Faen, nå er jeg blitt en dramaqueen!

[AnonymBruker]

Til og med i fjortistiden når jeg gikk på ungdomsskolen og videregående var jeg rolig, og jeg skapte egentlig aldri noe drama. Om noen var stygge mot meg, så gikk jeg min vei, og jeg snakket alltid rolig og kontrollerte følelsene mine.

I dag er jeg 22 år, og denne uken har jeg vært helt dramatisk. Så dramaqueen at man skulle trodd jeg var tatt rett ut fra en spansk såpeserie. For snart 1 mnd siden fant jeg ut at samboeren min hadde vært utro mens jeg hadde praksisplass i et annet fylke i 7 uker i vår... Dette knuste meg selvfølgelig, vi hadde et helt vanvittig bra forhold, men han takler ikke avstand og jeg går ikke tilbake til han selv om vi prater med hverandre daglig. Jeg pakket kofferten og dro til bestevenninna mi og levde egentlig i koma i 2 uker der jeg ikke snakket med noen eller gjorde noe spesielt. 

Nå er jeg tilbake i "hjembyen" min (trangt, svett tettsted), og vennene mine fra videregående som jeg egentlig har hatt god kontakt med hele tiden, spør ikke om hvordan jeg har det eller tar noe som helst initiativ til å spørre meg om å finne på ting eller bare invitere meg. De har hatt vors og gått ut på restauranter flere ganger, og ikke bedt meg, selv om de VET hva jeg går gjennom, og at jeg er på samme plass. Flere ganger har jeg møtt på flere av de på butikken, jeg har prata med de og vært normal. Jeg får hele tiden oppdateringer på snap og slik om at de har det så gøy og at sommerferien er best osv... Det verste er at det er INGEN andre på min alder her unntatt den gjengen der, altså de som var vennene mine...

I går var jeg invitert til en greie hele tettstedet var invitert til, og der var også den gjengen, og i løpet av kvelden klikket det for meg. Jeg gikk bort og kjefta på de som liksom skulle være mine beste venner siden videregående og lagde skikkelig drama, og folk prøvde å roe meg ned og kommanderte meg til å slutte å snakke med eksen, men jeg var så sint og det klikket for meg enda mer. Jeg ER fortsatt så sint, og jeg aner ikke hvorfor. Jeg har aldri oppført meg slik... Jeg føler meg så mutters ensom og jeg driver alle vekk fra meg. Foreldrene mine er skuffa over hvordan jeg, som er 22 år, kan oppføre meg som en 12 åring, og det gjør ikke ting bedre...

Klarer ikke å vente til sommerferien er ferdig og studiene begynner igjen... Den eneste personen jeg føler forstår jeg akkurat nå er min utro ex, og det sier litt om hvor patetisk jeg er...  

 

 

Anonymkode: e7abf...63f

[AnonymBruker]

Av og til blir begeret fullt, og da kan slike ting skje. Det er ikke heldig, men fullt ut menneskelig. 

Jeg forstår godt at det blir litt for mye (ukjente?) følelser når du på kort tid opplever å bli bedratt av samboer og ekskludert av de nærmeste vennene dine, og en real utblåsning kan skje den beste. 

Jeg har ikke så mye godt eller trøstende å komme med, men jeg håper ting faller litt bedre på plass for deg når høsten kommer. Å føle seg ensom er vondt, jeg ser du skriver bestevenninne, bor hun på studieplassen din? Jeg ser ikke at du skriver noe om hvorfor du tilbringer sommeren på hjemplassen, men kan det være en idé med en tidligere retur?

 

Anonymkode: e2000...e67

[Tro Smo Konosoro]

Haha. Så utrolig bedritent.  Syns jeg ser deg, og må bare le litt. Av og til blir jeg også så utrolig lei av at alle bare tenker på seg selv,  og sender meg direkte snaps fra konserter og turer og diverse moro, og INGEN tar initiativ til noe som helst med meg! Selv om vi er gode venner. 

Jeg kjenner meg at godt igjen. Bortsett fra at jeg ikke har hatt et sånt offentlig utbrudd ennå. Jeg må le litt igjen når jeg ser det for meg. Det er jo sånn som man skulle ønske man klarte men som drukner i menneskefrykt.  Heldigvis har jeg en mann som jeg blåser ut og sutrer til viss det blir for ille, så jeg skjønner godt hva du mener med at xen er den eneste som skjønner deg...

Et råd til slutt: svelg stoltheten og beklager oppførselen din til vennene dine. Viss ikke blir du stående som hunrare, og blir aldri kvitt historien. 

Klem til deg. Jeg ville bedt deg med på fest om du var min venninne. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Av og til blir begeret fullt, og da kan slike ting skje. Det er ikke heldig, men fullt ut menneskelig. 

Jeg forstår godt at det blir litt for mye (ukjente?) følelser når du på kort tid opplever å bli bedratt av samboer og ekskludert av de nærmeste vennene dine, og en real utblåsning kan skje den beste. 

