AnonymBruker Skrevet 2. august 2016 #1 Skrevet 2. august 2016 Jeg og samboer bor i en annen by enn mine foreldre, noe som gjør at vi ikke møtes så ofte som jeg ønsker. Vi har vært sammen i fem år og har det veldig bra sammen. Vi har vært på ferie sammen i 1 uke nå (mamma, pappa, min samboer og jeg), og jeg var litt stresset på forhånd- jeg ønsker bare at alle skal like hverandre og komme godt overens. Ferien var hyggelig, men jeg merker godt at samboer og foreldrene mine synes det er utfordrende og ha en ordentlig samtale sammen. Ja, de er veldig ulike hvor mamma og pappa snakker mest om vær og vind for å holde samtalen i gang, mens min samboer synes det er vanskelig å hele tiden snakke om "været". Foreldrene mine spør lite om hans personlige ting om feks jobb, fritid m.m. noe som kanskje gjør at det er vanskelig for min samboer og åpne opp. Min samboer er heller ikke av den mest utadvendte typen, og når de er sammen må jeg som sitter midt i mellom dra i gang temaene. Jeg synes det er så vanskelig for jeg er så glad i både foreldrene mine og samboeren min, men jeg synes det er sårt at de kjenner hverandre så dårlig, spesielt etter så mange år. Ja, det blir for sjeldent at vi alle sammen møtes, men alikevel har de sjansen til å oppdatere seg når de først møtes (noe jeg opplever at ingen av de gjør). Jeg tror samboeren min ønsker at foreldrene mine skal ta mer initiativ og være nysgjerrig på han, mens jeg tror foreldrene mine ønsker at samboeren min var enda mer åpen og jovial. Jeg er redd for at mamma og pappa synes mannen jeg har valgt er kjedelig og vanskelig å prate med. Jeg synes også at det er trist at min samboer synes det er vanskelig å bli kjent med mine foreldre. Jeg skjønner både foreldrene mine og samboeren veldig godt, alle har jo positive og negative sider. Jeg ønsker bare at de skal se hverandres positive sider og være avslappet når de først møtes. Jeg opplever det motsatte. Anonymkode: d0c4a...25f
Sølvi88 Skrevet 2. august 2016 #2 Skrevet 2. august 2016 Sånn har jeg det og, det er vanskelig og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det.. Desverre Skrik ut hvis du finner noe som funker!
AnonymBruker Skrevet 2. august 2016 #3 Skrevet 2. august 2016 Jeg har det på samme måte, vi har vært sammen i 4 år og det virker som det bare blir værre i stedenfor bedre... Anonymkode: cd1b3...16e
Gjest Sly Skrevet 2. august 2016 #4 Skrevet 2. august 2016 Man kan ikke tvinge fram kjemi mellom mennesker, men det blir helt sikkert bedre med tiden. Når dere får flere store opplevelser sammen og ikke minst hvis dere får barn, så vil foreldrene dine sikkert bli mer knyttet til ham og de vil ha mer å snakke om. Om de ikke får det helt store, nære forholdet så kan de sikkert omgås og ha det hyggelig allikevel. Du får bare gi det tid.
Sirah Skrevet 2. august 2016 #5 Skrevet 2. august 2016 Sånn er det bare noen ganger dessverre. Man har mennesker man kan skravle med i timesvis uten å gå tom for temaer, og mennesker man må kjempe for å holde samtalen igang. Det betyr ikke at menneskene nødvendigvis ikke liker hverandre, man har bare ikke den kjemien. Stort sett går det seg til etterhvert 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå