Jeg var mobbeoffer og inviterte til reunion.

[AnonymBruker]

Gjennom hele barne og ungdomsskolen ble jeg mobbet. Jeg ble mobbet for å være stille og dum. Med alderen har jeg blitt mer utadvendt og går i behandling pga traumer fra barndommen min. Har slitt mye som følge av mobbingen med depresjoner, spiseforstyrrelser og angst. I voksen alder har jeg funnet ut at jeg har ADD og på en måte fått svaret på hvorfor jeg derfor var så stille og rar i barndommen og tenårene. Slet veldig med konsentrasjon og fikk dårlige karakterer. Ble jo også mobbet for dette, at jeg slet med å lære.

Nå er jeg 30 år og har prøvd å tilgi mine mobbere med å tenke at de den gangen var unge og ikke visste bedre, men samtidig har jeg vært redd for at de forsett ser på meg på samme måte som de gjorde den gangen. Jeg var jo "taperen" alle lo av.

Jeg bestemte meg for å invitere til en reunion fest for klassen jeg gikk i, men fikk ikke en gang ett svar fra mine tidligere mobbere. Ikke noe takk for invitasjon, ingen grunn til at de ikke kom, jeg hørte rett og slett ikke et pip. Dette har fått meg til å føle meg elendig, jeg føler meg like liten som jeg gjorde på skolen den gangen og at jeg fortsatt er "taperen" i deres øyne. Ser for meg at de lo eller tenkte "æsj, som om jeg vil gå på fest hos henne?! Hva er det hun tror!"

Nå føler jeg meg bare like dum som jeg gjorde den gangen. Har dere opplevd noe lignende? Var det dumt å invitere mine mobbere? 

Anonymkode: 090fe...a9d

[AnonymBruker]

Drit i dem. Kanskje de ikke tør? Er det noen andre som har svart? 

Anonymkode: 5c68c...3ad

[minister-mio]

Hadde jeg vært deg hadde jeg lagt det bak meg. Høres som om du har gjort en bra jobb med å bearbeide problemene, nå kan du drite i de folka og gå videre. Gå heller ut å skaff deg nye venner

[uranus]

Du bør prøve å ikke ha noe mer med dem å gjøre. Prøv å skape et liv med ting som gjør deg lykkelig. Ikke prøv å lege sår fra fortiden ved å prøve å bevise for dem at du har forandret deg. Mobbere mangler empati og du fortjener bedre enn å la deres handlinger i fortiden fortsatt ødelegge for deg eller rippe opp i det ved å prøve å ha kontakt med dem i dag for å få aksepten du aldri fikk som ung

Endret 26. juli 2016 av uranus

[Pawn Hearts]

Det er ikke du som skal føle deg elendig her. Feigingene vil ikke komme fordi de ikke tør se deg i øynene.

[KittenOfDoom]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Drit i dem. Kanskje de ikke tør? Er det noen andre som har svart? 

Anonymkode: 5c68c...3ad

Enig med anon over her, høres egentlig ut som at de rett og slett ikke tør. De vet jo godt hvor råtne de var som mobbet deg, og er kanskje redde for å bli konfrontert med dette nå? 

[AnonymBruker]

Hei! Jeg vet ikke hvorfor du ikke har fått svar fra dine tidligere mobbeoffere. Har du fått respons fra andre da? 

Selv har vi reunion dette året, mine mobbere har stelt det i stand. Jeg ble invitert (uten en eneste unnskyldning i forkant), men kjente at jeg ikke hadde lyst overhodet, og har valgt å ikke dra. Men det var generelt svært lite respons (det hele ble arrangert via facebook). Av 300 inviterte, er det 20 som har trykket "kanskje" og 11 som har svart ja. Svarfristen går ut denne uka. Min venninne (som skal dra, og som har kontakt med de som arrangerer det), sier også at responsen er skikkelig laber, og at de trolig blir veldig få. Det virket bare generelt som om det ikke fanget folks interesse. Kanskje det samme gjaldt hos deg?

