AnonymBruker Skrevet 2. august 2016 #1 Skrevet 2. august 2016 Jeg var hos mine besteforeldre i dag.. Jeg er der sjeldent, men hver gang jeg er på besøk, blir jeg overlastet med snikksnakk om mine søskenbarn (på snart 40) og dems fantastiske barn.. de forteller hvirdan de oppdrar sine barn og om hvor fantastisk bra de gjør det, mens jeg sitter å rister på hodet.. de lar ikke barna ha kjønnsdelte leker, de oppdrar de i livssyn.. Altså.. Ett av barna hadde lyst å se nidarosdomen, men far nektet fordi de ikke var kristne?? Dette syns mine besteforeldre er så fantastiks.. i tillegg så er de begge politikere og bor i leilighet betalt av stortinget.. Jeg er 26, jeg har en bra utanning, en god jobb, to barn, eget hus, egen bil, mann.. Begge mine barn er døpt i kirka og vi går på søndagskole.. Når jeg snakker om vårt liv, himler de med øynene.. Barna våre er velloppdragne (når man ser bort fra trassen innimellom) og helt normale. Derfor så synes jeg at jeg har gjort det ganske bra for meg selv jeg også.. Hvorfor er de så mye bedre fordi de var eldre når de fikk barn?? I tillegg så sier de at vi legger ut bilder av barna på facebook hvor de er lettkledde (iført sommerkjoler), mens mine fantastiske søskenbarn aldri har lagt ut ett eneste bilde av barna sine. Wow!! Dagens utblåsing.. 😂😂 men Jeg føler at jeg ikke orker å dra dit mer, men med besteforeldre på 92 år, så kan man jo ikke bare kutte de ut heller?? Anonymkode: 6bda8...07f
AnonymBruker Skrevet 2. august 2016 #2 Skrevet 2. august 2016 Mine søstre og jeg har også vokst opp med å høre fra vår bestemor hvor fantastiske våre søskenbarn er. Som barn var det sårende. Man følte at man aldri var bra nok. Nå bryr jeg meg ikke om det. Nå har faktisk min mor tatt over. Ene søstra mi og jeg er drit lei av å høre hvor fantastiske barna til søstra vår er. Det værste er at ingen av dem har fullført videregående, og lappen tok de i godt voksen alder... Dette er vist bare noe vi må leve med... Anonymkode: c3100...124
AnonymBruker Skrevet 2. august 2016 #3 Skrevet 2. august 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Mine søstre og jeg har også vokst opp med å høre fra vår bestemor hvor fantastiske våre søskenbarn er. Som barn var det sårende. Man følte at man aldri var bra nok. Nå bryr jeg meg ikke om det. Nå har faktisk min mor tatt over. Ene søstra mi og jeg er drit lei av å høre hvor fantastiske barna til søstra vår er. Det værste er at ingen av dem har fullført videregående, og lappen tok de i godt voksen alder... Dette er vist bare noe vi må leve med... Anonymkode: c3100...124 Veldig irriterende og sårende, synest jeg.. Anonymkode: 6bda8...07f
AnonymBruker Skrevet 2. august 2016 #4 Skrevet 2. august 2016 Dette er noe jeg kjenner igjen fra mange venninners, og egne, besteforeldre. Besteforeldre som elsker å prate positivt om andre. De gjør nesten garantert det motsatte når søskenbarna dine er på besøk - da er det deg og ditt som er tema. Jeg oppdaget dette sent. Er selv den som har levd livet "perfekt" (mann, barn, økonomi...), fikk likevel høre om mine søskenbarn hver gang jeg var på besøk. Ved et søskenbarntreff fikk jeg høre at når andre var der, var det jeg som ble trukket frem som idealet... Besøk besteforeldrene dine. Hev deg over det. Vri samtalen over på noe annet. Spør om deres liv og ungdom. Samtaletemaene begrenses når man blir eldre, og lever på barn/barnebarn. Du har ikke mange årene igjen med dem. Anonymkode: 36e5e...f22 2
AnonymBruker Skrevet 2. august 2016 #5 Skrevet 2. august 2016 53 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette er noe jeg kjenner igjen fra mange venninners, og egne, besteforeldre. Besteforeldre som elsker å prate positivt om andre. De gjør nesten garantert det motsatte når søskenbarna dine er på besøk - da er det deg og ditt som er tema. Jeg oppdaget dette sent. Er selv den som har levd livet "perfekt" (mann, barn, økonomi...), fikk likevel høre om mine søskenbarn hver gang jeg var på besøk. Ved et søskenbarntreff fikk jeg høre at når andre var der, var det jeg som ble trukket frem som idealet... Besøk besteforeldrene dine. Hev deg over det. Vri samtalen over på noe annet. Spør om deres liv og ungdom. Samtaletemaene begrenses når man blir eldre, og lever på barn/barnebarn. Du har ikke mange årene igjen med dem. Anonymkode: 36e5e...f22 Akkurat sånn var min bestemor og. Jeg og søsknene oppdaget det ganske tidlig og har ledd en del av hvor mye tid hun brukte på å fortelle ting vi allerede visste. Men det var jeg som gjorde min far oppmerksom på det, han hadde aldri reflektert over det, og jeg tror dessverre det har bidratt til en del vonde følelser mellom min onkel og ham. Hev deg over det, og skift samtaleemne Anonymkode: ee138...15c
AnonymBruker Skrevet 3. august 2016 #6 Skrevet 3. august 2016 Høres ut som tanten min! Hun bor vegg i vegg med besteforeldrene mine og jeg treffer henne ofte når jeg besøker dem. Hennes barn og barnebarn er guds gave til jorden! Det værste er at hun eier ikke selvinnsikt og vrir alt de gjør til noe positivt! Eksempler på galskapen: Min søster ble skilt = folk tåler ingen ting nå til dags. Hennes datter ble skilt = hun er så flink til å klare seg selv stakkar. Jeg hadde ulønnet permisjon for å være lengre hjemme med barna = jeg er en skam for kvinner verden over og kommer til å ende opp på gata når jeg blir gammel. Hennes datter gjør det samme = all forskning viser at barn blir rusmisbrukere av å begynne tidlig i bhg, det er rett og slett et overgrep. Vi kjøpet hus = Unge mennesker nå til dags har ingen respekt for penger og kommer så lett til det! Hennes datter kjøper hun = ja du vet.. vi måtte jo kausjonere å kjøpe møbler til dem til det nye huset til 6mill! De kan jo ikke bo i leilighet heller! Jeg jobber som hjelpepleier = har du ingen ambisjoner? Datter går kurs i soneterapi = inspirerende at folk følger drømmene sine. Kunne skrevet en hel roman med eksempler! Mitt råd er å lære seg å lukke ørene! Jeg prøver å kun svare ja og ha når hun setter i gang! Anonymkode: 7d266...067 4
AnonymBruker Skrevet 3. august 2016 #7 Skrevet 3. august 2016 Syns du, TS, virker like dømmende som dine besteforeldre. Selv er jeg nok mer lik dine søskenbarn, men legger meg ikke opp i hvordan andre oppdrar sine barn. Det burde ikke du gjøre heller. Istedenfor å irritere deg så er uttrykket "alle er forskjellige, men det er greit" en fin leveregel. Det kan du godt mine besteforeldrene dine på også, hver gang de tar opp temaet. Anonymkode: 0436d...434 3
AnonymBruker Skrevet 3. august 2016 #8 Skrevet 3. august 2016 Leste HI en gang til. Besteforeldrene dine virker ikke dømmende i det hele tatt. Det er kun du som er problemet. Ta deg sammen! Det kan fint hende at de forteller deg om dem fordi de kanskje treffes oftere? Du skriver jo selv at du ikke er der så mye. Anonymkode: 0436d...434 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå