Blir ikke gravid! :(

[AnonymBruker]

Jeg har regelmessig menstruasjon og eggløsning (bruker eggløsningstester), med 27-28 dagers syklus. Vi har nå vært prøvere i 16 mnd, uten at det har skjedd noe. Har hatt 1 tidlig SA i løpet av disse månedene

Jeg er 30 år gammel, og vi har fra før 1 barn, som ble til i PP2.

Dere som har vært langtidsprøvere, i hvilken pp ble dere gravide? Fikk dere det til på egen hånd, eller måtte dere ha hjelp?

 

Anonymkode: c8038...b1f

[Drizzt]

Du er fortsatt ung. Noen ganger tar det lengre tid enn andre. Jo mere du stresser, jo mindre sannsynlig blir det at du blir gravid for kroppen din er for stresset og da er det naturligvis ikke det beste miljøet for et barn å vokse. Kjenner mange som ble gravide i det de ga blaffen eller begynte utredning. De slappet rett og slett av.

Jeg er en av de som ga blaffen etter 1 år og vips skjedde det

Endret 20. juli 2016 av Drizzt

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Drizzt skrev:

 

Jeg er en av de som ga blaffen etter 1 år og vips skjedde det

Også på godt norsk kalt tilfeldigheter. Jo mer tid man bruker på prøving, jo flere muligheter for tilfeldighetene til å bli gravid. Det har ikke noe med at du ga blaffen å gjøre. 

"Stress" ved å bli gravid gjør en IKKE mindre fruktbar, dette er bare tøv fra ende til annen. 

TS - på tide å oppsøke lege. Ikke vits i å utsette det. Kanskje blir du gravid i mellomtiden, kanskje ikke. 

Anonymkode: c55df...c89

[Jegda]

Stress som hindring av graviditet er det tetteste jeg hører folk sier i denne situasjonen. Når det er stress er det av typen intens stress som av krig, ikke at du vil ha barn. Seriøst. Her kan jeg rante lenge. 

Du har prøvd i over ett år, dra nå og snakk med legen din. Det kan være noe som er enkelt å fikse, det kan trenge mer tid eller du trenger hjelp. Men snakk med legen din

Jeg har prøvd i 20 mnd snart og har akkurat begynt ivf behandling.

Lykke til!

[Drizzt]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Også på godt norsk kalt tilfeldigheter. Jo mer tid man bruker på prøving, jo flere muligheter for tilfeldighetene til å bli gravid. Det har ikke noe med at du ga blaffen å gjøre. 

"Stress" ved å bli gravid gjør en IKKE mindre fruktbar, dette er bare tøv fra ende til annen. 

TS - på tide å oppsøke lege. Ikke vits i å utsette det. Kanskje blir du gravid i mellomtiden, kanskje ikke. 

Anonymkode: c55df...c89

Nja ... Det er jo kjent at stress reduserer sjansene for å bli gravid, så jeg vil tro det er en direkte sammenheng mellom å gi blaffen og dermed øke sjansene  Kan ikke forklare det med riktig terminologi nå, men har fått det forklart av en spesialist innen fertilitet. Da regner jeg med at vedkommende vet hva h-n prater om i motsetning til tilfeldige personer som ikke har kompetanse å uttale seg om dette. Men for all del, alle står fritt å tro på det de selv synes passer best egne forestillinger. Jeg velger å tro på en nasjonalt anerkjent spesialist istedet for deg.

[Silfen]

Hahaha, latterlig. Det fødes barn i krigssoner hver eneste dag. Stress reduserer ikke sjansene.

[RaraAvis78]

http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/stress-ned-bli-gravid/a/120897/

[Resignert]

Nå skal jeg være djevelens advokat:

Dere ønsker å bli gravide, men blir det ikke ved "naturmetoden".

Det betyr jo at et eller annet er "galt", enten med mannen, kvinnen, eller at dere rett og slett er en ugunstig kombinasjon, rent forplantningsmessig. Det meste i naturen, også menneskene, følger en heller streng logikk. Om man anvender denne logikken, så er det kanskje ikke meningen at dere skal ha barn? Iallefall ikke med den mannen dere ikke klarer å bli gravid med.

