AnonymBruker Skrevet 27. juli 2016 #1 Skrevet 27. juli 2016 Hvordan få ham til å innse at det har gått for langt? Tidligere har det ikke gått utover familien (annet enn at jeg, hans kone, har vært bekymret. Tror ikke barna har merket noe) Han er glad i øl, og det passer jo ham ypperlig med all denne kortreiste hipsterølen for tida. Har vi en vinkartong i hus er den plutselig tom på to dager, uten at jeg har rørt den og uten at jeg har sett ham med noe vinglass.. Jeg har funnet flasker skjult, han blander seg alltid litt flere og litt sterkere drinker enn alle andre på fest. Bryllup med fri bar er et mareritt og noe jeg vil unngå. Vi har sjelden sprit i huset, men har vi det minker det farlig fort uten at jeg har sett ham med noen drink.. Vel, alt dette har jeg på en måte klart å leve med og glatte over.. Men nå.. Vi har vært på ferie, han kjøpte en stor flaske whisky på taxfree. jeg bestemte meg for å følge med litt.. Det viste seg at det minket en stor del av flasken fra etter vi la oss til midt på dagen etterpå.. da han hadde en avtale om å hente noe senere på dagen torde jeg ikke å la ham kjøre.. Jeg tok ham til side og spurte om han var kjørbar. Selvfølgelig var svaret. Jeg viste ham flaska og spurte igjen. Jeg føler meg kjørbar svarte han da.. Har du lov til å kjøre nå? Spurte jeg.. Kanskje ikke, var svaret.. Han hadde altså tenkt å sette seg i bilen med barn og kjøre etter å ha drukket. Jeg merket ikke på ham at han hadde drukket, men ca 3 dl var borte fra flaska så det var ingen tvil. Hvor mange ganger dette har skjedd før er ikke godt å si, men jeg har ytret bekymring for alkoholbruken hans før men han avfeier det bare med at jeg er prippen, overhysterisk, han har ikke et problem og han skjuler det fordi jeg blir grinete. Opplevelsen i går skremmer meg.. Hva om han kjører rundt påvirket? Vet ikke hva jeg skal gjøre nå.. Jeg vet bare ikke.. Jeg har så lyst til å snakke med noen.. noem som vet, som jeg, at han er en flott fyr, en god far.. men jeg får meg ikke til å snakke med noen.. Ser dette ble langt, men jeg måtte bare få det ut.. Anonymkode: a1c5d...d3c
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2016 #2 Skrevet 27. juli 2016 Mannen din har et alkoholproblem, enkelt og greit. Mange er glad i alkohol og drikker mer enn snittet, men når man drikker i det skjulte og endatil vil kjøre bil når han har drukket; ja, da har det gått for langt. Det er ikke sikkert at han har kommet så langt at han MÅ ha alkohol, men det har kommet for langt til at det kan være forsvarlig. Det du må gjøre er å sette deg ned og snakke alvorlig med han. Mange drikker nok mer alkohol enn vanlig i ferien, det gjør også jeg, men man kan ikke drikke alkohol og så kjøre bil. Jeg synes det er betenkelig at han drikker alkohol i det skjulte hjemme også.... Siden dere er midt i ferien, er det (etter mitt syn) ingen grunn til å lage skikkelig uhygge av det, men gi klar beskjed om at man må være klinkende edru for å kjøre bil. Ønsker han å drikke alkohol får du enten kjøre selv, eller dere tar buss/taxi. Godt mulig noen her er uenig med meg og mener man skal være steil og lage mer bråk, som i ikke mer alkohol på ferien osv, men håper at dere heller kan ta en voksen diskusjon på dette om bil og alkohol nå, og ta heller en større oppvask når dere kommer hjem. For det trengs..... Anonymkode: 49c71...acd 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2016 #3 Skrevet 27. juli 2016 Ts vi har kommet hjem fra ferie nå, men reiser snart bort igjen på bilferie. Jeg håper og tror at han holder seg kjørbar da, siden han ikke liker å sitte på og foretrekker å kjøre selv.. Vi skal i et bryllup hos en annen ølentusiast og det er høyst unaturlig at ikke han er med og smaker på det lokale ølet. Enig i at vi må ha en alvorlig samtale om kjøringa, men han virker ikke mottakelig på noe. En oppvasksamtale... Jeg vet ikke helt hva annet jeg kan si hvis han ikke innser det selv. Jeg tror ikke kjefting hjelper. jeg synes jo selv det er godt med et glass vin til maten, men holder meg oftest til 1.glass. Men det at jeg selv drikker hjelper vel ikke. Jeg tenker også på muligheten for at ekteskapet vårt ikke tåler dette i lengden hvis han fortsetter å fornekte problemet. Vil jeg våge å stole på at han skjerper seg når han har barna? Når de skal kjøres til fritidsaktiviteter o.a? Jeg lurer på om jeg lan kontakte fastlege å snakke med ham? (Vi har samme lege). Anonymkode: a1c5d...d3c