Jeg har ikke så mye godt eller trøstende å komme med, men jeg håper ting faller litt bedre på plass for deg når høsten kommer. Å føle seg ensom er vondt, jeg ser du skriver bestevenninne, bor hun på studieplassen din? Jeg ser ikke at du skriver noe om hvorfor du tilbringer sommeren på hjemplassen, men kan det være en idé med en tidligere retur?

 

Anonymkode: e2000...e67

Grunnen til at jeg bor hjemme nå er fordi det tar sin tid å skaffe et nytt sted å bo på studieplassen, måtte jo gå fra han som var samboeren min. Det er sykt stress fordi det er stor pågang, men krysser fingrene for eventuell studentbolig selv om jeg søkte ganske sent eller et fint kollektiv...

Bestevenninna mi er fra studieplassen ja, men hun er ikke derifra opprinnelig og jobber veldig mye nå i sommer, så jeg vil ikke være en byrde for henne og familien hennes lengre enn det jeg var nå i tidligere i sommer. Var selvfølgelig veldig godt å være med henne og at de passet så godt på meg, men jeg måtte jo hjem til slutt. Så jo for meg at det kom til å være godt og kjærlig å komme hjem, men der tok jeg grundig feil.

De "vennene mine" har fortsatt ikke snakket til meg og spurt om hvordan jeg har det eller noe som helst. Så jeg aner ikke hvordan jeg skal oppføre meg når jeg møter dem f.eks. på butikken...

Anonymkode: e7abf...63f

[AnonymBruker]

Glemte å legge til at jeg fikk utrolig mange snaps av dem morgenen etterpå der de spiste "restitusjonspizza" og så på film hos han som var min aller beste venn på videregående og årene etterpå... Det fikk meg til å gråte hele morgenen...

Anonymkode: e7abf...63f

[Hecubaa]

Jeg syns ikke disse vennene dine fra videregående høres ut som venner, kunne kanskje vært tilbøyelig til å tro at snapper fra restauranter, fester o.l. tidligere i sommer var en "forglemmelse" og ikke utestenging gjort med viten og vilje, men en snap av restitusjonspizza etter ditt utbrudd kvelden før når det er tydelig at du trenger litt omsorg syns jeg er dårlig gjort. Jeg syns forøvrig at det var veldig tøft av deg å ta et valg ang. forholdet og så pakke sakene dine og flytte fra din eks, og utbruddet ditt er ikke noe som definerer deg som person men som heller har rot i at du i såpass ung alder har opplevd utroskap og avbrutt samboerskap som følge av det og trengte en utblåsning. Jeg håper at vennene dine og familien din forstår dette på sikt og at du kommer på rett kjøl igjen når studiene starter og du er tilbake på studiestedet og legger denne hendelsen bak deg. Hold ut  

[AnonymBruker]

Har du tatt noe initiativ til kontakt med de næreste venninnene dine? Jeg tenker at i din situasjon er det naturlige å sende en sms til en av de du er nærest, som vet om din situasjon, og si "har det litt vanskelig nå, er du interessert i å ta et glass vin sammen?". Vil man prate om seg og sitt så er det jo de man er nærmest som er villige til å lytte, og som regel under fire øyne.

Når man er "nede for telling" emosjonelt er man som regel ikke akkurat i festhumør, og det har de kanskje forstått. Og du bekreftet jo dette i aller høyeste grad da du først ble invitert på fest. 

Er dette venner du treffer ofte eller var det hovedsakelig på vgs dere var venner?

Anonymkode: 00b41...9fc

[AnonymBruker]

9 timer siden, Hecubaa skrev:

Jeg syns ikke disse vennene dine fra videregående høres ut som venner,

Slenger meg på denne. Høres mer ut som bekjente. Venner spør selvsagt hvordan det går etter et samlivsbrudd.

Anonymkode: e57f6...ae8

[fuglekvitter__]

[AnonymBruker]

Ehm, hvor mye kontakt har du hatt med disse vennene det siste året da? Hvor ofte har du tatt kontakt? Kunne ikke du invitert de med på noe og tatt det derfra?

Anonymkode: edb92...776

[AnonymBruker]

Jeg synes heller ikke dette høres ut som venner. Det er ikke uforståelig at det blir for mye når du har blitt bedratt av kjæresten din og påfølgende ekskludert av venner. Det er en stor påkjenning, og da må man jo nesten gi litt rom for litt ufornuftig oppførsel. Det er helt menneskelig. Jeg synes du gir deg selv voldsomt mye pes. 

Jeg synes du skal rette deg opp i ryggen og gi deg en klapp på skulderen for at du står opp for deg selv. Du bestemte deg tvert for å ikke gå tilbake til (eks)kjæresten din etter utroskapet og du konfronterte vennene dine for å ikke stille opp for deg etter samlivsbruddet. Ja, så ble det kanskje ikke helt som du planla, men det er helt greit. Gitt omstendighetene synes jeg du har klart deg veldig bra, og jeg synes det er synd at foreldrene dine ikke ser dette. 

Jeg støtter også et annet forslag med å dra tidligere til studiebyen. Du får jo bestemme selv, men dette kan hjelpe deg til å komme raskere forbi dette og gå videre med livet ditt. 

Anonymkode: 4f7ab...166

[Raven Emerald]

Ryddet for spekulasjoner.

Raven Emerald, mod.