du takker henne for at hun lyttet til deg, støttet deg og viste omsorg for deg i en periode hvor du virkelig hadde behov for det. 

[AnonymBruker]

Skriv det du skrev her i et brev eller pent kort. Det hadde jeg satt veldig pris på. 

Anonymkode: 893d2...943

[AnonymBruker]

Hva tenker dere generelt om å gi gaver til folk som "gjør jobben sin"? Sykepleiere, leger, lærere, barnehageansatte, psykologer, prester osv...? De er jo betalt "for å bry seg" og jeg vil tro at mange, når det er snakk om slike vanskelige tema som dette, ønsker å være et medmenneske, samtidig som de vil skille jobb fra privat.

Jeg vet ikke hva slags forhold du har med denne pastoren, men ettersom du skriver at det på "ingen måte er en venninneforhold" , vil jeg tro at dere snakker mest om dine utfordringer og dermed har et litt "skjevt forhold", på samme måte som en psykolog og pasienten. Jeg syns det er hyggelig at du vil vise at du setter pris på at hun har sett deg, men sannsynligheten er stor for at du i hennes jobb bare er "en av flere". Ikke overdriv takken din, for hvis du verdsetter henne bør du ha respekt for hennes privatliv også, og ikke gi henne inntrykk av at du oppfatter forholdet deres "som noe mer".

Anonymkode: 4d7e9...258

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere generelt om å gi gaver til folk som "gjør jobben sin"? Sykepleiere, leger, lærere, barnehageansatte, psykologer, prester osv...? De er jo betalt "for å bry seg" og jeg vil tro at mange, når det er snakk om slike vanskelige tema som dette, ønsker å være et medmenneske, samtidig som de vil skille jobb fra privat.

Jeg vet ikke hva slags forhold du har med denne pastoren, men ettersom du skriver at det på "ingen måte er en venninneforhold" , vil jeg tro at dere snakker mest om dine utfordringer og dermed har et litt "skjevt forhold", på samme måte som en psykolog og pasienten. Jeg syns det er hyggelig at du vil vise at du setter pris på at hun har sett deg, men sannsynligheten er stor for at du i hennes jobb bare er "en av flere". Ikke overdriv takken din, for hvis du verdsetter henne bør du ha respekt for hennes privatliv også, og ikke gi henne inntrykk av at du oppfatter forholdet deres "som noe mer".

Anonymkode: 4d7e9...258

Helsepersonell har jo ikke lov til å ta i mot gaver fra pasienter, hvordan det er med pastorer, prester og slikt vet jeg ærlig talt ikke. Men selv for helsepersonell synes jeg det er innafor med et kort der man takker for støtten, så da er det vel det for en pastor også tenker jeg:) Ellers er jeg enig med AB over her om hva det kan inneholde.

Anonymkode: 1d584...fb9

[AnonymBruker]

20 timer siden, Zumo de Melocotón skrev:

Du kan jo f. eks gi henne Willow Tree-figuren Angel of Caring (små skulpturer/figurer som symboliserer forskjellige ting) og legge ved et kort hvor du takker henne for at hun lyttet til deg, støttet deg og viste omsorg for deg i en periode hvor du virkelig hadde behov for det. 

Synes dette er et kjempefint forslag på en liten takk, eller oppmerksomhet.

Hun blir sikkert veldig overrasket og rørt over å få en slik bekreftelse på at hun har betydd såpass mye for deg. Jeg ser ikke hvorfor det skulle være galt. Jeg er sikker på at hun ikke forventer noe, akkurat.

Jeg ga blomster til en psykolog jeg avsluttet hos en gang. Jeg var litt bekymret for at det skulle være "feil", men hun ble glad for det :-)

Anonymkode: 0bba3...3fd

[Gjest Zumo de Melocotón]

Helsepersonell får blomster, konfekt, strikkede sokker, bilder, småting og diverse hver eneste dag. En sånn liten figur blir som en blomst som varer lenge. Reglene er laget for at man ikke skal få betalt av pasientene, f. eks penger, gavekort, dyre ting man kan selge og tjene på osv. Den er ikke laget for å hindre enkeltmennesker i å uttrykke sin takknemlighet overfor en som gjorde en ekstra innsats utover det man kan forvente, ved å gi et lite symbol på dette. 

[ElectricScum]

Hadde jeg selv hatt et tilsvarende yrke hadde jeg foretrukket et kort med noen pene ord. Ord har større verdi enn nips. Selv om tanken er god så vil man i slike profesjoner fort få boden fylt opp av ræl, for man er kanskje ikke den eneste som har ønsket å vise sin takknemlighet. Kort kan samles i en konvolutt eller minnebok og tas frem og kikkes på. Gjenstander samler støv og dårlig samvittighet.

