Jeg har et krevende barn

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 2 1/5 år som er veldig krevende. Han er veldig rolig, sitter lenge for seg selv med leker, smiler, prater, utvikler seg akkurat som han skal og alt er på stell, men han er krevende. Han vil kun være sammen med meg. Det er som om hele verden hans raser sammen når jeg ikke er der. Han skriker, hyler og blir panisk dersom jeg går noe sted. Når jeg kommer hjem fra jobb eller har vært borte over lenger tid, så klenger han i flere døgn. Jeg har aldri vært borte mer enn en natt, og ellers jobb. Han er i barnehage, men ser ikke ut til å trives selv om bhg er veldig bra. Det har vært slik siden han ble født mer eller mindre, og jeg har snakket med helsesøsteren hans og lege om dette, men de mener det er personligheten hans som er slik. Er det noen som har noen tips? Jeg vil gjerne kunne dusje og gå på do uten hylskriking. Samboeren min har gutten mens jeg dusjer eller er borte, og selv om han er pappa til gutten så er det ikke bra nok for vår sønn. Trenger råd.

Anonymkode: 89e7e...42c

[BlendaSensitive]

Hvor mye er pappan involvert i hverdagen? La pappan gjøre mest mulig av hverdagsaktiviteter, send de på lekeplassen uten deg, la de få oppleve og gjøre saker sammen uten deg.

Her i huset merker vi fort at minste blir mer "pappig" eller mer "mammig" om den ene har vært mye hjemme/gjort alt med minsten. Da forsøker vi bryte og den andre gjør saker med minsten en stund, om det lar seg gjøre. 

[AnonymBruker]

Hva legger du i at det ikke ser ut til at han trives?

Er han misfornøyd også i barnehagen og gråter mye? Er han slik kun når du er i nærheten, eller er dette også når du er ute av huset/på jobb?

Jeg har dessverre ikke så mange gode råd, men jeg hadde selv kontaktet ppt for å få litt råd og tips til hvordan dere kan snu denne vonde sirkelen. De kan også observere i barnehagen for å se om det skjer noe der personalet ikke ser/forteller.

Har han favoritter i barnehagen også som han opplever som uunnværlige?

Anonymkode: 59bc9...cf0

[AnonymBruker]

9 minutter siden, BlendaSensitive skrev:

Hvor mye er pappan involvert i hverdagen? La pappan gjøre mest mulig av hverdagsaktiviteter, send de på lekeplassen uten deg, la de få oppleve og gjøre saker sammen uten deg.

Her i huset merker vi fort at minste blir mer "pappig" eller mer "mammig" om den ene har vært mye hjemme/gjort alt med minsten. Da forsøker vi bryte og den andre gjør saker med minsten en stund, om det lar seg gjøre. 

Pappaen er mer hjemme enn meg nå for tiden. Han gjør alt som jeg gjør med gutten, og har gjort det siden han var ganske liten. Det er akkurat som gutten har bestemt seg for at det bare er jeg som duger. Han bryr seg ikke noe om at pappaen er borte når han er på jobb.

Anonymkode: 89e7e...42c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva legger du i at det ikke ser ut til at han trives?

Er han misfornøyd også i barnehagen og gråter mye? Er han slik kun når du er i nærheten, eller er dette også når du er ute av huset/på jobb?

Jeg har dessverre ikke så mange gode råd, men jeg hadde selv kontaktet ppt for å få litt råd og tips til hvordan dere kan snu denne vonde sirkelen. De kan også observere i barnehagen for å se om det skjer noe der personalet ikke ser/forteller.

Har han favoritter i barnehagen også som han opplever som uunnværlige?

Anonymkode: 59bc9...cf0

Han sutrer, gråter, sover mye og viser tegn på mistrivsel ifølge ansatte i barnehagen. Etter en dag i barnehagen henger han på meg som en liten apekatt frem til legging. Vil ikke leke eller være på borte fra meg i det hele tatt. 

Han klarer seg greit når pappaen er hjemme med han, men det er mye gråt og han spør etter meg veldig ofte. Han våkner veldig ofte etter legging dersom jeg ikke er hjemme til det. Da gråter han og spør etter meg. Våkner så ofte som hvert 10. minutt. Jeg prøver å være så lite borte som mulig, men jeg må ha litt pustepauser. 

Han holder seg for seg selv i barnehagen. Forholder seg litt til noen av de andre barna, men de voksne vil han ikke ha noe med å gjøre.

Anonymkode: 89e7e...42c

[BlendaSensitive]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pappaen er mer hjemme enn meg nå for tiden. Han gjør alt som jeg gjør med gutten, og har gjort det siden han var ganske liten. Det er akkurat som gutten har bestemt seg for at det bare er jeg som duger. Han bryr seg ikke noe om at pappaen er borte når han er på jobb.

Anonymkode: 89e7e...42c

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han sutrer, gråter, sover mye og viser tegn på mistrivsel ifølge ansatte i barnehagen. Etter en dag i barnehagen henger han på meg som en liten apekatt frem til legging. Vil ikke leke eller være på borte fra meg i det hele tatt. 

Han klarer seg greit når pappaen er hjemme med han, men det er mye gråt og han spør etter meg veldig ofte. Han våkner veldig ofte etter legging dersom jeg ikke er hjemme til det. Da gråter han og spør etter meg. Våkner så ofte som hvert 10. minutt. Jeg prøver å være så lite borte som mulig, men jeg må ha litt pustepauser. 

Han holder seg for seg selv i barnehagen. Forholder seg litt til noen av de andre barna, men de voksne vil han ikke ha noe med å gjøre.

Anonymkode: 89e7e...42c

 

Da synes jeg du skal prate med barnehagen, finne en "plan" for han. Først og fremst fokusere på trivsel i bhg. Ta en samtale med de og fortell om denne avhengigheten av deg hjemme også, så de får et større bilde av hans personlighet. 

 

Synes ikke du skal være hjemme så lite som mulig. Om barnet faktisk har det greit med pappan, så gjør du dine aktiviteter som du skal - med god samvittighet. For barn merker fort at de kan gjøre foreldre lei seg/opprørt/usikker. Noe som speiler tilbake om at det faktisk ER leit/trist at (i dette tilfelle) mamma er borte. Og det blir en selvbekreftende sirkel.