Anonymkode: 871e3...d0c

[AnonymBruker]

Men hvorfor i all verden vil du arrangere reunion med noen som aldri har gjort deg godt? Hadde skjønt om du ville komme på skolereunion/klassereunion, men hvorfor skal du, som tidligere har blitt dratt ned pga. disse menneskene arrangere en reunion? For å bevise noe? Du trenger ikke bevise noe som helst ovenfor dem! Legg det heller bak deg, fokuser på framtiden? 

Arranger eller en vennefest for dine nåværende venner vil deg godt!

Anonymkode: e6beb...f6b

[exictence]

Hvor mange var dere? Sendte du ut invitasjoner til alle og ingen svarte? Det høres veldig rart ut.

[Gjest Catalina Culès]

Hvorfor vill du treffe disse bedritne folka igjen?

[AnonymBruker]

En i tidligere klassen mon har også invitert til reunion. Der er det også laber respons. 6-7 stk som kommer, 10-12 på kanskje og de resterende 60 har ikke svart.  Og hen som har invitert var blandt de populære. Så ikke ta det personlig. jeg tror det egentlig bare er en "trend" at folk ikke svarer. Venter for å se om det dukker opp noe bedre osv. Har sett det på mange forskjellige arrangementer. 

Anonymkode: 35c48...a4d

[applestories]

Jeg synes det var modig av deg! Du er på et mye bedre sted i livet og det er forståelig at du vil vise dem det. Men nå har du tatt kontakt, du har forsøkt å møte dem igjen, men de vil ikke. Da burde du legge det bak deg, den fæle perioden du har båret med deg er faktisk over og du kan gå videre med hodet høyt hevet!

[AnonymBruker]

Ikke tenk på at du må rette opp fortiden og prøve å vise deg selv i bedre lys for mobberne, ta heller å lev ditt eget liv og skap din egen fremtid.

Anonymkode: 99b1d...f58

[AnonymBruker]

Vi hadde reunion for noen år siden. Hos oss valgte en av mobberne og ikke dukke opp. Jeg regner med at de er tilbakeholdne fordi de (forhåpentligvis) er flaue og skammer seg. Jeg synes det var trist at hun ikke dukket opp, men det er fordi jeg har fått en unnskyldning og skjønner hvorfor denne personen var som hun var den gang. 

Jeg synes ikke du skal la dette gå inn på deg, selv om det nok er veldig vanskelig. Jeg håper for din del at det handler om at de ikke turte å face fortiden og det de har gjort. 

Anonymkode: fe3f4...451

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjennom hele barne og ungdomsskolen ble jeg mobbet. Jeg ble mobbet for å være stille og dum. Med alderen har jeg blitt mer utadvendt og går i behandling pga traumer fra barndommen min. Har slitt mye som følge av mobbingen med depresjoner, spiseforstyrrelser og angst. I voksen alder har jeg funnet ut at jeg har ADD og på en måte fått svaret på hvorfor jeg derfor var så stille og rar i barndommen og tenårene. Slet veldig med konsentrasjon og fikk dårlige karakterer. Ble jo også mobbet for dette, at jeg slet med å lære.

Nå er jeg 30 år og har prøvd å tilgi mine mobbere med å tenke at de den gangen var unge og ikke visste bedre, men samtidig har jeg vært redd for at de forsett ser på meg på samme måte som de gjorde den gangen. Jeg var jo "taperen" alle lo av.

Jeg bestemte meg for å invitere til en reunion fest for klassen jeg gikk i, men fikk ikke en gang ett svar fra mine tidligere mobbere. Ikke noe takk for invitasjon, ingen grunn til at de ikke kom, jeg hørte rett og slett ikke et pip. Dette har fått meg til å føle meg elendig, jeg føler meg like liten som jeg gjorde på skolen den gangen og at jeg fortsatt er "taperen" i deres øyne. Ser for meg at de lo eller tenkte "æsj, som om jeg vil gå på fest hos henne?! Hva er det hun tror!"

Nå føler jeg meg bare like dum som jeg gjorde den gangen. Har dere opplevd noe lignende? Var det dumt å invitere mine mobbere? 

Anonymkode: 090fe...a9d

Kanskje de er skamfulle og er redd for at du skal konfrontere dem?