[Gjest Zumo de Melocotón]

Om så er, så kan du vel ta bilde av figuren og gi den videre til Fretex eller lignende.  Jeg ville satt pris på en slik gest.

[AnonymBruker]

Den Wednesday, August 03, 2016 at 21.25, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere generelt om å gi gaver til folk som "gjør jobben sin"? Sykepleiere, leger, lærere, barnehageansatte, psykologer, prester osv...? De er jo betalt "for å bry seg" og jeg vil tro at mange, når det er snakk om slike vanskelige tema som dette, ønsker å være et medmenneske, samtidig som de vil skille jobb fra privat.

Jeg vet ikke hva slags forhold du har med denne pastoren, men ettersom du skriver at det på "ingen måte er en venninneforhold" , vil jeg tro at dere snakker mest om dine utfordringer og dermed har et litt "skjevt forhold", på samme måte som en psykolog og pasienten. Jeg syns det er hyggelig at du vil vise at du setter pris på at hun har sett deg, men sannsynligheten er stor for at du i hennes jobb bare er "en av flere". Ikke overdriv takken din, for hvis du verdsetter henne bør du ha respekt for hennes privatliv også, og ikke gi henne inntrykk av at du oppfatter forholdet deres "som noe mer".

Anonymkode: 4d7e9...258

Jeg jobber som sykepleier selv og et kort med takknemlige ord eller lignende er kjekt å få. Det er lite som provoserer meg mer enn akkurat den kommentaren "de gjør jo bare jobben sin". Ja det gjør vi, som vi får betalt for. Men tro ikke at vi ikke opplever ting på jobb som vi tar med oss hjem i tankene, som vi må bruke mye tid på fordøye.  Jeg trenger ingen gaver, det bryr jeg meg ikke om. Men noen hyggelige ord iblant, eller forståelsen for at vi faktisk gir ganske mye av oss selv på det menneskelige plan. 

Anonymkode: 18dd5...1f3

[AnonymBruker]

Jeg har vurdert å skrive et kort og gi en gave - enten noe jeg har laget selv eller så vet jeg både om noen forfattere og "luksusvarer" som hun liker godt. Men jeg er redd det skal bli "feil". 

Jeg vet at det er jobben hennes å møte meg som medmenneske, lytte og drive med sjelesorg. Jeg vet ikke om hun hadde gjort disse tingene hvis hun ikke var pastor i menigheten vår. Selv om dette kanskje "er jobb" for henne, er det av veldig stor betydning for meg. Jeg tror det er normalt at det føles spesielt for den som blir møtt på en god måte, enten det er som dette eller som pasient (?).

Det er riktig som det blir sagt over her at vi har et litt skjevt forhold og jeg vil ikke gi inntrykk av jeg forventer noe "mer av forholdet mellom oss". Vi møtes i forbindelse med gudstjenestene på søndagskveldene, ikke (planlagt) utenom dette. Hun har fått en spesiell plass hos meg, jeg forventer ikke  å ha fått det hos henne. Jeg har ikke lyst til å gjøre noe som kan få henne til å tro at jeg forventer et søster/venninneforhold eller at jeg har misforstått og går rundt å tror at vi allerede har det. Vi har en del felles venner og noen av de som kjenner henne best har uttrykt bekymring for at hun gir for mye av seg selv i jobben, slik at skille mellom jobb/privat blir uklart - noe som koster henne mye.

Jeg verdsetter det hun har gjort/gjør for meg uavhengig av om det er jobben hennes eller ikke, men jeg ønsker å ha "respekt for hennes privatliv" som det blir sagt over her. Burde jeg da nøye meg med å uttrykke takken muntlig eller er det  innafor/riktig å skrive et kort og gi en liten gave?

Anonymkode: 4d7e9...258

[Neket]

Skriv et kort og legg det ved en blomst! En blomst kan neppe være "for mye", som så mange henger seg opp i! 

