Hva er det med dere hundeeiere???

[Gullhår]

 

Mycket bra!!   Trodde en stund jeg var alene om å snakke hundens sak her...

Skjønner ikke at du sier dette. I tråden "hunder og biting", har du jo sagt akkurat det samme som det jeg og andre sier.

Du stoler på hunden din, men kan ikke garantere at den ikke vil bite i en presset situasjon.

Her tror jeg det er misforståelser ute å går...

[Gjest miau]

Eir skrev:  

Gullhår skrev:  

Man skal aldri stole blindt på sin søte, snille, lille hund.  

Man vet aldri når instinktet setter inn og den gjør noe galt.  

Jeg skjønner ikke helt sammenhengen her. Man kan da stole 100% på noen, og allikevel ta høyde for at de vil forsvare seg i en presset situasjon? Jeg stoler 100% på at samboeren min aldri ville slått noen. Men dersom jeg, eller noen andre plutselig skulle klint til han med en stump gjenstand tar jeg det også som en selvfølge at han om nødvendig ville brukt makt for å stoppe vedkommende. Samme saken blir det med hunden min.  

En hundeier som ikke tør å stole på hunden sin har tydeligvis ikke gitt den en god og trygg nok oppdragelse. (Overtar man hunder som har blitt mishandlet blri det selvsagt noe helt annet.)

Mycket bra!!  Trodde en stund jeg var alene om å snakke hundens sak her...

enig med dere

[Gjest Revenka]

Men dere, diskusjonen var jo om hvordan hundeeiere oppfører seg og ikke tar hensyn. Hva har dette med saken å gjøre? Mener dere at siden man ikke kan stole 100% på hunden så må den ligge i bur når man har besøk? hehe.. bare lurer på hvorfor dere kom inn på dette jeg!

Jeg stoler på hunden min, men vet også at det er klart han kan bite hvis han kommer ut for en presset situasjon, men det vil vel alle hunder gjøre (de fleste iallefall...)

[Gjest Anonymous]

Jeg har alltid vært redd hunder, men nesten alle jeg besøkte som hadde hund kom med det berømmelige utsagnet :"Ikke MIN hund! Den er såååååååå snill!" og lot den gå fritt.

Skal si at pipa fikk en annen lyd da jeg plutselig ble bitt kraftig i låret som 8-9 åring av en av disse "snille" hundene. Og til dere som tror at jeg provoserte den, kan jeg si at jeg som oftest satt innerst i sofaen med beina oppunder meg for at hundene ikke skulle kunne være nær meg, men akkurat denne gangen måtte jeg på do, og gikk stille og fredelig bort til badet da hunden kom løpende fra bak meg og tok et jafs av beinet mitt.

Uansett om dere mener at deres egen hund aldri ville gjort det, synes jeg at dere skal respektere andres frykt. Er det virkelig så vanskelig å ha hunden i et annet rom mens dere har gjester?

[Gjest Ninakanin]

Jeg skjønner ikke helt sammenhengen her. Man kan da stole 100% på noen, og allikevel ta høyde for at de vil forsvare seg i en presset situasjon? Jeg stoler 100% på at samboeren min aldri ville slått noen. Men dersom jeg, eller noen andre plutselig skulle klint til han med en stump gjenstand tar jeg det også som en selvfølge at han om nødvendig ville brukt makt for å stoppe vedkommende. Samme saken blir det med hunden min.

En hundeier som ikke tør å stole på hunden sin har tydeligvis ikke gitt den en god og trygg nok oppdragelse. (Overtar man hunder som har blitt mishandlet blri det selvsagt noe helt annet.)

Enig!

Og når det gjelder latteren min, gullhår, må jeg nok innrømme at den ikke satt så dypt

[Elle Melle]

En del hunder (vi hadde en slik en gang) blir helt annerledes i nærheten av mennesker som er redde.

Denne hunden ble alltid mer eller mindre hysterisk når den sto i bånd ute og den redde naboen kom hjem. Av en eller annen grunn var det visst fryktelig provoserende at hun var redd.

Så det er ikke sikkert at en ellers snill hund reagerer likt på en vettskremt person som på en som ikke er redd.

Det kan jo være en grei ting å tenke på hvis man får besøk av en som ikke er overvettes begeistret for koseklumpen...

(Vi var selvfølgelig godt klar over at denne hunden var svært territorial og aggresiv, det kom ikke som noen overraskelse. Den inngjærede hagen var "hennes", og det var ikke smart å gå innenfor porten hvis du var en fremmed. Da ble du knasket i rumpen. Et typisk eksempel på en dårlig oppdradd hund!

Men hun var ikke lumsk, og hun var ikke en fredelig hund som plutselig angrep. Hvis man ikke skjønte på forhånd at hun var sint, da måtte man være både blind og døv.)