Hva gjør jeg feil? Jeg vil ha kjæreste, men forblir singel år etter år..

[AnonymBruker]

Rett på sak: jeg er 28 år, kvinne, 1 barn fra tidligere forhold. 

Vært singel siden jeg var 25 år, dvs snart 4 år. 

Jeg forstår at det at jeg har barn gjør utvalget av menn mindre for min del, men de jeg har datet har vært fullstendig klar over at jeg har barn fra før. 

Utseendemessig har jeg det greit, er fornøyd, er slank og alt det der (sett dette er et tema her inne) og kaster ikke bort tid på å tenke på alle de som evnt ikke finner meg attraktiv; det får jeg gjort lite med. 

Jeg mistenker litt at jeg kanskje er litt naiv til tider og tror at det er mulig å finne en mann som man både har kjemi med i og utenfor senga, som er fysisk tiltrukket av OG som er ordentlig, har orden på livet og som vet hva han vil? Hvordan er dette for dere i forhold?

Jeg har datet litt her og der, de fleste har det blitt med én date, men slik gikk det med de jeg datet lenger: 

1. Møttes 6 ganger, de første 4 gangene møttes vi offentlig: tok en kaffe, tur i parken, grillet sammen en gang, gikk tur sammen. De to siste møttes vi hjemme hos han. Jeg er vant med at mannen etterhvert tar initiativ til fysisk kontakt, men han her var ganske tilbakeholden. Siste gangen vi møttes sov vi sammen, men hadde ikke sex. Her dabbet kontakten av, dvs han tok ikke mer kontakt og når jeg spurte om hva som skjedde fant han på en rekke unnskyldninger som var så dumme at jeg ikke gadd å bruke mer tid på det.

2. Fantastisk fyr, møttes en haug av ganger, hadde det helt fantastisk i hans selskap, selv om han nok var litt barnslig til tider til tross for at han er 10 år eldre enn meg. Jeg valgte å se forbi det, da alt annet var full klaff for min del. Etter et par mnd begynte usikkerheten å komme, jeg følte at han fortsatt så seg om etter noen andre og jeg fikk litt panikk i lykkerusen. Etter mye om og men ble det slutt, men vi klarte ikke holde oss unna hverandre og det resulterte i et 14 måneders langt seksuelt forhold. Dette er nå slutt. Jeg datet ingen i løpet av denne perioden bare så det er sagt. 

Jeg ser at det kanskje ser ut som at jeg ikke har datet noe særlig, men møter mange via jobb og føler at jeg burde ha klart å finne en fyr etter snart 4 år som singel? 

Andre som har flere barn enn meg de er alene med finner seg jo en ny bare de knipser i hendene.. Så tror ærlig talt ikke barnet mitt er "problemet" er.. 

Føler meg bare så ensom, tips til andre steder enn byen, trening og datingapper man kan møte noen? :/ 

 

Anonymkode: 2dcfa...563

[AnonymBruker]

At du har barn? 

Anonymkode: 07e17...e3e

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

At du har barn? 

Anonymkode: 07e17...e3e

Å Gud 🙈 

TS

Anonymkode: 2dcfa...563

[Summers]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

2. Fantastisk fyr, møttes en haug av ganger, hadde det helt fantastisk i hans selskap, selv om han nok var litt barnslig til tider til tross for at han er 10 år eldre enn meg. Jeg valgte å se forbi det, da alt annet var full klaff for min del. Etter et par mnd begynte usikkerheten å komme, jeg følte at han fortsatt så seg om etter noen andre og jeg fikk litt panikk i lykkerusen. Etter mye om og men ble det slutt, men vi klarte ikke holde oss unna hverandre og det resulterte i et 14 måneders langt seksuelt forhold. Dette er nå slutt. Jeg datet ingen i løpet av denne perioden bare så det er sagt. 

