Når et søsken er båret frem av en fremmed surrogatmor

[AnonymBruker]

Hvordan blir søskenrivaliseringen dem imellom, tro? 

http://www.mammanett.no/bli-gravid/barnloshet/fikk-barn-pa-en-maned

 

Et par benyttet seg av surrogatmor etter at de trodde de ikke kunne bli gravide. Så ble de selv gravide på den naturlige måten, og fikk to barn (de er biologiske foreldre til begge to) med 1 måneds mellomrom. Det eldste søskenet er båret frem av sin mor, det yngste søskenet er båret frem av en fremmed dame. 

Vil den yngste føle seg "mindre verdt" eller "ikke like mye datter som storesøster"? Jeg ser for meg hva jeg hadde følt, og det hadde vært noe i den gaten, ekkel tanke å være båret frem av noen andre enn sin egen mor. Selvom det antakeligvis ble gjort med en god tanke bak... Men det er noe med mor-barn-båndet. Tror dere at hun noensinne forteller det til dem? Det tror jeg. 

Anonymkode: 5613b...56a

[Gjest pernillefn]

Personlig, tror jeg ikke det bør ha noe å si. Ærlighet og ubetinget kjærlighet er noe som er mye viktigere. Det at de gikk i så lange lengder fordi de ønsket barnet så sårt, er jo ikke en negativ ting. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, pernillefn skrev:

Personlig, tror jeg ikke det bør ha noe å si. Ærlighet og ubetinget kjærlighet er noe som er mye viktigere. Det at de gikk i så lange lengder fordi de ønsket barnet så sårt, er jo ikke en negativ ting. 

Bør og vil er to forskjellige ting, litt som at fosterforeldre som gir ubetinget kjærlighet til fosterbarnet de har hatt siden barnet var baby ikke betyr så mye - trangen til å utforske og finne ut hvem de ekte foreldrene er vil være der.

Følelser kan være sterke, selv om de ikke bør det.

Anonymkode: 5613b...56a

[AnonymBruker]

Tja, hvis jeg var den som om ut av surrogaten ville jeg ertet søsteren min med at jeg var så ønsket at de betalte masse penger og leide en person for å få meg. Noe som betyr at jeg var helt ekstremt vanvittig ønsket. Og hun var gratis.

Anonymkode: fadef...a3a

[Gjest pernillefn]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bør og vil er to forskjellige ting, litt som at fosterforeldre som gir ubetinget kjærlighet til fosterbarnet de har hatt siden barnet var baby ikke betyr så mye - trangen til å utforske og finne ut hvem de ekte foreldrene er vil være der.

Følelser kan være sterke, selv om de ikke bør det.

Anonymkode: 5613b...56a

Fosterbarn har som regel hatt en god dose historie før de får ubetinget kjærlighet, og kan da ikke sammenliknes her? 

Her er det snakk om to biologiske barn, og helt ærlig er jeg sikker på at JEG ikke ville følt meg som noen form for outcast om det var meg. Men det har nok mye med hvordan man blir oppdratt. Som nevnt over, er jo dette barnet så utrolig høyt ønsket - og da burde det jo ikke være noen tvil om akkurat det. Hadde det ene barnet vært adoptert hadde det nok blitt litt vanskeligere med tanke på tilhørighets-følelsen, men har sett eksempler hvor det også har gått veldig fint.

[mjauritz]

Jeg tror det halvveis havner i samme bås som de som adopterer barn og har egne. Bare at med surrogatmor så vil barnet ligne på dere og ha deres gener. 

Surrogatmoren er jo ikke hennes mor, selv om hun har båret henne frem. Jeg tror ikke det er naturlig å ville ta kontakt med en surrogatmor, for man deler ikke samme genene og det er ikke vonde spørsmål tilknyttet det som;
- Hvorfor ville hun ikke ha meg?
- Hvordan ser min egen mor ut?
- Ville jeg hatt det bedre hos henne?
- Elsker ikke mamma og pappa meg like mye som de andre siden jeg ikke er deres?

Med en surrogatmor så vet man på en måte hvor ønsket man er og at foreldrene gjorde alt i sin makt for å få deg. Ingen har gitt deg opp eller satt deg bort  

[Lykkehjerte]

8 minutter siden, mjauritz skrev:

Jeg tror det halvveis havner i samme bås som de som adopterer barn og har egne. Bare at med surrogatmor så vil barnet ligne på dere og ha deres gener. 

Surrogatmoren er jo ikke hennes mor, selv om hun har båret henne frem. Jeg tror ikke det er naturlig å ville ta kontakt med en surrogatmor, for man deler ikke samme genene og det er ikke vonde spørsmål tilknyttet det som;
- Hvorfor ville hun ikke ha meg?
- Hvordan ser min egen mor ut?
- Ville jeg hatt det bedre hos henne?
- Elsker ikke mamma og pappa meg like mye som de andre siden jeg ikke er deres?

Med en surrogatmor så vet man på en måte hvor ønsket man er og at foreldrene gjorde alt i sin makt for å få deg. Ingen har gitt deg opp eller satt deg bort  

Så fint skrevet!  

[Arkana]

Dette er vel ikke annerledes enn de som har både adopterte barn og egenfødte barn, eller både barn unnfanget med prøverør og egenproduserte. Man føler da ikke annerledes for barna sine ut fra måten de ble laget på og de som adopterer barn har da like sterkt bånd til barna sine. Det er ikke hvor barnet ble laget eller hvor det tilbrakte sitt fosterliv som betyr noe.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barnet som er båret frem av en surrogatmor "mer ønsket og spesielt" enn det moren selv bar frem. Så jeg kan ikke se noe negativt med det.

Det blir jo som søsken hvor et er unnfanget med prøverør og et på gamlemåten. 

Tviler sterkt på at de vil rivalisere noe mer enn andre søsken/tvillinger for det er jo det de ender opp som.

Anonymkode: 73c68...e77

[Biloba]

Om moren fikk begge nyfødte foran seg samtidig for første gang ville hun ikke se hvem hun har båret og hvem den andre kvinnen bar. Jeg vil tro at moren har gått gravid med begge mentalt sett, tenkt på begge mens magen vokser osv. Som med tvillinger.

[AnonymBruker]

Jeg tror nok jeg ville følt på en liten sårhet hadde jeg vært lillesøster ja, frem til jeg ble gammel nok til å forstå at det ikke har noe å si hvem som har bært deg fram. Mor-barn-båndet du prater om knyttes like godt på utsiden.

Men der igjen, kanskje lillesøster ligner veldig mye på mor og far, og storesøster ikke? Likere personlighet/evner? Finnes flere ting som kan gjøre at barn føler et snev av utilhørighet eller misunnelse.

Anonymkode: 81b60...037