Kompiser på besøk i Norge

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg sitter vel egentlig her og har egentlig nesten bestemt meg, men ønsker veldig gjerne tilbakemeldinger på hva dere hadde gjort i denne situasjonen. 

Da jeg var 17 fikk jeg meg en brevvenn fra New Zealand. Vi ble veldig gode venner og han var i en lenger periode min beste venn - spesielt da jeg gikk gjennom en tung depresjon. Jeg var etter noen år (20 år gammel)på tur med venninner og fikk satt av litt tid til å møte han. Var veldig hyggelig og det var vel litt følelser inne i bildet også (vi har ikke hatt sex om det skulle gjøre noe forskjell, men vi har kysset). Jeg dro tilbake og vi forble venner på grunn av avstand. Han fikk seg kjæreste og jeg har også hatt kjæreste som jeg nå bor med (3 år).  Jeg er forresten 25 år nå  

Vi har ikke hatt så mye kontakt siden, men har blitt en person som jeg har vært takknemlig for at jeg ble kjent med og som har hjulpet meg gjennom mye vondt.

Nå er han og et par andre kompiser på rundreise i Europa og akkurat nå for tiden i Norge. De blir her bare i noen få dager til før turen går videre og så tilbake til New Zealand.  Jeg vet ikke om jeg skal hilse på dem og vise dem litt rundt nå mens de for en gang skyld er i Norge. Tidligere har jeg alltid forhørt meg med kjæresten om det er greit at jeg møter kompiser, men har alltid fått nei (noe jeg i og for seg forstår) og har da respektert det. Dette har egentlig ført til at jeg har mistet mange venner siden jeg har flere kompiser enn venninner (usikker på om dette kan gi noe bilde av hvordan jeg er som person, men kan nevne at kjæresten jeg er med nå er min første kjæreste og eneste jeg har hatt sex med). Jeg tror kanskje jeg hadde syntes dette var lettere om det ikke hadde vært for at min kjæreste har flere jentevenner og at det bare er noe keg må respektere. 

Jeg tenker vel mest at det er best at jeg lar det være og ikke møter dem. Jeg hadde veldig gjerne spurt kjæresten om han ville blitt med, men han er i utlandet for øyeblikket. Jeg tenker også at kanskje jeg bare skal spørre om det går greit for han at jeg møter dem, men av erfaring så tror jeg det blir et nei.

Samtidig kjenner jeg på følelsen at om jeg ikke i hvert fall hilser på dem og sier hei så får jeg kanskje ikke sett dem på flere år eller aldri. 

Uff, vil ikke at det skal virke som at jeg er en dårlig person og ønsker ikke å gå bak ryggen på han heller, men jeg synes det er litt sårt å ikke kunne hilse eller vise dem litt rundt i byen når de først er her. Er det noen som har noen lignende erfaringer eller andre tanker rundt dette? Hva hadde dere gjort om dette var dere? 

Foreløpig har jeg vel egentlig bestemt meg for å droppe det og bare forklare rett ut at jeg ikke kan fordi jeg ikke vil såre kjæresten. Det er vel det som er det beste å gjøre? 

Anonymkode: cb0c8...2e0

[Whoops]

Altså... du trenger ikke å spørre kjæresten om det er greit at du møter en gammel venn som bor på andre siden av kloden når han er i norge noen dager. Du kan jo godt fortelle ham at du skal møte en gammel venn fra New Zealand og si at du gleder deg.

[applestories]

Hvorfor bestemmer kjæresten din hva du har lov til å gjøre?

Det hadde ærlig talt ikke falt meg inn å spørre en kjæreste om "lov" til å møte en gammel bekjent. Selvsagt hadde jeg fortalt det og bedt ham bli med. Det var akkurat det jeg gjorde da jeg skulle møte en jeg hadde "kjent" på nettet i flere år da han kom på besøk fra et annet land - og de ble nærmest bestevenner.

Skjønner at du ikke vil såre kjæresten din, men det høres ikke akkurat som at såret er den følelsen han ville vist.

[AnonymBruker]

Ts her. 

Det er vel sant det dere sier. Kjæresten er vel kanskje litt sjalu av seg og er ganske beskyttende siden jeg får en del oppmerksomhet (men som ikke er ønsket fra min side). Og jeg er vel litt sånn at jeg ikke ønsker å gjøre noe kjæresten ikke hadde lik

Men tusen takk for svar så langt:) det setter jeg stor pris på! Tror kanskje jeg skal gjøre som dere sier. Istedenfor å spørre om lov så skal jeg si ifra at jeg skal møte noen venner som er på rundreise i Norge og at jeg gleder meg.

Anonymkode: cb0c8...2e0

[Fionnuala]

Støtter at du bare skal møte de, uten å være avhengig av kjærestens godkjennelse. Du har jo ikke andre intensjoner enn å møte en gammel bekjent, og skal forholdet vare så må dere jo kunne stole på hverandre. Hvis ikke kjæresten din godtar dette så har han mye å jobbe med seg selv med. 

