5-åring. Trass eller bare dårlig oppførsel?

[AnonymBruker]

Jeg har en 5 år gammel jente. Hun er en bestemt og aktiv frøken, sitter aldri i ro. Hvis det skulle være av betydning, er hun enebarn og jeg og faren har henne annenhver uke.

Hun har helt klart mer respekt for faren sin enn meg, selv om jeg trodde jeg var den strengeste og mest rutinerte av oss. I det siste har hun hatt minst ett raseanfall daglig. Vi har nylig vært på ferie en uke, hvor vi har kost oss mye. Men plutselig klikker det for henne! Vi kan sitte å spise på restaurant, å plutselig kan hun bestemme seg for at nå er hun ferdig, og hvis jeg ber henne sette seg ned eller gir henne nei til noe, kan hun bare løpe fra meg. Jeg må løpe hakk i hæl og om jeg tar alvorspraten med en gang eller venter til hun har roet seg, skjønner hun fortsatt ikke hvorfor jeg blir sint.

Hun svarer meg frekt, sier slemme, stygge ting. "Jeg vil aldr være hos deg mer! Du er slem!" I kveld før hun skulle legge seg, ville hun ha godteri før hun la seg. Jeg sa så klart nei, og da klikka det. Lå å skrek av full hals og brølte i senga. Ville ikke stoppe. Etter kanskje 10min måtte jeg gå inn, løfte henne opp og si at nå er det NOK! Før jeg slang igjen døra å gikk🙈 Da begynte hun å gråte å kom løpende for å si unnskyld. Men det varer helt til neste gang.. Og jeg liker ikke å bli så sint og "skremme henne" for at hun skal forstå. 

Jeg vurderer ett grensesetting-kurs,  tror både jeg og far trenger det. Hun tror hun kan gjøre som hun vil, tåler ikke å få nei, og hører ikke på oss.

Er dette "vanlig" oppførsel? Hva gjør dere når barna oppfører seg sånn?

Anonymkode: 289e7...7f2

[AnonymBruker]

Hun utfordrerer grenser, og du er tydeligvis ikke tydelig nok i din grensesetting? Sier du nei med ord, men er ikke innstilt på nei med kroppsspråket så kan problemet ligger der. Dette kanndu ikke selv vurdere, i alle fall ikke uten å filme både deg og barnet når dette begynner og hva som utløser. 

Leser jeg mellom linjene at dette er et mamma problem og ikke et like stort pappa problem? Da er overfronevnte teori styrket. 

Anonymkode: 13869...3fb

[AnonymBruker]

Tenker det er en fase som alt annet, min og er en liten frekkas for tiden. Men det går seg til, de må jo få teste grensene de og, bare hold på ditt.  

Anonymkode: 82b4b...a20

[absinthia]

Hun er i en fase hvor det testes ut grenser. Høres normalt ut, til å være et viljesterkt barn. Du skal bare fortsette med å holde på grensene, så går det seg til. 

[Sølvi88]

Sånn var det med min stedatter da hun var 5. Hun kunne finne på å kaste ting rundt hvis hun ikke fikk velge film. Kaste mat på gulvet om vi ikke hadde kjøpt brus på lørdag. Slå(veldig forsiktig, men alikevel vise at hun faktisk slo) hvis noen irettesatt henne. Osv osv.. Listen var lang over ting hun gjorde som over hode ikke var greit. Vi fortsatte å irettesette som vi alltid har gjort, hverken mer eller mindre. Nå har hun blitt 6 og hun er en drøm i forhold. Veeeeldig sjelden hun får slike utbrudd med hyl, skrik, skjellsord, kasting av ting osv nå. Jeg har ikke sett den oppførselen på veldig mange måneder. Det er andre "uheldige ting" hun har begynt med, men jeg føler at alt har sin tid. Det er bare å bite tennene sammen så går det over etter hvert. Hold ut!  

[AnonymBruker]

Tenker du gjør den klassiske feilen. Du forventer at hun skal høre på deg, nærmest adlyde deg, for å vise at hun respekterer deg.