 

Anonymkode: 2dcfa...563

Du har lett i fire år, men du har jo brukt 14 måneder bare på denne fyren. Det er vel ikke så rart at du er singel da om du ikke kutter ut en fyr før etter 14 måneder samtidig som han heller ikke var kjæresten din. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Å Gud 🙈 

TS

Anonymkode: 2dcfa...563

Det er bare tull. Barnløse damer har det helt likt som deg. 

Anonymkode: fbefa...1c4

[Gjest Handymanhedmark]

Tja.... hvor kan man finne ei dame med barn ? Leter fremdeles jeg. .... 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Summers skrev:

Du har lett i fire år, men du har jo brukt 14 måneder bare på denne fyren. Det er vel ikke så rart at du er singel da om du ikke kutter ut en fyr før etter 14 måneder samtidig som han heller ikke var kjæresten din. 

Oops, 4 år - 14 mnd da  det blir 2 år og 10 mnd 🙈 Beklager. Får ikke rettet opp i hovedinnlegget siden jeg er anonym :/ 

Anonymkode: 2dcfa...563

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Handymanhedmark skrev:

Tja.... hvor kan man finne ei dame med barn ? Leter fremdeles jeg. .... 

På Tinder blant annet  

Men det at jeg har barn var liksom ikke poenget, vet ikke hvorfor jeg skrev det, var mest for å gi et riktig bilde - jeg er altså klar over at utvalget begrenser seg når enkelte menn ikke er interessert i en med barn, men de har også sagt ifra om dette FØR det har blitt noen date, så da har jeg ikke datet menn som ikke har vært intr fordi jeg har barn.. If that makes any sense?  

TS

ps. Jeg dater heller ikke 20 åringer, men 35+. De fleste "normale" er forbi den barnegreia for lengst i den alderen  

Anonymkode: 2dcfa...563

[Summers]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Oops, 4 år - 14 mnd da  det blir 2 år og 10 mnd 🙈 Beklager. Får ikke rettet opp i hovedinnlegget siden jeg er anonym :/ 

Anonymkode: 2dcfa...563

Forstår du har tid til mer enn bare han, men om du gjør det samme med flere menn, bruker lang tid på ting som ender ingensteds så  får du jo ikke datet så veldig mange menn i løpet av fire år. Så tenkte kanskje at det er deler av problemet. 

[AnonymBruker]

Tror du treffer spikeren på hodet i det du beskriver deg selv som mulig naiv. En fysisk attraktiv og mentalt oppegående mann kan i stor grad velge partner, og da er ikke du førstevalg om du ikke ser dødsbra ut og samtidig har livet på stell. For min del, så vil det at du har barn gjøre deg uaktuell til annet enn seksuelt forhold, men er mange som ikke tenker slik. Samtidig bør du godta at barnet ditt gjør at du stiller med lavere markedsverdi enn andre tilnærmet like, barnløse damer.

Anonymkode: c1fb8...9b5

[Gjest Handymanhedmark]

Men AB. .... ville du datet en mann med barn ? Som også har den samme bagasjen som du ? Bruker ikke sjekkeapper eller nettdating forresten. Og ja jeg er 35+ ☺

[AnonymBruker]

Ts, jeg vil iallfall ikke råde deg til å rote deg borti noen av kg mennene. Mener ikke å fornærme noen her, men det er visse menn her som prøver seg på alt av kvinnfolk, og en sånn en vil du iallfall ikke ha.

Anonymkode: cc1e6...c0d

[Astralianorway]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rett på sak: jeg er 28 år, kvinne, 1 barn fra tidligere forhold. 

Vært singel siden jeg var 25 år, dvs snart 4 år. 

Jeg forstår at det at jeg har barn gjør utvalget av menn mindre for min del, men de jeg har datet har vært fullstendig klar over at jeg har barn fra før. 

Utseendemessig har jeg det greit, er fornøyd, er slank og alt det der (sett dette er et tema her inne) og kaster ikke bort tid på å tenke på alle de som evnt ikke finner meg attraktiv; det får jeg gjort lite med. 