Om mannen har fertilitetsproblemer, kan dere jo enten bruke sæddonor, eller finne ut hva som betyr mest. Barn eller denne ene mannen. Om barn er viktigere, er det jo samlivsbrudd som er den eneste ærlige utveien.

Å bruke helsevesenets begrensede ressurser på ellers friske mennesker, er jo en annen vesentlig diskusjon. At barnløses "egoistiske" ønske om egne barn, i sin ytterste konsekvens kan føre til at andre barn mister en av sine foreldre alt for tidlig, pga. manglende ressurser til f.eks. kreftdiagnostikk og behandling.

Og til slutt. Om dere har kjærlighet og omsorgsevne dere ikke får brukt pga (naturlig) barnløshet, så er det jo fortsatt skrikende mangel på fosterhjem.

[Silfen]

Kreft er også naturlig. Med din logikk burde vi bare la de dø siden de er svake individer med dårlig immunforsvar og slike trenger vi jo ikke i samfunnet vårt. Så kan vi heller bruke ressursene på å hjelpe barnløse å skaffe flere friske, sunne mennesker til samfunnet vårt.

[Resignert]

4 minutter siden, Silfen skrev:

Kreft er også naturlig. Med din logikk burde vi bare la de dø siden de er svake individer med dårlig immunforsvar og slike trenger vi jo ikke i samfunnet vårt. Så kan vi heller bruke ressursene på å hjelpe barnløse å skaffe flere friske, sunne mennesker til samfunnet vårt.

Du har LITT rett mht. logikken. Men da måtte jo all medisinsk behandling, vaksiner osv opphøre. Det ville jo forsåvidt løst den sinnssyke befolkningsveksten i verden..... 

Det som er mitt poeng, er at dette med barn er et rent emosjonelt behov for mange, særlig damer. For menn i andre kulturer er det jo heller en måte å oppnå sosial status på. Jeg skal ikke uttale meg om norske menn, annet enn at jeg har to sønner selv, men hadde sikkert hatt et like bra, om litt annerledes liv uten barn. Damer er viktigere enn barn for meg.

En annen side av problematikken rundt barn er de svært premature (usikker på om det er en sammenheng med fruktbarhetsproblematikk?)  Uansett, helsevesenet bruker også her forholdvis store ressurser på individer som egentlig ikke skulle levd opp. Mange av disse prematurbarna ender opp med bade fysiske, mentale og sosiale problemer senere I livet. Man kan jo diskutere om det ikke hadde vært bedre å la dem sovne inn, når det egentlig er det mest naturlige.

[Silfen]

Mhmm, noen er jo så skadet i hodet at de burde blitt terminert i voksen alder.

[AnonymBruker]

2 timer siden, RaraAvis78 skrev:

http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/stress-ned-bli-gravid/a/120897/

Å gå rundt med et generelt høyt stressnivå fordi man lever et veldig stressende liv, er ikke det samme som å ønske seg barn. Det her er noe helt annet enn å gå rundt å intenst ønske seg barn. Dette er kvinner som har et så høyt nivå av stresshormonet kortisol at de har mistet mensen i 6 mnd. eller mer. TS sier selv at hun har regelmessig mens.  Det er INGEN sammenheng med det å intenst ønske seg et barn og det å ikke få det. 

Anonymkode: 5e5d4...add

[VirreVapp]

Etter 16 mnd ville jeg tatt kontakt med fastlegen. Der kan dere få tatt, evt henvisning til endel prøver som kan gi svar på hvorfor det drøyer.  Det kan være en "enkel" årsak som kan løses fort.

Lykke til

[Havrekjeksen]

Silfen er min nye favorittperson i hele verden. Eller på hele KG. :D

Signerer de over. En ting er så mye stress at kroppens normale funksjoner og hormonnivåer er på bærtur. Det er noe annet å vie mye tid og tanker på et barneønske. Det kan ikke sammenlignes. 

