Føler seg eksludert av familie i voksen alder....

[Gjest 89-modell]

 

.....

Endret 28. juli 2016 av 89-modell

[Gjest NotNaomi]

Nå sier du ikke noe om hvor mye eldre søsteren din er. Problemet her tror jeg likevel er at dere er nettopp søstre. Du savnet jo,og ville ha,en mors omsorg og omtanke,det er helt forståelig. I steden så ble du boende hos en som vel egentlig behandlet deg som en søster,slik det ville vært om dere begge bodde under samme tak med foreldre. Hun så nok ikke hva du helt trengte,og det er synd. Hun så ikke at du trengte mer omsorg og kjærlighet som fra en mamma.

Du beskriver egentlig et ganske vanlig søskenforhold. Søstre er også ulike,og din er kanskje ikke den mest kjærlige,men mer selvstendig og uavhengig? Mens du som har vært igjennom det å miste foreldrene dine som ung,hele tiden har hatt et savn,ønsket mer oppmerksomhet og omtanke. 

De bryr seg jo om til en viss grad. De kommer på middag,dere drar på turer sammen,og dere overnatter hos dem. Så helt likegyldig er hun jo ikke! 

Det er litt vanskelig å svare helt oppriktig hva jeg mener,for er redd du egentlig vil ha full forståelse for dine tanker,men det er ikke noe poen i å svare deg om jeg ikke er nettopp oppriktig. Jeg skjønner godt at du føler deg såret,men samtidig tenker jeg at du kanskje også føles for krevende for storesøsteren din? Har du tenkt på hvordan hun har det,og på hvordan hun er som person? Som et selvstendig individ uavhengig av deg? Kanskje du bare må akseptere at hun og du er ulike,og at det er bedre å fokusere på det dere har sammen som er positivt,givende?

Og så lurer jeg litt på hvordan du har det sånn ellers,om du er fornøyd og tilfreds med livet ditt? Uansett så gjør det du kan for å bli det,for bestem deg for at du fortjener det. Ikke krev mer av søsteren din,ikke send flere lange mail,for jeg tror ikke du blir lykkeligere av det,og jeg tror det ikke gjør forholdet deres bedre. Jeg tenker bare at hun føler du blir "den sytende lillesøster". Sier ikke at du er det,men jeg er storesøster selv,og vet hvordan en kan tenke som søstre :-) Søskenkjærlighet er både et herk,men også mye kjærlighet (selv om en ikke alltid viser det hele tiden akkurat). Dette tror jeg gjelder søstre/søsken i alle aldre faktisk.

Vet ikke om mitt svar ga deg noe,og håper du ikke ble såret. Jeg svarte for din skyld,for å prøve og inspirere deg til å se alt i et annet lys,så det blir bedre for deg.

Men nå er dette MITT syn,og andre kan tenke annerledes.

[Gjest 89-modell]

13 minutter siden, NotNaomi skrev:

Nå sier du ikke noe om hvor mye eldre søsteren din er. Problemet her tror jeg likevel er at dere er nettopp søstre. Du savnet jo,og ville ha,en mors omsorg og omtanke,det er helt forståelig. I steden så ble du boende hos en som vel egentlig behandlet deg som en søster,slik det ville vært om dere begge bodde under samme tak med foreldre. Hun så nok ikke hva du helt trengte,og det er synd. Hun så ikke at du trengte mer omsorg og kjærlighet som fra en mamma.

Du beskriver egentlig et ganske vanlig søskenforhold. Søstre er også ulike,og din er kanskje ikke den mest kjærlige,men mer selvstendig og uavhengig? Mens du som har vært igjennom det å miste foreldrene dine som ung,hele tiden har hatt et savn,ønsket mer oppmerksomhet og omtanke. 

De bryr seg jo om til en viss grad. De kommer på middag,dere drar på turer sammen,og dere overnatter hos dem. Så helt likegyldig er hun jo ikke! 

Det er litt vanskelig å svare helt oppriktig hva jeg mener,for er redd du egentlig vil ha full forståelse for dine tanker,men det er ikke noe poen i å svare deg om jeg ikke er nettopp oppriktig. Jeg skjønner godt at du føler deg såret,men samtidig tenker jeg at du kanskje også føles for krevende for storesøsteren din? Har du tenkt på hvordan hun har det,og på hvordan hun er som person? Som et selvstendig individ uavhengig av deg? Kanskje du bare må akseptere at hun og du er ulike,og at det er bedre å fokusere på det dere har sammen som er positivt,givende?

Og så lurer jeg litt på hvordan du har det sånn ellers,om du er fornøyd og tilfreds med livet ditt? Uansett så gjør det du kan for å bli det,for bestem deg for at du fortjener det. Ikke krev mer av søsteren din,ikke send flere lange mail,for jeg tror ikke du blir lykkeligere av det,og jeg tror det ikke gjør forholdet deres bedre. Jeg tenker bare at hun føler du blir "den sytende lillesøster". Sier ikke at du er det,men jeg er storesøster selv,og vet hvordan en kan tenke som søstre :-) Søskenkjærlighet er både et herk,men også mye kjærlighet (selv om en ikke alltid viser det hele tiden akkurat). Dette tror jeg gjelder søstre/søsken i alle aldre faktisk.