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2016 #4 Skrevet 27. juli 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ts vi har kommet hjem fra ferie nå, men reiser snart bort igjen på bilferie. Jeg håper og tror at han holder seg kjørbar da, siden han ikke liker å sitte på og foretrekker å kjøre selv.. Vi skal i et bryllup hos en annen ølentusiast og det er høyst unaturlig at ikke han er med og smaker på det lokale ølet. Enig i at vi må ha en alvorlig samtale om kjøringa, men han virker ikke mottakelig på noe. En oppvasksamtale... Jeg vet ikke helt hva annet jeg kan si hvis han ikke innser det selv. Jeg tror ikke kjefting hjelper. jeg synes jo selv det er godt med et glass vin til maten, men holder meg oftest til 1.glass. Men det at jeg selv drikker hjelper vel ikke. Jeg tenker også på muligheten for at ekteskapet vårt ikke tåler dette i lengden hvis han fortsetter å fornekte problemet. Vil jeg våge å stole på at han skjerper seg når han har barna? Når de skal kjøres til fritidsaktiviteter o.a? Jeg lurer på om jeg lan kontakte fastlege å snakke med ham? (Vi har samme lege). Anonymkode: a1c5d...d3c Til det siste: ja det kan du. Fastlegen kan selvsagt ikke si noe til deg om din mann, men han kan høre på hva du har og si og ta det opp. Høres ut som han har et alkoholproblem, og ilfg. Statistikk, vil det desverre bare bli værre. Tror nok det er lurt og ta det ved roten før det blir en avhengighet. Anonymkode: 2de92...64f
Hengebuksvinet Skrevet 27. juli 2016 #5 Skrevet 27. juli 2016 Stakkars deg. (Klem). Av og til må man ta stilling til hva man kan leve med. Kan man leve med at mannen er glad i en fest eller fuktig guttetur (ja, i mitt fall). Kan man leve med at mannen tar en pils eller to på kveldene i sommerferien (ja). Er det ok at han bikker i bryllup (hans kompiser nja, min familie absolutt ikke). Kan man leve med at mannen drikker i skjul (ikke helt ok). Kan man leve med at mannen er villig til å kjøre med promille, barn i bilen (NEI!!!). Så hva gjør man? Tar en prat når stemningen er god, der man er tydelig på hva som plager deg og hva du eventuelt ikke kan leve med. Klarer du å komme gjennom til han, er han nok enig i at alkoholforbruket ikke er helt ok. Kanskje må han ha hjelp. Fastlegen er sikkert en god start. Vær obs på at man blir litt blind, når man har gått i situasjonen en stund. Flott at han er en god far, men det gjør ikke alkoholproblemer noe bedre. Jeg gikk fra eksen, etter at han utsatte barnet for stor fare en gang han drakk for mye. (Var selvfølgelig mer sammensatt). Han hadde likevel rett på samvær, noe som var veldig tøft i starten. Heldigvis har eksen familie som støttet mye opp rundt dem. Hos oss skjerpet far seg da han innså at han ikke hadde noe mer å gå på, trekker stort sett mot familien sin når han har samvær. Lykke til! Håper det løser seg. Greit nok at hipsterøl er in for tiden, men det gjør ikke et alkoholproblem mindre alvorlig. 3
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2016 #6 Skrevet 27. juli 2016 Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du drikker. 1 glass vin er innafor, halv dunk vin og sprit er ikke innafor. Og i hvertfall ikke å kjøre etter sånt inntak. Han er en voksen mann, og må selv ta ansvar for handlingene sine. Anonymkode: 241c5...3a8
Arth88 Skrevet 28. juli 2016 #7 Skrevet 28. juli 2016 Om det er slik som du beskriver så er mannen din godt på vei til å utvikle et alvorlig alkoholproblem som mest sannsynlig har pågått en lengre periode. Han konsumerer sannsynligvis lang mer alkohol en du er klar over, og ikke bare det dere tilfeldigvis har liggende i huset, men alkohol han spesifikt handler inn. Han er fullstendig klar over det selv, i og med at han går til rimelig ekstreme lengder for å skjule inntaket, spesielt at han er villig til å kjøre med barn i bilen tyder på at han er kommet såpass langt at det har begynt å påvirke hans evne til å utvise empati, kynisme, eller å sette seg selv før andre, er et rimelig vanlig trekk hos rusmisbrukere. Som med alle rusmidler så utvikler man toleranse for stoffet etterhvert som tiden går, og det blir vanskeligere å vurdere om, eller hvor mye en person har drukket. Etterhvert vil du merke at personligheten forandrer seg, og han vil ha større vansker med å fungere både i arbeidslivet og i familien. Økonomisk vil det alltid merkes, å opprettholde ett rusproblem i Norge er vanvittig dyrt i lengden. Mannen din trenger hjelp, det er helt sikkert. Det er nesten helt umulig å bli frisk fra ett rusproblem på egenhånd, og med alkohol kan det være veldig farlig å slutte tvert. Uheldigvis er det forbundet ekstremt mye skam ved det å ha ett rusproblem i Norge, spesielt for ham med kone, barn og jobb, det er vanvittig mye å miste. Om man konfronterer vil de aller fleste blånekte, snakke det bort og manipulere deg til å tro at du overdriver. Men husk at jo tidligere han får hjelp, jo mindre konsekvenser har det fått for hjernen og kroppen og jo lettere er det å bli frisk. 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå