Langdistanseforhold, vil det funke?

[AnonymBruker]

Har møtt en mann tre ganger i Oslo hvor begge bor. Nå må han flytte til Tromsø pga jobb og bo der til 2018. Jeg er flyttbar, men trives supergodt i jobben min i Oslo og driver med videreutdanning her til 2018(deltid, samlingsbasert). Vi er 27 og 32 år, ingen barn. Er så usikker på om jeg skal satse, føler jeg bør gjøre det, men aldri sett for meg langdistanseforhold. Noen råd? Tips? Vi er jo ikke et par enda, han er gira. Men vi har ikke kommet så langt at vi har hatt sex eller vært hjemme hos hverandre enda..

Anonymkode: d79b1...db0

[AnonymBruker]

Som regel ikke. Det finnes unntak, men det dreier seg ofte om forhold som har vart ganske lenge. Når dere er så tidlig i datingfasen synes jeg det ser mørkt ut, men det er jo vanskelig å si for sikkert. Det kan jo hende at det går på et eller annet vis.  Personlig ville jeg ikke ha gått inn i noe sånt som dette. 

Anonymkode: 65119...f3c

[AnonymBruker]

Langdistanse allerede før et forhold er ordentlig startet kommer bare til å være unødvendig vanskelig. Jeg foreslår at du finner deg noen i Oslo, så kan jeg ta over når han kommer til Tromsø 😉 

Jeg er 30år og finner lite seriøse menn i Tromsø, så det hadde passet utmerket med en singel 32år åring nå...

Alvorlig talt da, liker du han skikkelig godt så kan det være verdt et forsøk å få langdistase til å fungere. Det er ikke så enkelt å finne noen på vår alder der det klaffer og man ønsker et forhold. Så hvis du først har det, ikke slepp det lett!

Anonymkode: e9e8a...501

[AnonymBruker]

Jeg vil si at et halvår er helt overkommelig, men flere år tror jeg det er veldig få som klarer. Nå er jo Tromsø-Oslo noe av det letteste da. Flust av fly til overkommelige priser, så finner vel ikke noen enklere 2 byer der dere kan besøke hverandre ofte.

Anonymkode: 82297...275

[Gjest PetterPanne]

Kommer jo an på dama det for min del. Er hun en jeg kan se for meg en fremtid med, så har jeg ingenting imot å ha et avstandsforhold. Jeg har jo klart meg alene såpass lenge, så noen år til skader faktisk ikke. Man har mange måter å kommunisere på, og så finnes det faktisk enkelte sexleketøy man kan bruke som fjernstyres fra mobil også. Det finnes måter å holde kontakten og intimiteten som sagt, og jeg mener at et par som ikke klarer noen år med avstand, heller ikke ville klart et helt liv sammen. 

Endret 25. juli 2016 av PetterPanne

[PrincessConsuela]

Langdistanse er vanskelig, kanskje enda mer når dere ikke engang har startet forholdet. Men på en annen side så ville dere ikke vært sammen hele tiden om dere hadde datet - så dere kan jo se på det som en spennende datingperiode istedenfor et distanseforhold

Var i samme situasjon med min kar, men da bodde vi i 2 forskjellige land. Vi var begge klar på at vi ville prøve, og egentlig passet det meg bra ettersom jeg studerte og kunne da fokusere mer på studiene, og når han kom/jeg dro ble det som en liten ferie. Nå er dette 5 år siden, og vi er samboere, og har ingen problemer med å være borte fra hverandre i ferieperioder

[Byjenta!]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har møtt en mann tre ganger i Oslo hvor begge bor. Nå må han flytte til Tromsø pga jobb og bo der til 2018. Jeg er flyttbar, men trives supergodt i jobben min i Oslo og driver med videreutdanning her til 2018(deltid, samlingsbasert). Vi er 27 og 32 år, ingen barn. Er så usikker på om jeg skal satse, føler jeg bør gjøre det, men aldri sett for meg langdistanseforhold. Noen råd? Tips? Vi er jo ikke et par enda, han er gira. Men vi har ikke kommet så langt at vi har hatt sex eller vært hjemme hos hverandre enda..

Anonymkode: d79b1...db0

Fungerer nok en stund, men ikke over lengre tid. Min kjære og jeg hadde langdistanseforhold. Nå har jeg flytta til han.

[AnonymBruker]

Alt kan gå, men tvilsomt så lenge. Er begge glad  i hverandre må en gi og ta, dvs begge må være vilig til å besøke den andre ofte. Ikke som annen hver  mnd, men  1 helg i mnd. Koste litt kr men sånn er det. Hvis det fungere må nok en flytte før 2018. Ser ut som det kanskje blir deg. 

Anonymkode: 57479...547

[AnonymBruker]

Har litt det samme problemet. Bor ikke så langt fra Oslo, daten skal også faktisk flytte til Tromsø. Men det er ikke noe vi har pratet mye om, og jeg frykter at han tenker det blir veldig vanskelig med avstandsforhold. Han er ikke nødt til å være der lenge da, men 1-2 år...

Jeg kan flytte og, men ingen av oss to vil bo i Tromsø i lengden i det hele tatt. 

Er det opp til meg, vil jeg prøve. Jeg har en jobb som gir meg mulighet til å reise vekk oftere enn andre jobber. Og å reise med fly er jo ikke vanskelig Oslo-Tromsø. 

Det blir jo litt ekstra jobb, man må vel være flink til å ringes/meldes osv. Og prioritere å besøke hverandre enn å gjøre andre ting. Hvert fall i starten. 

Jeg vil gjerne prøve, men må prate med fyren først. Føler det kommer til å bli litt vanskelig, vi er jo ikke vant til å prate om sånt liksom. Så får du ha lykke til med din fyr:) 

Anonymkode: 66589...062

[AnonymBruker]

Kjæresten min og jeg startet også forholdet med avstand i ett år, og nå er vi samboere. For vår del gikk bra da det var en tidsfrist på det og vi har kunne se hverandre ofte. Da tjente vi begge to såpass godt at vi kunne sees omtrent hver andre eller tredje helg, og i perioder var vi sammen flere helger på rad. Vi hadde også mulighet til å flexe sånn at vi kunne ha langhelger og lang påskeferie sammen. Som AB over meg skriver så er det viktig å ringe og melde ofte. Iallfall var det det for oss. Selv om vi begge har (og hadde spesielt da) et aktivt sosialt liv utenom hverandre, så tok vi oss alltid tid til å snappe og melde hverandre, og ringte ofte f.eks. når vi gikk til og fra aktiviteter. Vi spiste også middag "sammen" på Skype. 

Hvis begge er like gira og innstilt på at det skal fungere, så har jeg troen på at det går helt fint. Det er kjempetungt i perioder, men det er verdt det når dere er sammen, og når dere endelig flytter sammen.

Anonymkode: a7134...13e

[AnonymBruker]

Det er klart det kan gå!

Min kjæreste har studert i Polen i fem år nå, og han er endelig ferdig til jul! Vi har holdt ut vi, og det har gått overraskende bra. Vi var sammen i to år før han flyttet. Vi har sett hverandre en helg i måneden ca, jeg har enten reist dit eller så har han reist hit. Så har vi jo hatt alle ferier, påske, jul, sommer, samt noen ganger høstferie sammen. Jeg tror grunnen til at vi har klart oss så greit er at vi hadde et veldig godt forhold i utgangspunktet. Vi stolte på hverandre, kommuniserte bra og ønsket det beste for den andre. Nå gleder jeg meg til han kommer hjem for godt og vi kan starte på voksenlivet sammen

Anonymkode: 8067b...48a