Vet ikke om mitt svar ga deg noe,og håper du ikke ble såret. Jeg svarte for din skyld,for å prøve og inspirere deg til å se alt i et annet lys,så det blir bedre for deg.

Men nå er dette MITT syn,og andre kan tenke annerledes.

15 år eldre, og jeg var 15 da jeg flyttet dit...

Vi overnatter ikke der...

[Gjest 89-modell]

Et øyeblikk siden, 89-modell skrev:

Okei,så man kan ikke forvente at hun faktisk hre oss på julaften når hun er eneste familie hun har igjen..???

Eh nei vi har felles av død or, så bare glem det der..

Og da skulle hun ikke tatt valgfritt rollen å la meg bo der.

[Carrot]

Kjære TS, jeg vil aller først si at du IKKE fremstår som sutrete for meg! Tvert imot klarer jeg lett å lese smerten din i det du skriver - og jeg skjønner uten problemer hvor vanskelig det må ha vært for deg i oppveksten og nå senere. 

Samtidig tenker jeg at din søster kanskje ikke var klar til å ta ansvar for deg og innså det men at hun kanskje håndterte det dårlig. I allefall syns jeg det du beskriver er leit, og jeg vet ikke helt hva jeg skal si for å få frem hvor vondt jeg får av å lese dette på dine vegne.

Jeg har ikke familie her jeg bor, bortsett fra min mann og barna. Besteforeldre har vært fraværende og det er kun oss. Jeg kjenner på det du beskriver men samtidig gjør deg oss sammensveiset, vi har et veldig godt forhold til ungene som vokser til og som vi ser lykkes med det de ønsker for seg - og en dag vil du være der, at dine barn forteller deg hvor mye riktig du har gjort samtidig som de vil se din familie for det de er - fraværende. Hadde jeg vært deg ville jeg jobbet med å distansere meg fra søsteren og hennes familie for å hjelpe meg selv. Hvorfor skal du utsette deg for denne smerten? 

[Gjest NotNaomi]

10 minutter siden, 89-modell skrev:

Og da skulle hun ikke tatt valgfritt rollen å la meg bo der.

Ville du ikke syns det hadde føltes mye vondere om hun ikke lot deg flytte dit? Du skrev jo at du fikk en ny start ved å kunne bo der. Hvis jeg ikke regner helt feil,så var hun på din alder den gangen? 

Ts,jeg tror det er et savn du sliter med,kanskje også annet fra fortid eller nåtid? Og så henger du alt på knaggen "søster". Hun sørget jo sikkert også over tapet av sin mor,og samtidig tok vare på deg. Prøv å sett deg i hennes situasjon også. Iblant når en har det vondt Selv,så ser en ikke helt hvordan andre har det. Kanskje dette gjaldt søsteren din også den gang.

[AnonymBruker]

At man tilfeldigvis er født av samme mor og / eller far, betyr selvfølgelig ikke at blir perle-venner for heile livet.

Slik er det bare, dessverre. Du burde skaffe deg dine egne venner / venninner, og din egen familie.

Den familien du har nå virker dessverre ikke helt stabil, og du burde ikke slite deg ut ved prøve å bli venner de tullingene.

Anonymkode: 34f58...f99

[Gjest 89-modell]

2 minutter siden, NotNaomi skrev:

Ville du ikke syns det hadde føltes mye vondere om hun ikke lot deg flytte dit? Du skrev jo at du fikk en ny start ved å kunne bo der. Hvis jeg ikke regner helt feil,så var hun på din alder den gangen? 

Ts,jeg tror det er et savn du sliter med,kanskje også annet fra fortid eller nåtid? Og så henger du alt på knaggen "søster". Hun sørget jo sikkert også over tapet av sin mor,og samtidig tok vare på deg. Prøv å sett deg i hennes situasjon også. Iblant når en har det vondt Selv,så ser en ikke helt hvordan andre har det. Kanskje dette gjaldt søsteren din også den gang.

Nei, vår mor døde da jeg var bitteliten, var faren min som døde før jeg flyttet dit, ikke felles...

[Gjest 89-modell]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At man tilfeldigvis er født av samme mor og / eller far, betyr selvfølgelig ikke at blir perle-venner for heile livet.

Slik er det bare, dessverre. Du burde skaffe deg dine egne venner / venninner, og din egen familie.

Den familien du har nå virker dessverre ikke helt stabil, og du burde ikke slite deg ut ved prøve å bli venner de tullingene.

Anonymkode: 34f58...f99

Har min egen familie, men trenger de likevel,og føler mitt barn trenger de. Så du mener de er tullinger ja..?

[Carrot]

Hvorfor føler du at du trenger dem når du samtidig føler deg dårlig behandlet? 

[Raven Emerald]

Ryddet for spekulasjoner og svar til dette.

Raven Emerald, mod.