[AnonymBruker]

Du skriver at du har vært prøver i 16 mnd, men det at du sier at du hadde SA relativt tidlig i prøving, som kan jo tyde på at dere er ganske fruktbare. Har du prøvd å måle temp, finne når du har EL? Kan det være at dere ikke treffer EL? 

Vi har prøvd lenge, totalt bortimot 1,5 år tror jeg. Synes det var vanskelig å forholde seg at det ikke klaffet på så lenge. Men hadde en kjemisk en gang, og så hadde SA i uke 10. Etter den SA ble jeg på nytt gravid i PP 2 da... 

Anonymkode: b25a6...fc5

[Drizzt]

12 timer siden, Silfen skrev:

Hahaha, latterlig. Det fødes barn i krigssoner hver eneste dag. Stress reduserer ikke sjansene.

Jeg mistenker at du blander ordene ''redusere'' og ''eliminere'' og skiller ikke mellom de to. Sjekk ordboka. 

 

Stress reduserer sjansene. Det er sånn kroppene våre fungerer. 

 

 

[Resignert]

14 timer siden, Silfen skrev:

Mhmm, noen er jo så skadet i hodet at de burde blitt terminert i voksen alder.

Hvorfor mener du det? Traff jeg en "nerve" her?

[Snurrepurre]

5 timer siden, Resignert skrev:

Hvorfor mener du det? Traff jeg en "nerve" her?

Syntes du burde ta deg en titt på samvittigheten din. Du lirer av deg det ene gørret etter det andre her inne, på et forum for prøvere og ufrivillig barnløse. Hva er det egentlig du vil oppnå? Å gjøre dagen til TS eller andre forumdeltagere dårlig? Å få dem til å sitte med følelsen av at det er en "grunn" til at de er barnløse, eller at de ikke er kompatible med partneren sin - og at de ikke fortjener at samfunnet bruker penger på å få en ny verdensborger?

Empati er den viktigste egenskapen vi har, og mennesker uten dette burde tenke seg om både 5 og 10 ganger før de tøffer seg, og skriver ting anonymt på nett. 

 

[Silfen]

6 timer siden, Resignert skrev:

Hvorfor mener du det? Traff jeg en "nerve" her?

Hos meg? Nei, jeg har født mine barn uten issues og de er friske som bare det, så nei. At jeg mener du er en komplett idiot med disse påstandene dine har ingen korrelasjon med min egen fertilitet gitt.

[AnonymBruker]

Den 21. juli 2016 at 15.21, Resignert skrev:

En annen side av problematikken rundt barn er de svært premature (usikker på om det er en sammenheng med fruktbarhetsproblematikk?)  Uansett, helsevesenet bruker også her forholdvis store ressurser på individer som egentlig ikke skulle levd opp. Mange av disse prematurbarna ender opp med bade fysiske, mentale og sosiale problemer senere I livet. Man kan jo diskutere om det ikke hadde vært bedre å la dem sovne inn, når det egentlig er det mest naturlige.

Det er foresten ikke sant. Fullstendig offtopic men..  Jeg vet det er mange som tror det, derfor har jeg spesielt lyst å forklare. Det er faktisk sånn at en stor andel av til og med svært premature - født i uke 24 og rundt 600 gramm - som vokser opp uten store problemer, med ingen eller svært milde helseskader. F.eks. litt svakere lunger, sånn at de aldri blir idrettsutøvere på topp nivå, men ikke noe som er hemmende i hverdagen. Det er faktisk ganske utrolig og en stor bragd - både for moderne medisin men også for menneskebarn, og deres utrolige overlevelsesevne. Det er fascinerende tema så jeg anbefaller du leser deg opp på det. Det er derfor det også foregår debatt om forsvarlig abortgrense og grense for premature behandling - det er fordi man ser at det kan gå bra med mange. Det som er vanskelig er faktisk å identifisere fra starten av, hvilke det kommer å gå bra med. 

Anonymkode: b25a6...fc5