Jeg syns du er tøff jeg som har tatt initiativet til dette! Selv vet jeg ikke engang om jeg har villet møte i reunion.. pga jeg syns det blir så falskt. De driter jo i meg og jeg driter i dem. Jeg har tilgitt, men ikke glemt, og tenker som deg at de var unge og dumme...

Nå har jeg en del av mobberne på min fb-liste, og han verste mobberen har blitt familiemann, og han liker ofte bildene jeg legger ut... På en måte å si at han angrer?

JEg var selv supersjenert da jeg var yngre, jeg var ikke dum da, gjorde det bra på skolen, men det var pga jeg ikke turte annet, og i friminuttene leste jeg på faget for å late som jeg var opptatt med noe når jeg ikke hadde noen å være sammen med.

De som er stille blir lett ofre, fordi de ikke tør å gjøre igjen.

Bare drit i disse, tenk at nå har du gjort ditt, og når de ikke engang gidder å svare, vel - så glemmer du dem!
De er ikke verdt dine tanker. Fortid er fortid.

Anonymkode: 0d63f...d75

[AnonymBruker]

Men jeg lurer på om klassa mi har hatt reunion... for et par år siden så jeg en av de populære jentene jeg gikk i klasse med si på sin vegg på fb at det var vel på tide å lage reunion snart og flere sa ja det må vi, og de sa hun måtte lage en egen gruppe med det og sende invitasjon. Jeg ventet på invitasjon - men fikk aldri noen....

Fulgte med fb for å se om noen la ut noen reunionsbilder, men ingen, og ingen mer snakk om reunion....

Men skulle ikke forundre meg om at de har hatt reunion og bevisst valgte å ikke invitere meg, pga de regnet med at jeg kom til å si nei... 

 

Anonymkode: 0d63f...d75

[Gjest *kokos*]

Om jeg hadde vært en mobber, hadde jeg aldri turt å dukke opp på en reunionsfest arrangert mot den/de jeg var ekle mot. Sannsynligvis har de vokst opp til å bli okei folk, som de fleste jo gjør, og nå skammer de seg over oppførselen sin. Og så vet de kanskje ikke at de andre mobberne tenker det samme, og at en lang rekke individuelle valg for deres del, oppleves som en kollektiv reaksjon for deg?

Uansett: Drit i dem!

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig med et gjensyn av et for lengst avsluttet kapittel? Det er mange år siden du gikk på barneskolen og du har ikke hatt kontakt med dem i alle disse årene, så hvorfor kjenner du på det behovet nå? 

Anonymkode: 3da9a...2e7

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Drit i dem. Kanskje de ikke tør? Er det noen andre som har svart? 

Anonymkode: 5c68c...3ad

Enig. Det er mobbere som er 'tapere'

Anonymkode: 9b56d...294

[AnonymBruker]

Hei!

Tusen takk for svar! Tristheten som jeg følte med en gang da ingen svarte har heldigvis gått over. Jeg har veldig mange gode venner og skal heller ha fest med dem! 

Jeg tror nok det ligger noe i at mobberne mine er feige. Noe jeg ikke nevnte i mitt hovedinnlegg er at jeg er "en kjent person" som har fortalt om min erfaring med mobbing og senskader offentlig hvor jeg bor.Flere i byen vet hvem jeg er pga dette og flere hundre mennesker har hørt meg fortelle min historie. Googler man meg finner man meg og min historie. Jeg lurer på om dette er noe mine tidligere mobbere har sett og føler ekstra på? Jeg føler uansett at det er feigt av dem å holde kjeft, men de viser på en måte hvor små dem er.

Jeg ble spurt hvorfor jeg vil møte mine mobbere igjen. Jeg har lyst til å vise dem hvem jeg er idag og jeg er også intressert i å se hvordan dem har blitt idag. Men jeg har jo nå kommet fremtil at dette behovet mitt kanskje ikke er så stort allikevel. Føler ikke at de er verdt min tid og at jeg skal vise hvem jeg er idag. Det var ingen skam at jeg var som jeg var den gangen, så om jeg ikke var bra nok den gangen så driter jeg uansett om de skulle mene jeg er "bra nok" idag. 

TS.

Anonymkode: 090fe...a9d