Har behov for å snakke om annet enn mann og barn!

[AnonymBruker]

Vi er en stor venninnegjeng og jeg er den siste til å ha fått barn. Jeg har en sønn på 6 uker og resten har flere barn og alle over 2 år. Når vi møtes så prates der kun på barna, utslett forkjølelse, mannens sokker på gulvet, bleier, pottetrening,  bhg osv... jeg føler jeg har behov for å snakke om andre ting! Før var vi opptatt av å snakke om interiør, mote, reiser, aktuelle saker og nyheter, politikk og hva som skjedde i nærmiljøet. De samtalene ga meg mye og jeg savner dem. Alt blir vridd over til at Jørgen har løs avføring, Bella har hatt kusma, Anders klarer ikke holde orden i sokkeskuffen osv osv. Mangler jeg et gen som gjør at jeg ikke har behov for å snakke om ungen min hele tiden, og p klage på mannen min??? 

Anonymkode: 280a2...535

[AnonymBruker]

Skjønner godt hva du mener. Jeg er den som ikke har fått barn enda i vennegjengen i hjembyen. Når jeg kommer på besøk, sitter alle andre og prater om bleier, bæsj, soverutiner og babymat. Når jeg prøver å vinkle samtalene på noe annet, blir det fort vinklet tilbake. Blir bare sittende og høre på :/ 

Anonymkode: c9b59...305

[Pås]

Alle har forskjellige interesser, i en periode av livet er det stort sett barna som opptar deg. Dersom noen ville brukt mye tid på å snakke om " interiør, mote, reiser" da mine var bittesmå/nyfødte er jeg redd jeg hadde mistet litt av interessen...

[AnonymBruker]

Ja,ganske så typisk at folk ikke blir noe mer enn "mammaen til x" etter at de har fått barn. Da dreier alt seg om ungen og alle må høre om den uansett om de er interessert i den eller ikke. Jeg forstår såklart at man blir ekstra opptatt av ungen,men når man ikke kan prate om noe annet enn den så blir det egentlig veldig uinteressant å høre på.

I tillegg er det jo klassisk at mange klager på mannen og gjerne le litt av hans manglende evne til å gjøre ting på deres måte.

Jeg blir egentlig bare sittende å høre på,for jeg er ikke interessert i alt ungen din har gjort og jeg ønsker heller ikke å bruke masse tid på å klage på mannen. Folk blir ofte en vandrende klisje etter at de har fått barn.

Anonymkode: 8fdfb...e96

[momo]

Jeg er sånn som deg, har aldri likt alt dette baby/barne pratet. Så jeg hadde noen single venninner. Og en annen venninne med barn, som var som meg. Helt greit, har man baby, så blir det litt baby prat. Men litt, ikke bare baby prat.

Nå er barna mine blitt større, og nå føler jeg det er mye mindre prat om barna, og håpløse menn.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Pås skrev:

Alle har forskjellige interesser, i en periode av livet er det stort sett barna som opptar deg. Dersom noen ville brukt mye tid på å snakke om " interiør, mote, reiser" da mine var bittesmå/nyfødte er jeg redd jeg hadde mistet litt av interessen...

Nå var det mer enn mote, interiør og reiser jeg nevnte da. Men selv om der er barna som opptar en så kan vel snakke på litt annet? Alle har noe som opptar ens oppmerksomhet og det er fult mulig å kunne snakke om andre temaer. Jeg synes det har blitt en form for klagemulighet i stede for et hyggelig treff. Å sitte å klage på at menn ikke klarer å brette hånkler synes jeg er kjedelig å høre på i 40 min. Og at unger på 10 år ikke hjelper til hjemme osv. Det blir jo lite egentlig hvis man kun sitter å fokuserer på alt som er galt nor man endelig har tid til å gå ut med venninnene. Jeg ser jo de legger ut bilder på insta av turer de har hatt hvor de hasjtagger finestefjelltur happyhiking osv, og dette kunne jeg tenke meg å høre om! Jeg prøver å spørre og lede samtalen, av og til svarer de kort og tilbake til temaet...Hadde besøk av ei veninne uten  barn I går og vi snakket masse om aktuelle saker, videre skolegang og framtidige planer og ønsker. Selv om jeg hadde babyen hos meg var ikke han hovedtema! Det var så deilig! Ikke klaget hun på mannen sin heller. Alt var så positivt med henne. Jeg skjønner jo nå at jeg bør bruke mer tid med henne og la de andre få lov å snakke om det de vil. Jeg får bare møte dem litt skjeldnere...😯

Anonymkode: 280a2...535

[Pås]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det mer enn mote, interiør og reiser jeg nevnte da. Men selv om der er barna som opptar en så kan vel snakke på litt annet? Alle har noe som opptar ens oppmerksomhet og det er fult mulig å kunne snakke om andre temaer. Jeg synes det har blitt en form for klagemulighet i stede for et hyggelig treff. Å sitte å klage på at menn ikke klarer å brette hånkler synes jeg er kjedelig å høre på i 40 min. Og at unger på 10 år ikke hjelper til hjemme osv. Det blir jo lite egentlig hvis man kun sitter å fokuserer på alt som er galt nor man endelig har tid til å gå ut med venninnene. Jeg ser jo de legger ut bilder på insta av turer de har hatt hvor de hasjtagger finestefjelltur happyhiking osv, og dette kunne jeg tenke meg å høre om! Jeg prøver å spørre og lede samtalen, av og til svarer de kort og tilbake til temaet...Hadde besøk av ei veninne uten  barn I går og vi snakket masse om aktuelle saker, videre skolegang og framtidige planer og ønsker. Selv om jeg hadde babyen hos meg var ikke han hovedtema! Det var så deilig! Ikke klaget hun på mannen sin heller. Alt var så positivt med henne. Jeg skjønner jo nå at jeg bør bruke mer tid med henne og la de andre få lov å snakke om det de vil. Jeg får bare møte dem litt skjeldnere...😯

Anonymkode: 280a2...535

Det med å klage på mennene når venninnene er samlet er jeg enig med deg i, det er en uting! Ting en er misfornøyd med i forholdet tar en opp i forholdet og ikke i venninnegjengen! Selv om jeg da alltid blir anklaget for å "late som alt er så perfekt"... Nei, jeg later ikke som det! Men jeg tar det opp med den det gjelder, ikke alle andre!

[AnonymBruker]

Jeg var først ute med barn i vår vennegjeng, og mine er nå ungdommer,  men flere av vennene mine har fått barn sentog er nå bare opptatt av babyprat... lengter etter å prate om andre ting jeg og  😂

Anonymkode: 0619c...0cc