[AnonymBruker]

Jeg jobber tett på ungdom (16-25 år) som sliter og det er ikke uvanlig at de etter en stund forteller om vanskelige ting som har skjedd eller som de tenker på. Min jobb er da å lytte, hjelpe ungdommene å reflektere over situasjonen og bekrefte at deres følelser er aksepterte. Mange av disse er ikke vant til å bli lyttet til av trygge voksne, men jeg tror det er god støtte i det for dem. Samtidig er det for meg tydelig skille på jobb og fritid. Jeg gir av meg selv på menneskelig plan i jobben, men det er fremdeles jobb. I jobben bruker jeg helt vanlige klær og jeg tror ungdommene lett glemmer/ikke tenker på at jeg har eget liv utenfor jobb. Jeg er fortsatt ung, så aldersforskjellen mellom oss er ofte mindre enn 10 år. Dermed virker det for meg som at dette kan minne litt om forholdet mellom deg og pastoren.

Jevnlig opplever jeg at ungdommene knytter seg til meg. Jeg har denne jobben fordi jeg ønsker å bidra til en positiv endring i livene deres, men jeg har ingen ønsker om å være denne endringen. Flere ganger opplever jeg at de gir meg gaver, klemmer og lignende som om vi var venner/familie. Jeg opplever dette som ubehagelig, spesielt hvis jeg fortsatt møter dem på jobb. Jeg ønsker ikke å ødelegge tilliten de har fått til oss som skal hjelpe dem, men er ikke komfortabel i situasjoner der de oppfatter forholdet vårt som "noe mer".

Jeg tror jeg forstår hvorfor du er usikker på hvordan du kan takke henne. Hvis du er usikker på om hun kan oppfatte det som at du tror dere har/bør få et venninne- eller søsterforhold ville jeg  vært forsiktig meg å gi henne gaver. Det kan sende feil signaler. Det blir kanskje for langt frem i tid for deg, men det fineste jeg har fått var et håndskrevet brev og noen bilder fra ei som fire år etter at hun var hos oss hadde bestått fagprøven, fått fast jobb og giftet seg.

Anonymkode: 4d7e9...258

[AnonymBruker]

Den 5.8.2016 at 13.17, AnonymBruker skrev:

Jeg har vurdert å skrive et kort og gi en gave - enten noe jeg har laget selv eller så vet jeg både om noen forfattere og "luksusvarer" som hun liker godt. Men jeg er redd det skal bli "feil". 

Jeg vet at det er jobben hennes å møte meg som medmenneske, lytte og drive med sjelesorg. Jeg vet ikke om hun hadde gjort disse tingene hvis hun ikke var pastor i menigheten vår. Selv om dette kanskje "er jobb" for henne, er det av veldig stor betydning for meg. Jeg tror det er normalt at det føles spesielt for den som blir møtt på en god måte, enten det er som dette eller som pasient (?).

*snip*

Anonymkode: 4d7e9...258

Jeg jobber overhodet ikke i et omsorgsyrke, som man vel kan si at en pastor gjør, men jeg vil allikevel kommentere dette. Jeg ville ikke gjort jobben min på frivillig basis og gratis, men jeg liker jobben min og er glad for at den har en positiv innvirkning på andre menneskers liv. Når folk kommer og takker meg for å gjøre jobben min, så tar jeg det som en bekreftelse på at jeg har gjort noe bra og viktig for dem. Å få en bekreftelse på at noen setter pris på jobben man gjør, er viktig for de aller, aller fleste.

Om du er bekymret for at hun kan oppfatte det feil, så kan du vel rett og slett si eller skrive et kort der det står nettopp dette, at du setter enormt pris på jobben hun har gjort for deg da du var i en vanskelig situasjon. Og at du bare ønsket at hun skulle vite det.

Så lenge du ikke går lenger, oppfører deg annerledes eller gir inntrykk av å prøve å endre relasjonen mellom dere, så ser jeg ikke helt hvorfor et kort med takk skulle bli tolket annerledes

Anonymkode: 5b255...0a3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hvorfor du synes det kan være vanskelig å uttrykke takknemligheten din. Å avslutte samtaler er eller andre situasjoner hvor man har fått hjelp med en muntlig takk er veldig vanlig, men jeg ser ikke bort i fra at pastoren du snakker om har forstått at du virkelig verdsetter det hun gjør for deg og at takken din er oppriktig. Og jeg antar at det er det du gjerne vil vise - at du ikke bare sier takk av vane eller høflighet, men at det betyr veldig mye...?

Du trenger ikke å føle at du må/burde gi henne noe mer, men det er både forståelig og hyggelig at du ønsker å gjøre det. Selv om du sier at dere ikke er venninner "privat" og at du "kanskje bare er jobb" tror jeg mange i omsorgsyrker knytter seg til de de jobber med over tid. Forholdet er ofte profesjonelt, men fortsatt reelt. Jeg er ganske sikker på at du ikke er "bare" jobb, kanskje hadde hun ikke havnet i den situasjonen at det ble naturlig å følge deg opp hvis hun ikke var pastoren din, men jeg er ganske sikker på at det er meningsfullt for henne også. I omsorgsyrker gir vi av oss selv, selv om vi ikke deler mye om våre privatliv - og vi glemmer ikke alle de fine og sterke møtene vi har hatt med andre mennesker med en gang vi forlater jobben vår. Vi havner gjerne i disse yrkene fordi vi liker å møte mennesker, være tilstede for andre osv. - og da er det jo motiverende og flott med oppmuntringer og verdsettelse vi ikke hadde forventer. Noe som føles ekte, og ikke "jeg er oppdratt til å si takk".

Kjør på, tenker jeg - hvorfor er vi så himla redde for å vise at vi verdsetter mennesker i Norge? Har det egentlig så mye å si om folk som betyr noe i livene våre får betalt eller ikke?

Anonymkode: 4d7e9...258

[AnonymBruker]

Jeg har også lurt på dette "hvordan si takk til noen som "bare" gjør jobben sin"? Hva tenker dere om det?

Med "bare" mener jeg ikke at de ikke gjør noe ekstraordinært og byr på seg selv, snarere motsatt - mennesker som i jobben sin gjør at brukeren/pasienten/kunden føler seg sett og møtt. De er betalt for å være medmennesker, men det er fortsatt av så mye større betydning rent personlig for oss som blir møtt enn det lønna som staten eller en annen organisasjon betaler kan symbolisere.

Anonymkode: 4d7e9...258

[AnonymBruker]

*dytter på denne* Skulle til å skrive et innlegg om samme tema.

 

Jeg har fått hjelp, langt ut over hva jeg hadde forventet, og det er av stor betydning for meg. Vedkommende får lønn (det er en del av jobben), men jeg betaler ikke noe. Jeg avslutter selvsagt samtalene med "takk", men som nevnt over er det noe vi er oppdratt til å gjøre. Jeg vil så gjerne vise vedkommende at min takk er mer enn bare høflighet. Jeg tror livet mitt hadde sett veldig annerledes ut hvis jeg ikke hadde blitt møtt på denne måten.

 

Hvordan sier jeg takk? Et kort og en symbolsk gave? Hva?

Anonymkode: 4d7e9...258

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

*dytter på denne* Skulle til å skrive et innlegg om samme tema.

 

Jeg har fått hjelp, langt ut over hva jeg hadde forventet, og det er av stor betydning for meg. Vedkommende får lønn (det er en del av jobben), men jeg betaler ikke noe. Jeg avslutter selvsagt samtalene med "takk", men som nevnt over er det noe vi er oppdratt til å gjøre. Jeg vil så gjerne vise vedkommende at min takk er mer enn bare høflighet. Jeg tror livet mitt hadde sett veldig annerledes ut hvis jeg ikke hadde blitt møtt på denne måten.

 

Hvordan sier jeg takk? Et kort og en symbolsk gave? Hva?

Anonymkode: 4d7e9...258

Kort og en liten gave er helt innafor! Da fastlegen min sluttet på kontoret rundt juletider gave jeg henne en fin julekule i glass, da hun har betydd veldig mye i mitt liv de siste årene.

En blomst, noe dyrere te, fin sjokolade... Noe som ikke bare er fjas og dall. Det er alltid koselig å få.

Anonymkode: 7a241...5c9

[AnonymBruker]

På 4.8.2016 den 10.37, AnonymBruker skrev:

Synes dette er et kjempefint forslag på en liten takk, eller oppmerksomhet.

Hun blir sikkert veldig overrasket og rørt over å få en slik bekreftelse på at hun har betydd såpass mye for deg. Jeg ser ikke hvorfor det skulle være galt. Jeg er sikker på at hun ikke forventer noe, akkurat.

Jeg ga blomster til en psykolog jeg avsluttet hos en gang. Jeg var litt bekymret for at det skulle være "feil", men hun ble glad for det :-)

Anonymkode: 0bba3...3fd

Jeg jobber som helsepersonell, og det er utrolig hyggelig å få vite at noen setter pris på jobben man gjør. En liten potteplante med et koselig kort er helt nydelig å få. Jeg fikk en gang et glass med hjemmelagede drops av en klient som skulle avslutte behandlingen hos meg. Det satte jeg enormt pris på. Så min mening er altså at det ikke trenger å være så mye, men en liten oppmerksomhet er veldig hyggelig synes jeg. Likte forslaget om en sånn liten trefigur og et koselig kort.

Anonymkode: 30221...ba9