Jeg tenkte slik før, tok cos kyrs hos helsesøster. Istedenfor å se mitt barn som vanskelig så ser jeg på han at han har måter å utrykke seg på.

Jeg er uenig i noen over her. Det kan hende du får mer utagering fordi hun er mer trygg hos deg og stoler på at du er glad i henne selv om hun er sint. Så hun slipper mer kontrollen hos deg og har flere følelsesutbrudd. Disse trenger hun hjelp av deg til å regulere og du må lære deg å være en trygg rollemodell 

Anonymkode: ad1b9...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker du gjør den klassiske feilen. Du forventer at hun skal høre på deg, nærmest adlyde deg, for å vise at hun respekterer deg.

Jeg tenkte slik før, tok cos kyrs hos helsesøster. Istedenfor å se mitt barn som vanskelig så ser jeg på han at han har måter å utrykke seg på.

Jeg er uenig i noen over her. Det kan hende du får mer utagering fordi hun er mer trygg hos deg og stoler på at du er glad i henne selv om hun er sint. Så hun slipper mer kontrollen hos deg og har flere følelsesutbrudd. Disse trenger hun hjelp av deg til å regulere og du må lære deg å være en trygg rollemodell 

Anonymkode: ad1b9...f4d

Ja, det kan jo være spennende å høre hvordan det gikk. Jenta er vel 13 år nå. 

Anonymkode: 2aadf...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ja, det kan jo være spennende å høre hvordan det gikk. Jenta er vel 13 år nå. 

Anonymkode: 2aadf...cb3

Hahaha, i all verden hvordan kom denne gamle tråden opp og hvordan så jeg det ikke? Jaja, tydeligvis et tegn på at det er på tide å legge seg her😅

Anonymkode: ad1b9...f4d

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2016 den 23.09):

Jeg har en 5 år gammel jente. Hun er en bestemt og aktiv frøken, sitter aldri i ro. Hvis det skulle være av betydning, er hun enebarn og jeg og faren har henne annenhver uke.

Hun har helt klart mer respekt for faren sin enn meg, selv om jeg trodde jeg var den strengeste og mest rutinerte av oss. I det siste har hun hatt minst ett raseanfall daglig. Vi har nylig vært på ferie en uke, hvor vi har kost oss mye. Men plutselig klikker det for henne! Vi kan sitte å spise på restaurant, å plutselig kan hun bestemme seg for at nå er hun ferdig, og hvis jeg ber henne sette seg ned eller gir henne nei til noe, kan hun bare løpe fra meg. Jeg må løpe hakk i hæl og om jeg tar alvorspraten med en gang eller venter til hun har roet seg, skjønner hun fortsatt ikke hvorfor jeg blir sint.

Hun svarer meg frekt, sier slemme, stygge ting. "Jeg vil aldr være hos deg mer! Du er slem!" I kveld før hun skulle legge seg, ville hun ha godteri før hun la seg. Jeg sa så klart nei, og da klikka det. Lå å skrek av full hals og brølte i senga. Ville ikke stoppe. Etter kanskje 10min måtte jeg gå inn, løfte henne opp og si at nå er det NOK! Før jeg slang igjen døra å gikk🙈 Da begynte hun å gråte å kom løpende for å si unnskyld. Men det varer helt til neste gang.. Og jeg liker ikke å bli så sint og "skremme henne" for at hun skal forstå. 

Jeg vurderer ett grensesetting-kurs,  tror både jeg og far trenger det. Hun tror hun kan gjøre som hun vil, tåler ikke å få nei, og hører ikke på oss.

Er dette "vanlig" oppførsel? Hva gjør dere når barna oppfører seg sånn?

Anonymkode: 289e7...7f2

EDIT: Så nå at tråden er SYV år gammel!? Hvorfor går folk inn og kommenterer 7 år gamle tråder? 🤣
 

Endret 10. mai 2024 av lajlaj