Jeg mistenker litt at jeg kanskje er litt naiv til tider og tror at det er mulig å finne en mann som man både har kjemi med i og utenfor senga, som er fysisk tiltrukket av OG som er ordentlig, har orden på livet og som vet hva han vil? Hvordan er dette for dere i forhold?

Jeg har datet litt her og der, de fleste har det blitt med én date, men slik gikk det med de jeg datet lenger: 

1. Møttes 6 ganger, de første 4 gangene møttes vi offentlig: tok en kaffe, tur i parken, grillet sammen en gang, gikk tur sammen. De to siste møttes vi hjemme hos han. Jeg er vant med at mannen etterhvert tar initiativ til fysisk kontakt, men han her var ganske tilbakeholden. Siste gangen vi møttes sov vi sammen, men hadde ikke sex. Her dabbet kontakten av, dvs han tok ikke mer kontakt og når jeg spurte om hva som skjedde fant han på en rekke unnskyldninger som var så dumme at jeg ikke gadd å bruke mer tid på det.

2. Fantastisk fyr, møttes en haug av ganger, hadde det helt fantastisk i hans selskap, selv om han nok var litt barnslig til tider til tross for at han er 10 år eldre enn meg. Jeg valgte å se forbi det, da alt annet var full klaff for min del. Etter et par mnd begynte usikkerheten å komme, jeg følte at han fortsatt så seg om etter noen andre og jeg fikk litt panikk i lykkerusen. Etter mye om og men ble det slutt, men vi klarte ikke holde oss unna hverandre og det resulterte i et 14 måneders langt seksuelt forhold. Dette er nå slutt. Jeg datet ingen i løpet av denne perioden bare så det er sagt. 

Jeg ser at det kanskje ser ut som at jeg ikke har datet noe særlig, men møter mange via jobb og føler at jeg burde ha klart å finne en fyr etter snart 4 år som singel? 

Andre som har flere barn enn meg de er alene med finner seg jo en ny bare de knipser i hendene.. Så tror ærlig talt ikke barnet mitt er "problemet" er.. 

Føler meg bare så ensom, tips til andre steder enn byen, trening og datingapper man kan møte noen? :/ 

 

Anonymkode: 2dcfa...563

Du gjør ingen ting feil. Dating på nettet er vrient. Kan du få barnevakt av og til? Hva er du interessert i? Er det mulig at du kan "melde deg på noe", bli med på noe, delta i sosiale sammenhenger der du får noen muligheter? Konteksten "bak" ordene dine melder jo om en søt og oppegånde og veldig fin person. Forresten, i Oslo utgjør nesten 40 prosent av husholdningene en bolig for en "single." Hvis du spør meg vil jeg skrive at det er en trist statistikk (som jeg tilhører). Verden er full av "forbehold" og det er ikke et sunnhetstegn. God (og forsiktig) jakt.

[AnonymBruker]

Det kan vøre så mange grunner til dette, TS.

Kanskje faller du for feil menn, eller leter du på gal plass? Hva er det du ser etter i en mann da? Hva er viktig for deg?

Anonymkode: 264ed...189

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du treffer spikeren på hodet i det du beskriver deg selv som mulig naiv. En fysisk attraktiv og mentalt oppegående mann kan i stor grad velge partner, og da er ikke du førstevalg om du ikke ser dødsbra ut og samtidig har livet på stell. For min del, så vil det at du har barn gjøre deg uaktuell til annet enn seksuelt forhold, men er mange som ikke tenker slik. Samtidig bør du godta at barnet ditt gjør at du stiller med lavere markedsverdi enn andre tilnærmet like, barnløse damer.

Anonymkode: c1fb8...9b5

Men.. Hallo  føler det er noen som må ha ting inn med mokkaskje her, ikke meningen å være frekk men.. 🙈

TS 

Anonymkode: 2dcfa...563

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Astralianorway skrev:

Du gjør ingen ting feil. Dating på nettet er vrient. Kan du få barnevakt av og til? Hva er du interessert i? Er det mulig at du kan "melde deg på noe", bli med på noe, delta i sosiale sammenhenger der du får noen muligheter? Konteksten "bak" ordene dine melder jo om en søt og oppegånde og veldig fin person. Forresten, i Oslo utgjør nesten 40 prosent av husholdningene en bolig for en "single." Hvis du spør meg vil jeg skrive at det er en trist statistikk (som jeg tilhører). Verden er full av "forbehold" og det er ikke et sunnhetstegn. God (og forsiktig) jakt.

