Forelskelsen og usikkerheten

[AnonymBruker]

Jeg er voksen, har to barn og har vært singel i ett års tid. For knappe måned siden møter jeg en fantastisk mann som bor et stykke unna meg.

Vi snakker ofte på meldinger, telefon og Skyper hver dag. Altså ganske intenst men likevel har han gitt klare tegn på at dette er det han vil og at det ikke er for mye for ham. Han er kjempeflink til å komme og besøke meg og tilbringe tid sammen med ham, så det er ingen grunn til at jeg skal føle meg usikker, egentlig.

Likevel føler jeg meg som en usikker fjortis og det plager meg. Er ganske oppgitt over meg selv egentlig. Vi hadde en samtale tidligere i dag der jeg følte at samtalen går trått og hans entusiasme over å komme til meg var lunken. Det hørtes ut som en plikt han måtte få unna selv om det ikke var mitt forslag at han skulle komme. Han foreslo det selv i går.

Noe med tonen i stemmen hans satte meg ut og nå sitter jeg her og føler meg som patetisk nyforelsket unge. I tillegg har det nå gått flere timer siden vi snakket sammen og det har ikke kommet en melding. For ikke mange dager siden, klarte vi knapt å holde fingrene unna mobiltelefonen. Ja, vi er nok i en fase der vi har gitt hverandre mange bekreftelser og det et på tide å senke skuldrene litt og nyte at den andre ER der, men jeg klarer det ikke. Hva er det som går av meg?? Jeg sitter nå klar for skyllebøtte av typen ''ta deg nå sammen!''

Og bare til info: jeg maser ikke, har ikke skrevet noe og lurte på hvorfor han er sånn og har overhodet ikke tenkt å gjøre det heller. Denne usikkerheten er kun MIN og han skal ikke få vite om det. Stakkars, blir vel bare vettskremt i så fall. Så det er ikke et alternativ.

Jeg lurer bare på om det er flere som føler det sånn under nyforelskelsen selv om de er voksne.

Herergud...dette er flaut!

Anonymkode: 0803f...d9c

[AnonymBruker]

Er visst alene om dette jeg

Anonymkode: 0803f...d9c

[AnonymBruker]

Tror det er vanlig altså, man justerer seg etter hverandre ettersom tiden går men det er litt sårt hvis man oppfatter det som at den andre ikke er like glad i en lenger. Som sikkert ikke er tilfellet her, men kanskje partneren din bare har mye å tenke på for tiden.

Anonymkode: e37ca...951

[AnonymBruker]

ja jeg må bare roe tankene. Det er sikkert ikke noe galt, men jeg overanalyserer fordi tonen i dag er litt annen og det må da være lov å ikke være på samme sted mentalt hele tiden.

Jeg vet dette er fryktelig tåpelig og det handler nok om en usikkerhet jeg ikke helt forstår hvor kommer fra, så den må jeg jobbe med. Hadde vært lettere om flere slet med overanalysering kjenner jeg

 

TS

Anonymkode: 0803f...d9c

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja jeg må bare roe tankene. Det er sikkert ikke noe galt, men jeg overanalyserer fordi tonen i dag er litt annen og det må da være lov å ikke være på samme sted mentalt hele tiden.

Jeg vet dette er fryktelig tåpelig og det handler nok om en usikkerhet jeg ikke helt forstår hvor kommer fra, så den må jeg jobbe med. Hadde vært lettere om flere slet med overanalysering kjenner jeg

 

TS

Anonymkode: 0803f...d9c

Kanskje i stedet for å sitte å gruble så burde du gjøre noe fysisk aktivitet av noe slag, for å flytte fokus? Det hjelper ofte for meg hvertfall. 

Anonymkode: e37ca...951

[AnonymBruker]

Takk Problemet er når jeg er på jobb, at fokuset blir litt forskjøvet. Kanskje det som irriterer mest. Ellers er jeg flink til å både være sosial og trene når vi ikke er sammen. Dette er avstandsforhold, så det blir tøft å tolke meldinger til tider...

TS

Anonymkode: 0803f...d9c

[AnonymBruker]

Avstandsforhold er veldig tøft, en må nesten bare satse hvis kjemien er der.

Anonymkode: e4590...b54

[AnonymBruker]

Jepp, det gjør vi. Men nå skjønner jeg grunnen til at han har vært fraværende. Han skulle kjøpe seg noe, men det ble ikke noe av og nå er han litt nede. Han hadde gledet seg til dette en god stund. Klart jeg tenker mitt om det og lurer på hvor langt ned i kjelleren han vil gå fordi han ikke får den tingen. Er han bortskjemt og vant til å få det som han vil? Blir grinete hvis det ikke går hans vei? Stiller litt kritiske spørsmål til meg selv akkurat nå og tar ett steg tilbake for å se hvordan han takler det når vi sees.

TS

Anonymkode: 0803f...d9c

[AnonymBruker]

Kanskje du ikke skal prøve å tolke så mye rett og slett? Prøve å stoppe deg selv fra å finne skjulte meninger o.l. prøve å bli mer bevisst når de tankene kommer.

Anonymkode: e37ca...951

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du ikke skal prøve å tolke så mye rett og slett? Prøve å stoppe deg selv fra å finne skjulte meninger o.l. prøve å bli mer bevisst når de tankene kommer.

Anonymkode: e37ca...951

Jeg har blitt veldig flink til å slå av tankene når jeg skal sove. Nekter meg selv at de kommer snikende innpå og rett og slett ''tømme hjernen helt''. Litt sånn '' det jeg ikke kan gjøre noe med nå, må bare ligge''

Utfordringen ligger i dagligdagse ting som blir sagt og gjort, som jeg tar meg selv i å overanalysere og det er intet annet enn selvdestruktivt!

 

TS

 

Anonymkode: 0803f...d9c

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt veldig flink til å slå av tankene når jeg skal sove. Nekter meg selv at de kommer snikende innpå og rett og slett ''tømme hjernen helt''. Litt sånn '' det jeg ikke kan gjøre noe med nå, må bare ligge''

Utfordringen ligger i dagligdagse ting som blir sagt og gjort, som jeg tar meg selv i å overanalysere og det er intet annet enn selvdestruktivt!

 

TS

 

Anonymkode: 0803f...d9c

M-m skulle fantes en av-knapp.

Anonymkode: e37ca...951

[AnonymBruker]

Åh kan du ikke si fra om du finner den? Blir gal til tider!

 

TS

Anonymkode: 0803f...d9c

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik. Er 27 år, og er like nervøs, forelska og usikker som jeg var da jeg gikk på ungdomsskolen  huff...

Anonymkode: 9d473...9f8