Klar for barn?

[Smiling]

Hvordan vet man egentlig at man er klar til å få barn?

For oss ligger alt det "praktiske" tilrette med jobb og hus, og ikke minst at kjærsten min og jeg er glade i hverandre og vet at vi vil dele resten av livet. Vi synes også det er veldig hyggelig å være sammen med de barna vi kjenner. - Men betyr det samtidig at vi er klare for barn?

Magefølelsen min veksler i stor fart mellom bekymring for at oppdragelse av barn en for stor utfordring, at verden er et for skummelt sted og at det er for mye som kan gå galt, og en lett og glad følelse av at det kan bli en utrolig givende utfordring jeg gjerne vil oppleve, og at "dette klarer vi nok".

Jeg synes dette er komplisert: dette er jo ikke bare en beslutning vi tar for oss selv, men minst like mye for et eventuelt barn. Jeg er utrolig takknemlig for innspill både fra mødre og fra andre som funderer på det samme: hva er det man bør tenke på?

[hegehi]

Hei!

Kjenner meg utrolig godt igjen i din beskrivelse, bortsett fra at jeg aldri har vært noe særlig "flink" med barn (er ikke den som melder seg frivillig til å krype rundt på golvet med venners barn, er heller litt tilbakeholden og overlater de søte små til noen andre!)

Hos oss lå også alt tilrette; jobb, hus, økonomi osv. Det eneste som manglet var entusiasme fra min side. Til slutt ble det mest alderen som fikk fart på oss (jeg ville ha minst ett barn før jeg fyller 30, helst to).

Fra det øyeblikket vi bestemte oss for å prøve, så var jeg plutselig kjempeklar! Da kunne ikke ting gå fort nok (og det tok sin tid før det klaffet!) :-?

Jeg tror man på en måte blir mer klar i det øyeblikk man bestemmer seg for å sette igang. Ihvertfall var det slik for meg...

[glaciera]

Tror ikke trikset er å gruble seg fram til svaret.

Med barn snus livet på hodet. Du kan aldri forberede deg på hvordan det blir. Hvis du skal vente til "du er klar", risikerer du å vente til det blir veldig vanskelig.

Du kommer aldri til å angre på at du får et barn, så bare lukk øynene og hopp i det!

[Solskinnsbolla]

du er en person som både ser det positive og det negative i å få barn... dette er en veldig BRA EGENSKAP!! nå er jeg 24 og om jeg hadde hatt et bra forhold, økonomi osv ville jeg bare hoppet i det! for jeg vil jo ha barn...vil du?

[Elle Melle]

Hvis du vet at du vil ha barn en gang, helt sikkert, da er det jo bare et spørsmål om timing.

Jeg har alltid ønsket meg barn, og første gang jeg tvilte litt, var etter at jeg hadde fått en positiv graviditetstest. For da var det ingen vei tilbake.

Det jeg trøstet meg med da, var at jeg var sikker på at jeg ønsket å få barn en gang, og da kunne jeg like godt gjøre det nå. Alt det skumle er som regel like skummelt om noen år, så hvis man en eller annen gang vil ha barn, så kan man like godt hoppe i det og ta utfordringene som de kommer.

[Smiling]

Tusen takk for svar! For meg var det kjekt å se at det også er andre som grubler litt på dette. Tror det er både nyttig og sunt å stille spørsmål ved det som kan synes opplagt engang i blant. - Selv om jeg fikk med meg at jeg skal være forsiktig med å gruble for mye :-)