Når familien ikke er glad i barnet

[AnonymBruker]

Vondt å skrive. Hun er liten, men stor nok til å forstå. Merker at familiemedlemmer gjør forskjeller. Sier selv at den liker ikke meg. Jeg som mor, gråter. Lille jenta mi:(

Anonymkode: 9e79c...e2f

[mjauritz]

Uff så trist, sånn er aldri greit

Vet du noe om hvorfor det har blitt sånn? Det er jo ikke vanlig at en familie ikke liker et barn uten videre, så hvorfor liker de henne ikke?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, mjauritz skrev:

Uff så trist, sånn er aldri greit

Vet du noe om hvorfor det har blitt sånn? Det er jo ikke vanlig at en familie ikke liker et barn uten videre, så hvorfor liker de henne ikke?

Hun er veldig mammadalt. Mulig det er vanskelig å komme inn på henne. Hun snakker mye, kanskje også med en høy stemme. Har hørt at de er redd henne. alle barn er forskjellig. Noen er rolige, noen aktive, noen flinke, noen snille. Min er slik som hun er, en bestemt liten frøken. Men så morsom og god om de bare hadde tatt seg tid til henne. når hun i dag sa at ------- liker ----- bedre, knakk jeg helt. Å det jeg har sett har hun merket. 

Anonymkode: 9e79c...e2f

[AnonymBruker]

Hvilke familiemedlemmer gjelder dette?
Uansett så er sånn oppførsel helt uhørt! Og hva har de å være redd for?
Hun er et lite barn. Det du beskriver om henne er jo helt normalt for et barn!

Anonymkode: ba3d0...1fd

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke familiemedlemmer gjelder dette?
Uansett så er sånn oppførsel helt uhørt! Og hva har de å være redd for?
Hun er et lite barn. Det du beskriver om henne er jo helt normalt for et barn!

Anonymkode: ba3d0...1fd

Jeg vik si det er 2-3 nære familiemedlemmer. Som ved å ikke snakke med henne, kun snakke med søskenbarna hennes. Ta med på aktiviteter. Skryt osv. Jeg har sett flere ting, men tenkt at jeg overreagererer.  Føler det er realitet nå. 

Anonymkode: 9e79c...e2f

[AnonymBruker]

Kan du snakke med dem det gjelder om dette? Det er absolutt ikke greit hvis de gjør dette bevisst. Uansett kan de kanskje endre på oppførselen sin ifht jenta.

Anonymkode: 8e5ad...f20

[AnonymBruker]

Enig mrd sistnevnte. Om hun snakker med høy stemme, er bestemt el.a. synes jeg ikke er så vesentlig. Det er så ofte man ser på den som blir holdt utenfor, mobbet o.l. men jeg mener det er feil å fokusere for mye på "offeret" da de kan være så ulike og nær sagt alle kan ha noe som de kan ekskluderes for. Fokuset må være på de som ekskludere; hva gjør de og hvorfor? Ville tatt det opp med dem det gjelder og også nevne at jentungen merket det og ble lei seg. Om det er noe spesielt - om hun er frekk, tar stor plass eller liknende - kan jo du som mor påvirke litt dette, men å lete etter feil hos datter for å finne forklaringen mener jeg er å begynne i feil ende, selv om det er naturlig at man tenker sånn og det er med gode intensjoner. Begynn likevel med en vennlig og åpen prat med de voksne. 

Anonymkode: 13247...aab

[AnonymBruker]

Unormalt at 2-3 nære familiemedlemmer ikke liker et barn. Viss du er ærlig med deg selv, er du sikker på at de ikke opplever henne ufordraglig/uoppdratt?

Anonymkode: 79d55...1a3

[AnonymBruker]

Litt enig med sistnevnte. Har en venninne med et barn som er ekstremt høylydt, masete, kranglete, oppmerksomhetskrevende og som suger energien ut av alle så vi sitter som grønnsaker når hun endelig sovner. 

Noem barn er bare for slitsomme for alle andre enn foreldrene. Jobb litt med innestemme, å la andre få plass etc. Har du fått tilbakemelding fra barnehagen på oppførselen hennes, har de sikkert tips til hva du kan gjøre. 

Anonymkode: b9806...1ae

[AnonymBruker]

Vet dere hva, uanset hva som er grunnen så kan man ikke stenge et lite barn ute av fellesskapet på den måten! Jeg kan til en viss grad forstå at man kvier seg for å ta med seg et barn man opplever som slitsom på aktiviteter, men når voksne folk velger å unlate å snakke med et av barna, da er det de voksne det er noe galt med!

Ts, du må beskytte jenta de fra disse opplevelsene. Snakk med de det gjelder, og gi de klar beskjed om at enten så begynner de umiddelbart å innkludere ditt barn, eller så er de ikke lenger velkommen til dere, og dere kommer ikke til å komme på besøk til dem. Det høres kanskje drøyt ut, men når det er så ille at jenta bemerker at de ikke liker henne, da har det gått for langt. Jeg vokste selv opp som et barn som ikke ble likt av deler av familien, og vet godt at hvis dette får holde påover tid kan det komme tilå sette dype spor i barnet. (Jeg ble født utenfor ekteskap, i en famile der det var svært viktig for enkelte at fasaden var fin og alt var på stell, så i mitt tilfelle hadde det ingenting med min oppførsel å gjøre)

Nå kan det kanskje hende at det er noe i det de andre over her sier også, det er ikke alltid foreldre ser selv hvordan barnas oppførsel oppleves for andre. Om barnets oppførsel oppleves slitsom er det likevel ikke greit å stenge henne ute, men hvis det er tilfelle så kan det være bra for barnet at du tar tilbakemeldingene til deg, og prøver å justere adferden hennes, så hun er bedre rustet til å fungere i sosiale situasjoner. Siden det er flere i familien som ikke liker jentaog du ikke kjenner til noen grunn, kan det absolutt være lurt å spørre hvorfor når du snakker med dem om dette.

Anonymkode: ce05f...33b

[Peter007]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vondt å skrive. Hun er liten, men stor nok til å forstå. Merker at familiemedlemmer gjør forskjeller. Sier selv at den liker ikke meg. Jeg som mor, gråter. Lille jenta mi:(

Anonymkode: 9e79c...e2f

Hva tror du ligger bak? 

Noe med din bakgrunn? 

Far til barnets bakgrunn? 

Hvordan barnet ble til, planlagt ikke planlagt? 

Det kan være flere årsaker. Jeg tror du vet noe om hvorfor det etil slik? 

Endret 22. juli 2016 av Peter007

[AnonymBruker]

Regner med det blir det samme her.... Farmor og onkel til vår på tre uker har fremdeles ikke møtt den lille. De bor begge rundt 20 min unna, så besøk er ikke så vanskelig å få til, men de har ikke noe ønske av i det hele tatt å hilse på han.  

Utrolig synd når det blir slik, for hans storesøster (mitt stebarn) vil de gjerne se og være med, men hva da? Barn med ny kone er av null interesse?

Anonymkode: a2a5f...f7a

[Cleopatra.]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Unormalt at 2-3 nære familiemedlemmer ikke liker et barn. Viss du er ærlig med deg selv, er du sikker på at de ikke opplever henne ufordraglig/uoppdratt?

Anonymkode: 79d55...1a3

Tenkte det samme. Det kan være vanskelig som mamma å se objektivt hvordan barnet oppfører seg, da man er sammen med det så og si hele tiden.

Har selv et barn i familien som roper og løper inne, prater høyt, krever masse oppmerksomhet og for eksempel ikke tar hensyn til når mammaen prater med en annen, men i stedet bare avbryter.

Prøv og observer litt med "andre øyne" neste gang barnet ditt er med familien Evt hør med barnehagen, slik det ble foreslått lenger opp her.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt enig med sistnevnte. Har en venninne med et barn som er ekstremt høylydt, masete, kranglete, oppmerksomhetskrevende og som suger energien ut av alle så vi sitter som grønnsaker når hun endelig sovner. 

Noem barn er bare for slitsomme for alle andre enn foreldrene. Jobb litt med innestemme, å la andre få plass etc. Har du fått tilbakemelding fra barnehagen på oppførselen hennes, har de sikkert tips til hva du kan gjøre. 

Anonymkode: b9806...1ae

Hun er overhode ikke klengete eller krevende for noen andre. Hun er ekstremt mammadalt. Snakke høyt gjør hun fordi hun hører dårlig etter sikker 50 ørebetennelser. Så hele hennes liv har hun hatt mye vondt og vært mye hos meg. 

Anonymkode: 9e79c...e2f

[AnonymBruker]

Jeg hadde rett og slett skjermet barnet mot disse menneskene, kuttet det i så stor grad som mulig ut av livene våre. 

Anonymkode: c8e43...45d

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Regner med det blir det samme her.... Farmor og onkel til vår på tre uker har fremdeles ikke møtt den lille. De bor begge rundt 20 min unna, så besøk er ikke så vanskelig å få til, men de har ikke noe ønske av i det hele tatt å hilse på han.  

Utrolig synd når det blir slik, for hans storesøster (mitt stebarn) vil de gjerne se og være med, men hva da? Barn med ny kone er av null interesse?

Anonymkode: a2a5f...f7a

I grunn litt godt å høre det er flere. Her er det ingen stebarn inni bilde. Har vært gift i mange år. Mange søskenbarn så når vi er samlet så ser jeg det veldig godt.    Det er nok "jenta" som er problemet her. Fordi de ikke kommer innpå henne. Å da vil de heller ikke gi en innsats for å snakke/ bli kjent med henne. Hun ønsker da bare å være med meg. 

Anonymkode: 9e79c...e2f

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt enig med sistnevnte. Har en venninne med et barn som er ekstremt høylydt, masete, kranglete, oppmerksomhetskrevende og som suger energien ut av alle så vi sitter som grønnsaker når hun endelig sovner. 

Noem barn er bare for slitsomme for alle andre enn foreldrene. Jobb litt med innestemme, å la andre få plass etc. Har du fått tilbakemelding fra barnehagen på oppførselen hennes, har de sikkert tips til hva du kan gjøre. 

Anonymkode: b9806...1ae

Men det er ingen grunn til å stenge ute et barn. 

Jeg omgås selv enkelte barn som er litt sånn, og jeg finner det jo ikke sjarmerende. Men jeg fryser jo ikke ut barnet og viser hva jeg umiddelbart tenker. 

Anonymkode: a6721...211

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I grunn litt godt å høre det er flere. Her er det ingen stebarn inni bilde. Har vært gift i mange år. Mange søskenbarn så når vi er samlet så ser jeg det veldig godt.    Det er nok "jenta" som er problemet her. Fordi de ikke kommer innpå henne. Å da vil de heller ikke gi en innsats for å snakke/ bli kjent med henne. Hun ønsker da bare å være med meg. 

Anonymkode: 9e79c...e2f

En god periode ønsket stebarnet kun å sitte på fanget til far eller meg ved alle besøk, og hun var utrolig skeptisk til alle andre, selv nærmeste familie. Familien prøvde likevel å få kontakt, selv om det var vanskelig. 

Vi endte opp med å 'tvinge' barnet til å være med dem, gjerne si at meg og far skulle ut et par timer, og at hun derfor måtte være med besteforeldrene eller tante/onkel. Som hun gråt de første gangene.... Men gråten ga seg litt etter vi hadde gått, og hun fikk en bedre relasjon til dem. 

Kunne det vært aktuelt å prøve noe slikt? Det er fort gjort at et barn vil være med mamma eller pappa om de har muligheten, men at det går veldig greit når de ikke er til stede. Slik som barnehage. Mange barn gråter i starten når de skal være der, men når foreldrene går, så er ikke barnehagen så ille.

Anonymkode: a2a5f...f7a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er ingen grunn til å stenge ute et barn. 

Jeg omgås selv enkelte barn som er litt sånn, og jeg finner det jo ikke sjarmerende. Men jeg fryser jo ikke ut barnet og viser hva jeg umiddelbart tenker. 

Anonymkode: a6721...211

Selvsagt ikke. Det KG glemmer er at man kan ha to tanker i hodet samtidig. Ingen av oss sa at dette MÅTTE være grunnen. Uansett kan man sette de voksne på plass og skjerme, samtidig som man vurderer om det kan være noe med barnets oppførsel og kommunikasjon. Det er jo faktisk foreldrenes ansvar å hjelpe barna til å bli en del av samfunnet.

Anonymkode: 79d55...1a3

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er overhode ikke klengete eller krevende for noen andre. Hun er ekstremt mammadalt. Snakke høyt gjør hun fordi hun hører dårlig etter sikker 50 ørebetennelser. Så hele hennes liv har hun hatt mye vondt og vært mye hos meg. 

Anonymkode: 9e79c...e2f

Og der setter du vel fingeren på det egentlige problemet? At du har en ekstremt klengete mammadalt som sitter på fanget ditt og sutrer hele besøket og ikke er interessert i andre? Det er slett ikke sikkert dette er en situasjon som har oppstått av ond vilje, mer sannsynlig har det skjedd fordi barnet ditt er en "ekstrem mammadalt" og mye syk.  Det er vanskelig å bli kjent med barn som bare sitter på fanget til mamma og klenger... Så hva har DU gjort for å hjelpe barnet å integrere seg?

Anonymkode: 36541...e39