Flytte for å få seg jobb på et sted man ikke ønsker å bo

[AnonymBruker]

Bør man flytte på et sted man ikke ønsker å bo for å mer jobberfaring? Jeg sikter også til her steder der det ikke bor folk, sånn type 5000 personer som bor der.  Jeg vet det finnes en del mennesker der ute hvor jobben er det eneste de bryr seg om i livet. Personlig er jeg den sorten som ser på jobb som en inntektskilde og noe å bruke 1/3 av døgnet sitt på. Jeg jobber for å leve. Jeg lever ikke for å jobbe. Jeg klarer aldri å se for meg en situasjon der jobben er det som betyr mest for meg, derfor er jeg også skeptisk til å flytte til steder der det sannsynlig at det eneste man får av å tilbringe tid der er mer jobberfaring. 

Anonymkode: 6d8b9...b75

[Stum481]

Så som arbeidsmarkedet er nå om dagen så hadde jeg gjort det. Jeg flyttet utenlands et sted jeg ikke ønsket å bo fordi jeg fikk ikke jobb der jeg bodde. Jeg var på 3-4 arbeidsintervjuer i uken og dro landet rundt på arbeidsintervjuer. Jeg hadde ikke erfaring, men var nyutdannet. Jeg utøket mitt søkeområde og da rullet tilbudene inn. Jeg bor fremdeles stedet jeg ikke ønsket å bo og trives svært godt her idag som nygift med ei mann fra området og som nybaket tvillingmor. Gi det en sjanse. Man vet aldri hva framtiden har å gi. Nå stiller jeg i tillegg svært godt på arbeidsmarkedet enn hva jeg gjorde for 3 år siden.

Lykke til  

Endret 1. august 2016 av Stum481

[AnonymBruker]

Ja, det synes jeg man bør. Spesielt om det ikke er andre ting som holder en tilbake som barn, sykebehandling etc.

Kanskje du til og med vil bli glad i plassen på sikt

 

Anonymkode: 9ab6e...1e8

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til en kommune med ca 500 innbyggere, langt nord. Møtte en drøss av andre fra de store byene som var der Pga at det var lett å få jobb. Jeg jobbet der i ett år, så var det lettere å få jobb i byen etterpå. Anbefales, dersom man har tid til å bruke et år av livet på en slik erfaring.

Anonymkode: c19b2...8ca

[AnonymBruker]

Bodde et år i Finnmark  (ikke en av de minste kommunene) da jeg var nyutdannet. Hadde ingen forventninger, men det ble et fantastisk år. Møtte masse flotte folk, fikk et godt utgangspunkt for neste jobben, kom i god form, så masse flott natur og har ikke angret et sekund. 

Anonymkode: e5d25...4a3

[Rosalie]

Dersom alternativet er ingen jobb, så ja. Naturligvis. Å flytte for et år eller to for å få seg relevant arbeidserfaring er jo ikke å gi opp livet, men å skaffe seg bedre forutsetning for fremtiden.

[AnonymBruker]

18 timer siden, Stum481 skrev:

Så som arbeidsmarkedet er nå om dagen så hadde jeg gjort det. Jeg flyttet utenlands et sted jeg ikke ønsket å bo fordi jeg fikk ikke jobb der jeg bodde. Jeg var på 3-4 arbeidsintervjuer i uken og dro landet rundt på arbeidsintervjuer. Jeg hadde ikke erfaring, men var nyutdannet. Jeg utøket mitt søkeområde og da rullet tilbudene inn. Jeg bor fremdeles stedet jeg ikke ønsket å bo og trives svært godt her idag som nygift med ei mann fra området og som nybaket tvillingmor. Gi det en sjanse. Man vet aldri hva framtiden har å gi. Nå stiller jeg i tillegg svært godt på arbeidsmarkedet enn hva jeg gjorde for 3 år siden.

Lykke til  

TS her. Jeg har ca. 1 års relevant erfaring nå.

 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det synes jeg man bør. Spesielt om det ikke er andre ting som holder en tilbake som barn, sykebehandling etc.

Kanskje du til og med vil bli glad i plassen på sikt

 

Anonymkode: 9ab6e...1e8

Joda, det kan hende jeg liker stedet jeg flytter til. Det eneste som holder meg igjen er redselen for å oppleve at man blir sittende alene for seg selv. Det har skjedd en gang før der jeg oppholdte meg på et lite sted i ett år.

 

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet til en kommune med ca 500 innbyggere, langt nord. Møtte en drøss av andre fra de store byene som var der Pga at det var lett å få jobb. Jeg jobbet der i ett år, så var det lettere å få jobb i byen etterpå. Anbefales, dersom man har tid til å bruke et år av livet på en slik erfaring.

Anonymkode: c19b2...8ca

Men var dette en fast jobb du hadde fått eller var det ett vikariat på ett år?

 

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bodde et år i Finnmark  (ikke en av de minste kommunene) da jeg var nyutdannet. Hadde ingen forventninger, men det ble et fantastisk år. Møtte masse flotte folk, fikk et godt utgangspunkt for neste jobben, kom i god form, så masse flott natur og har ikke angret et sekund. 

Anonymkode: e5d25...4a3

Var dette ett vikariat på ett år?

 

14 timer siden, Rosalie skrev:

Dersom alternativet er ingen jobb, så ja. Naturligvis. Å flytte for et år eller to for å få seg relevant arbeidserfaring er jo ikke å gi opp livet, men å skaffe seg bedre forutsetning for fremtiden.

Den ser jeg. Siden jeg har noe erfaring fra før av, har jeg sett at det ikke er umulig å få jobb i de større byene. Har vært på flere jobbintervjuer. Jeg ser liksom ikke for meg at jeg blir værende lengre enn ett år på et lite sted.

Anonymkode: 6d8b9...b75

[Daria]

Jeg har gjort det. Flyttet fra Oslo, hvor jeg er født og oppvokst, til en liten vestlandskommune jeg ikke hadde noe forhold til og ikke kjente noen, fordi jeg var arbeidsledig og de kunne tilby en relevant jobb. Skal ikke påstå at det var den beste tiden i mitt liv, men jeg fikk masse viktig jobberfaring som gjorde det lettere å få jobb etterpå (jeg ble der i nesten to år) - samt en god dose livserfaring, som også er greit å ha med seg.

Hvis alternativet er å ikke ha jobb, synes jeg ikke det er noe å lure på. I verste fall er det jo bare å flytte på seg igjen.   

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men var dette en fast jobb du hadde fått eller var det ett vikariat på ett år?

 

Anonymkode: 6d8b9...b75

For min del var det en fast jobb. Men i den lille kommunen er de vant til at folk blir ett år eller to, og så flytter sørover. Jeg tenkte at jeg skulle prøve, og bli så lenge jeg orket. Det ble ett år, det var nok. Men det var gull verdt på CV og for erfaring og opplevelser i livet. Det var kjekt at det var så mange andre i min situasjon der. Mye lettere å bli kjent med de andre som hadde flyttet dit for å få seg jobb, enn de fastboende.

Anonymkode: c19b2...8ca

[AnonymBruker]

Jeg har flyttet flere ganger pga jobb, men var totalt ulykkelig. Nå er jeg tilbake i byen jeg vil bo, med en jobb som ikke har noe med utdannelsen min å gjøre, men er lykkeligere nå. 

Anonymkode: 06789...152

[OppNedPåAlt]

Flyttet til en bygd med 1500 innbyggere for jobb. Er et ett års prosjekt. Må nok flytte til en ny bygd etter endt prosjekt, men heller det enn arbeidsledig. 

[AnonymBruker]

Ja det ville jeg gjort, hvis det ikke var barn med i bildet og slikt... Arbeidsledighet er værre...

Anonymkode: c6a09...f67

[Apple45]

Hadde jeg vært alene (uten mann og barn), hadde jeg glatt flyttet. Men da i rekkefølgen 1. Få jobb og 2. Flytt. Ikke omvendt. Om kveldene kan man lese, trene, studere deltid o.l. Hadde klart det 1-2 års tid for erfaringens skyld 🙃

[AnonymBruker]

Hvis du ikke får jobb der du er. Så er jo eneste alternativet å flytte. Da kan du opparbeide deg en god CV med jobberfaring. Da stiller du sterkere i fremtiden og kan lettere søke på jobber der du vil bo. 

Så dette er slik veldig mange må igjennom i det første tiåret når man skaetablere seg. Veldig få som går ett i fra skole og ut i drømmejobben der de vil bo. Det er sjelden. 

Anonymkode: b37f7...047

[AnonymBruker]

Du spurte om jeg hadde ett års vikariat (i Finnmark), men det var en fast stilling. Hadde egentlig ingen plan for hvor lenge jeg skulle bli, men fikk plutselig et voldsomt behov for å flytte hjem parallelt med at det dukket opp en spennende stilling i hjembyen . Så da ble det med det ene året selv om jeg trivdes ekstremt godt  (og hadde møtt en mann som kunne blitt noe mer om jeg ikke dro).

Anonymkode: e5d25...4a3

[Cata]

Jeg gjorde det. Da jeg var ferdig utdannet så var det jobbtørke i mitt fagfelt så da det dukket opp en fast jobb "måtte" jeg bare ta den når jeg nå en gang fikk den. (Jeg er ikke så innmari lett flyttbar yrkesmessig.) Jeg bor her enda og det er over 15 år siden jeg flyttet hit. 

På en måte har det å flytte hit "ødelagt" mye av det som kunne vært livet mitt - tror jeg. Det viste seg nemlig å være ekstremt vanskelig å få venner her. Først nå de siste par årene har jeg gjennom fritidsaktivitet fått et slags miljø å høre til i utenom jobb, men "venner" har jeg ikke. 

Men siden valget mitt sto mellom å gå ut i arbeidsledighet eller å flytte hit, har jeg aldri direkte angret. Jeg ville gjort det samme om igjen om jeg hadde kommet i den situasjonen en gang til . 

(Og for den som lurer på hvorfor jeg ikke for lengst har stukket av så er svaret: jobb. Som nevnt er det ikke så veldig mange jobber innen mitt fagfelt, spesielt ikke på steder der jeg virkelig kunne tenke meg å bo. Mange er enda "verre" enn dette her.) 

[Lille-pus]

Den 1. august 2016 at 16.12, AnonymBruker skrev:

Bør man flytte på et sted man ikke ønsker å bo for å mer jobberfaring? Jeg sikter også til her steder der det ikke bor folk, sånn type 5000 personer som bor der.  Jeg vet det finnes en del mennesker der ute hvor jobben er det eneste de bryr seg om i livet. Personlig er jeg den sorten som ser på jobb som en inntektskilde og noe å bruke 1/3 av døgnet sitt på. Jeg jobber for å leve. Jeg lever ikke for å jobbe. Jeg klarer aldri å se for meg en situasjon der jobben er det som betyr mest for meg, derfor er jeg også skeptisk til å flytte til steder der det sannsynlig at det eneste man får av å tilbringe tid der er mer jobberfaring. 

Anonymkode: 6d8b9...b75

Hvis du søker jobb på et sted du er aldeles sikker på at du absolutt ikke vil bo, så må du spørre deg selv hvorfor du faktisk søkte på jobben.

Å flytte til et sted man aldri har bodd før, for å starte i en jobb man har vært flink/heldig nok til å få kan være spennende.

Mitt råd er at du tar sjansen, flytter og får erfaringer, opparbeider kompetanse og etter et års tid kjenner på om det faktisk er så forferdelig som du trodde før du flyttet.

I dag kommer ikke jobbene for å finne deg, du må finne dem og være villig til å ofre noe for å få erfaringene og kompetansen.

[Gjest Snuppi]

Det er bedre å ha en jobb å få arbeidserfaring enn å gå på NAV. Jeg skjønner godt skepsisen og bekymringene dine, men å gå arbeidsledig fører også til mange bekymringer. Jo lenger du går ledig, jo vanskeligere vil det bli å få jobb. For ikke snakke om økonomien som får seg en nedtur da trygden ikke er all verden. Hva velger du? 

Jeg har flyttet grunnet jobb til et sted som jeg aldri i verden kunne flyttet til frivillig,.... men etter snart 3 år er jeg fremdeles på samme sted.  

[AnonymBruker]

Har også flyttet til et sted uten kjente, fra vestlandet til østlandet. Har gjort det både for skole og jobb.

Aldri angret! Verdifull erfaring både jobbmessig og personlig.

Flytta så nordover for jobb, hvor jeg kjente noen fra før. Totalt sett så er min erfaring at hvor man bor faktisk ikke trenger å ha så mye å si. Det er hverdager det er mest av, og de går jo sin vante gang uansett. Venner får man via jobb og fritidsaktiviteter og hobbyer. Alle steder har sine tilbud. Også har vi jo den norske naturen, den er jo gratis og flittig brukt spesielt på slike småsteder.

 

Flytt du TS. Les deg opp på stedet og bli kjent

Anonymkode: 9ab6e...1e8

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til en bygd på snaue 500 innbyggere. Det var mitt verste tap. Det er fordi jeg har duste deo på meg og dun snill. Har du bein I nesa flytt! 

Anonymkode: 0083c...819