Drittsekken Skrevet 29. juli 2016 #1 Skrevet 29. juli 2016 Jeg er oppvokst i et kristent radikalt hjem og ble som barn utsatt for både fysisk og psykisk vold fra mine foreldre. Mine lærere på grunnskolen har alltid sett at det har vært noe som har plaget meg, og har alltid spurt meg om hva som plaget meg. Men jeg har blitt opplært fra mitt hjem om å ikke si noe. Folk i bygda har alltid hvist om hva som foregikk innenfor husets fire vegger, men ingen har gjort noe spesielt. Bortsett fra 2 beskymringsmeldinger som ble sendt til barnevern. Men vi ble ganske tidlig sjekket ut dra saken etter at min far som er iskald og veldig flink til å snakke for seg lurte barnevernet trill rundt! Nå er jeg 26 år gammel, har brytet kontakten med hele min familie og slekt. Jeg sliter litt psykisk idag med egen selvtillit, tillit til andre mennsker og blir veldig fort nervøs, redd og er lettskremt. Jeg har selv blitt far til 2 vakre barn og fatter ikke hvordan foreldre kan være så onde mot sine egne barn! Nå sitter jeg her å tenker på om jeg skal anmeldte mine foreldre for vold, men vet ikke om det er vits i siden det skjedde for mange år siden? 1
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2016 #2 Skrevet 29. juli 2016 Kom deg videre i livet. Hva tror du anmeldelse fører til eller blir gjort med i dag? Det er foreldet og blir henlagt. Anonymkode: 9847f...d5e
Gjest Bossa Nova Skrevet 29. juli 2016 #3 Skrevet 29. juli 2016 Før du eventuelt anmelder, vil jeg råde deg til å forsikre deg om at du har støtte fra flere personer. Du må ikke stå alene i dette. Jeg er egentlig for at en anmelder familievold. Det er bra at dette emnet ikke dysses ned. Men vær sikker på at du har energi og kapasitet. Denne prosessen vil i så fall ta tid. Det er kanskje best om du har fått bearbeidet traumene hos psykolog først. Du kan lese mer om lov om foreldelse her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1979-05-18-18 Du kan også søke på gratis rettshjelp for å få litt veiledning. Sikkert ikke noe inngående hjelp, men en start ihvertfall.
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2016 #4 Skrevet 29. juli 2016 Trist å høre om oppveksten din. Sånt setter dype spor langt inn i voksenlivet, og former deg til den du er i dag på godt og vondt. Det jeg lurer på er hva du ønsker å oppnå med en politianmeldelse? Ønsker du å straffe dem? Ønsker du å ta tilbake en viss form for kontroll? Vil du gjøre det for å få "closure" og kunne gå videre med viten om at du har gjort det du kan? Har selv vært gjennom lignende, og for å gjøre historien kort endte det til slutt med anmeldelse der "ord mot ord" ble resultatet. Min motivasjon var å få familien til å forstå det gale de hadde gjort mot meg (og mine søsken), men til ingen nytte dessverre. Min far blånektet for alt. Det var meg det var noe galt med. Jeg brøt kontakten med foreldrene, og ble direkte svartmalt av dem overfor slekt og venner etterpå. Følte jeg mistet alt, inkludert meg selv, og slet lenge etterpå psykisk og fysisk. Jeg er i utgangspunktet for anmeldelse når det skjer noe urett, og i dette tilfellet må du selv vurdere om du ønsker den belastningen det medfører ved å rippe opp vonde ting og hva du egentlig ønsker å få ut av det. For det kan hende at resultatet ikke vil bli som du vil, og du vil kanskje sitte igjen med enda vondere følelser. Og hvis vi tenker på en annen side: Hvis foreldrene dine fikk straffen sin og ble dømt for vold, ville du følt deg bedre da? Jeg tenker det viktigste nå er å bruke energien din på ditt liv - konsentrer deg om deg og dine barn. Jobb heller med deg selv for at du skal ha det bra - du er voksen nå og kan/vet bedre enn dine foreldre. Du har allerede brutt kontakten med hele familien din. Det er i seg selv en styrke! Det viser handlekraft og gir klar tilbakemelding til dine at det de gjorde mot deg var feil og helt uakseptabelt. Det er tøft å stå alene uten familien, men det bygger karakter. Den beste "hevnen" overfor dine foreldre er faktisk å leve et godt liv i tråd med den du er og vite at dette er noe du har oppnådd selv uten hjelp fra dem. Til slutt vil jeg gi deg en klem og ønske deg og din lille familie alt godt og lykke i livet Anonymkode: 659d6...94e
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2016 #5 Skrevet 29. juli 2016 I og med at barnevernet har vært inne i saken uten å reagere, så mener jeg faktisk at du har en sak. Om ikke annet kan du muligens få en billighetserstatning fra kommunen. Men du må overveie om du vil bruke tid og energi på dette. Anonymkode: 97da2...654
Forundret.. Skrevet 29. juli 2016 #6 Skrevet 29. juli 2016 Er det noe hensikt i å anmelde nå så lenge etterpå? Hvor lenge etter kan en egentlig anmelde? Har du yngre søsken? Hva tror du og håper du i så tilfelle at du ville fått ut av det? Jeg ble ikke utsatt for fysisk vold men alvorlig omsorgssvikt av min mor, far var fraværende. Hun visste hva som var riktig og hva som var galt men brukte oss barna, vi ble utnyttet grovt av henne. Og hun pratet også godt for seg til utenforstående, inkludert bv. Jeg er 35, venter nr 2. Har alltid reflektert over forholdene men har gått veldig gjennom barndommen i løpet av svangerskapene. Og har på en måte dratt alt opp i minnet, jeg kan ikke fatte å begripe at hun fikk det til uten at noen reddet oss fra henne. At hun kunne gjøre det mot oss, uskyldige barn! Jeg kunne aldri sett for meg å gjort slikt selv. Hadde jeg kommet noen vei med det fortsatt så hadde jeg anmeldt henne nå. Men jeg får nøye meg med å holde en viss avstand mellom mine barn og henne for å unngå at hun utnytter seg av dem i fremtiden. Jeg vil gjøre mitt for å skjerme dem for henne.
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2016 #7 Skrevet 29. juli 2016 Er i akkurat samme situasjon som deg, Ts. Bortsett fra at foreldrene mine ikke er kristne.. Jeg anmeldte, men det førte ikke til noe som helst. Jeg ventet, ventet, ventet og ventet på at politiet skulle ta avhør av faren min. Etter over et år med venting og purring fra advokaten min så tok politiet et raskt lite kaffetreff med faren min for så å henlegge uten å engang ha holdt et ordentlig avhør... Anonymkode: 918d4...9b7
duplexx Skrevet 29. juli 2016 #8 Skrevet 29. juli 2016 (endret) Selvfølgelig skal du anmelde dersom det vil gi deg styrke og ro! Det er en av veldig få måter å kunne sette ned benet og hevde seg på etter all den tiden. Forhør deg rundt og bygg deg et nettverk med god støtt før du evnt. går videre med det. Det er ikke sikkert det vil være verdt det, det er du nødt til å finne ut av. Endret 29. juli 2016 av duplexx 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå