Hvordan bli mer "outgoing" ?

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg skulle skrive dette, håper dette er riktig.

Hei!

Jeg er en jente i begynnelsen av 20-årene som er vel.. litt tilbakeholden og ikke så frampå. Jeg har lenge slitt med sosial angst (og mange andre ting), vært veldig sjenert og er bare litt tilbakeholden. Er aldri hun som er midtpunktet, gjør heller alt for å unngå det. Jeg har jobbet mye med den sosiale angsten og er virkelig ikke så ille som det har vært! Nå vil jeg si at jeg bare er sjenert egentlig, helt til jeg blir kjent med personen..

Jeg er en sånn person som er helt stille når det er en gruppe med mennesker, men når jeg får deg på to-mannshånd så snakker jeg MASSE. Nesten så mye at mange at folk nesten klager på at jeg aldri slutter å snakke. Men jeg vil være mer frampå, ikke være så redd for det. Jeg liker mennesker som kan ta litt kontroll over situasjonen mens jeg er en som bare er der.

For eksempel når jeg er på fest med venninnene mine så er jeg stille hvis det er andre folk jeg ikke kjenner der og alle kommenterer det som gjør det enda verre! "Du er så stille, du sier ingenting!" "Du snakket i et sett før vi kom inn døra, men nå ble du helt stille". Jeg vil liksom ikke være den personen som ikke sier noe. I tillegg så er det slik at venninnene mine tror de må "passe på" meg. Som hvis min aller beste venninne skal noe på en fest eller hvor som helst så ber hun en annen jente PASSE PÅ MEG, siden jeg er så sjenert haha.

Høres sikkert ut som jeg er som et barn nå, men det er jeg ikke. Jeg er ganske normal haha og blir jo godt likt av alle jeg blir kjent med - men problemet er jo at jeg ikke tørr å ta første skritt eller være frampå, føler meg litt dum når jeg sier dette - men føler at jeg på en måte ikke får "vist meg fram" eller at jeg føler at folk ikke får sett meg for meg. Alle tror jeg er sjenert, men egentlig så er jeg jo ikke det.

Ble litt forvirrende skrevet, men hvis du skjønte noe av det så kanskje du har noen tips til hva jeg kan gjøre? enkle ting man kan gjøre i hverdagen for eksempel for å bygge opp litt selvtillit og faktisk tørre! 

Anonymkode: d4468...65d

[AnonymBruker]

Jeg er litt som deg. Et av problemene er at en bare ser seg selv og tror at alle andre er så utadvendte og derfor forventer at de initiativet.... En er liksom fanget i rollen om at en er sjenert. Men ta initiativ. Vis interesse. Kommenter feks musikken og spør hva slags musikk de liker, så kan samtalen gå videre.

Anonymkode: 73bf0...8b9

[AnonymBruker]

Hei, har det også som deg (mann 32, da 😜). Men, løsningen er egentlig veldig lett (i teorien, vel og merke). Man må prøve bli kvitt/overse den selvbevisstheten og konstante selvvurderingen som dukker opp med en gang det dukker opp flere i rommet, og man begynner kjenne på forventningene (både sine egne, og andres) til at man nå må prestere. Vise seg fra en god side etc.

Seriøst, jeg tror det er selve "oppskriften" på sosial angst/usikkerhet. At man konstant vurderer seg selv (bevisst eller ubevisst - sannsynligvis litt begge deler), og på den måten skaper man også en slags prestasjonsangst (eller, presentasjonsangst? 🙊) hos seg selv.

Snudd litt på hodet: Tror du det finnes ett eneste menneske med sosial angst/usikkerhet - som ikke er veldig selvbevisst og ikke vurderer seg selv (kritisk) i ett sett? Jeg tror det er en utenkelig kombinasjon.

Anonymkode: 44074...6a0