[The Kitten]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg sitter vel egentlig her og har egentlig nesten bestemt meg, men ønsker veldig gjerne tilbakemeldinger på hva dere hadde gjort i denne situasjonen. 

Da jeg var 17 fikk jeg meg en brevvenn fra New Zealand. Vi ble veldig gode venner og han var i en lenger periode min beste venn - spesielt da jeg gikk gjennom en tung depresjon. Jeg var etter noen år (20 år gammel)på tur med venninner og fikk satt av litt tid til å møte han. Var veldig hyggelig og det var vel litt følelser inne i bildet også (vi har ikke hatt sex om det skulle gjøre noe forskjell, men vi har kysset). Jeg dro tilbake og vi forble venner på grunn av avstand. Han fikk seg kjæreste og jeg har også hatt kjæreste som jeg nå bor med (3 år).  Jeg er forresten 25 år nå  

Vi har ikke hatt så mye kontakt siden, men har blitt en person som jeg har vært takknemlig for at jeg ble kjent med og som har hjulpet meg gjennom mye vondt.

Nå er han og et par andre kompiser på rundreise i Europa og akkurat nå for tiden i Norge. De blir her bare i noen få dager til før turen går videre og så tilbake til New Zealand.  Jeg vet ikke om jeg skal hilse på dem og vise dem litt rundt nå mens de for en gang skyld er i Norge. Tidligere har jeg alltid forhørt meg med kjæresten om det er greit at jeg møter kompiser, men har alltid fått nei (noe jeg i og for seg forstår) og har da respektert det. Dette har egentlig ført til at jeg har mistet mange venner siden jeg har flere kompiser enn venninner (usikker på om dette kan gi noe bilde av hvordan jeg er som person, men kan nevne at kjæresten jeg er med nå er min første kjæreste og eneste jeg har hatt sex med). Jeg tror kanskje jeg hadde syntes dette var lettere om det ikke hadde vært for at min kjæreste har flere jentevenner og at det bare er noe keg må respektere. 

Jeg tenker vel mest at det er best at jeg lar det være og ikke møter dem. Jeg hadde veldig gjerne spurt kjæresten om han ville blitt med, men han er i utlandet for øyeblikket. Jeg tenker også at kanskje jeg bare skal spørre om det går greit for han at jeg møter dem, men av erfaring så tror jeg det blir et nei.

Samtidig kjenner jeg på følelsen at om jeg ikke i hvert fall hilser på dem og sier hei så får jeg kanskje ikke sett dem på flere år eller aldri. 

Uff, vil ikke at det skal virke som at jeg er en dårlig person og ønsker ikke å gå bak ryggen på han heller, men jeg synes det er litt sårt å ikke kunne hilse eller vise dem litt rundt i byen når de først er her. Er det noen som har noen lignende erfaringer eller andre tanker rundt dette? Hva hadde dere gjort om dette var dere? 

Foreløpig har jeg vel egentlig bestemt meg for å droppe det og bare forklare rett ut at jeg ikke kan fordi jeg ikke vil såre kjæresten. Det er vel det som er det beste å gjøre? 

Anonymkode: cb0c8...2e0

Jeg vet det ikke var det du lurte på, men du må forstå at det uthevete skurrer. Du får ikke lov til å treffe kompiser, men du må bare akspetere at han har mange jentevenner? 

 

Hvis jeg var deg ville jeg dratt og møtt disse folkene. Du trenger ikke engang å si det til kjæresten din, og du trenger i hvert fall ikke spørre ham om det er greit for ham. 

[AnonymBruker]

Du virker jo helt undertrykt som lar kjæresten nekte degl å møte kompiser, samtidig som han selv møter jentevenner. Våkn opp!

Anonymkode: ae77e...bd1

[Gjest Vil ikke]

Her hadde jeg ikke en gang spurt kjæresten. Bare sagt at jeg skal treffe noen fra New Zealand som er i Norge og som jeg har kjent i mange år. Om jeg hadde vært vennen fra New Zealand og du ikke hadde gjort noe forsøk på å treffes/gi meg tips/overnatte hos når jeg først var i Norge så hadde jeg blitt så skuffet at det vennskapet hadde jeg ansett som over. 

Du lar kjæresten styre livet ditt. Du har allerede gitt avkall på venner pga ham. Du gir avkall på mennesker som betyr noe i livet ditt pga han. Det er en skummel vei du er inne på. 

[AnonymBruker]

1) Slå opp med den sjalu og kontrollerende tullingen du er sammen med.

2) Treff folka fra NZ og ha en fin dag.

3) Lev det glade singelliv med jobb/skole, turer/reiser, trening, hobbyer, venner, fest/flørt. Lær deg selv å kjenne!

4) Om det dukker opp en HYGGELIG fyr om noen mnd/år, vær åpen for ny kjæreste. Men ikke bli sammen med noen som gjør livet ditt dårligere, bare for å ha noen å være sammen med!

Anonymkode: c027b...6a2