Jeg har barnet 50% av tiden, så halvparten av tiden har jeg jo barnefri og er veldig sosial, mye ute i Oslo da jeg har en jobb som involverer meg mye med utelivsbransjen blant annet. 

Jeg er interessert i kultur, kunst, musikk, film - hele den pakka der. Møte nye mennesker, liker positive folk som ikke bare er ute etter å "ta" andre  (slike jeg føler der er en del av her inne på forumet haha) 

Tusen takk for svar:) 

Anonymkode: 2dcfa...563

[AnonymBruker]

Det er dessverre ikke lett å finne en partner, spesielt ikke hvis man ikke vil ta hvem som helst.

Jeg har vært alene med barn i 8 år, på denne tiden har jeg hatt 1 forhold på 2 år, og 1 på 6 mnd. Nå har jeg gitt opp, og er bare pulekompis med sist ex. Og jeg har datet utrolig mange i løpet av disse årene. Nå har jeg krav til en mann, og jeg skal falle, og være lykkelig med denne mannen. Ellers kan jeg bare være singel.

Anonymkode: d9d26...d5f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan vøre så mange grunner til dette, TS.

Kanskje faller du for feil menn, eller leter du på gal plass? Hva er det du ser etter i en mann da? Hva er viktig for deg?

Anonymkode: 264ed...189

En mann må ha fin utstråling, ha noe av de samme interessene, ha empati, være oppegående, ærlig, kunne ta hånd om seg selv, tåle å ikke henge oppå hverandre som klister hver eneste dag siden jeg har mine forpliktelser, snill og slikt, men det er vel en selvfølge.. 

Akkurat det med barn - jeg ser ikke etter en stefar for å være ærlig, da barnet mitt har en superpappa, og jeg er fornøyd med å bo alene med barnet mitt, har ikke behov for samboer. Vet ikke om det er der problemet kanskje ligger? 🙈 at jeg er for forvirrende i hva jeg vil ha?

Anonymkode: 2dcfa...563

[Gjest Becky48]

Du har rett og slett ikke truffet den rette mannen ennå, han dukker nok opp.  I mellomtiden så får du benytte deg av singellivets gleder.

Barn og utseende har ingenting med saken å gjøre, har flere venninner som kanskje ikke sto først i køen når det gjaldt utseendet, men med personlighet og til og med et barn og to på kjøpet så har de kapra seg skikkelige gode menn. Til tross for at mange her inne tror at utseende og status trumfer alt, så funker det ikke alltid slik i den virkelige verden, heldigvis.

[AnonymBruker]

Prøver så godt jeg kan å være behjelpelig, ikke sikkert jeg får det til. En ting jeg så var at du beroliger deg med menn 35+ og har en følelse av at disse er over et stadie. Dette kan være et hinder for deg og litt missledende, da det ikke er så sikkert. Kjenner mange menn på din alder som er mer moden enn noen jeg kjenner på 35+, så jeg lurer på om du bør legge det fra deg. For jeg vet om menn som kunne likt en som deg, modne, oppegående, intelligente, kjekke og stabile, men ikke 35+. Noen av dem er opptatt, men andre er på Tinder, Sukker eller har ikke gidda å laget noen profil disse stedene. Har faktisk hørt at barn ikke er en hindring for flere av disse kameratene mine, som jeg nå sikter til. 

Så det kan jo være noe å tenke litt nærmere på.

Ellers er du kanskje litt for veltroende, som du selv sier. At du kanskje bruker litt for mye tid på feil type menn? 

Anonymkode: fa3ad...b13