Jeg bare blokket henne ute av livet mitt, riktig valg?

[AnonymBruker]

Skal gjøre dette så kort som mulig, men dette plager meg noe helt ekstremt. Jeg føler jeg har tatt et dårlig valg, samtidig som jeg føler at det var det eneste riktige av meg  å gjøre.

Jeg hadde en venninne, som jeg kjente fra jeg var omtrent 13 år til dags dato, 22 år. De 2 siste årene begynte hun å være med en del jenter, som bare var veldig umodne og gjorde mange 'sprell', de lå rundt med alle (skal ikke dømme noen her, men her var det snakk om å ligge med så mange gutter og bare suge p*** til hvem som helst) og jeg skjønte ikke helt hvorfor hun plutselig tok helt av, og også med dop, og jeg hadde ikke lyst å bli kjent med disse nye venninnene hennes, selv om jeg selv har vært glad før i å drikke ute og slikt, så ble dette for ekstremt og ekkelt for meg. 

Vi møttes så bare sjeldnere og sjeldnere. Det eneste hun ville gjøre med meg, var å gå på cafe 1 gang i mnd, og da snakket hun bare om alle de sprø tinga hun hadde gjort, full eller rusa på dop... Til slutt følte jeg at det ble en enveis kommunikasjon, og hun begynte å utnytte vennskapet til at hun ringte meg når som helst (for eksempel 03.00  på natta) og brydde seg verken om hvordan det gikk med meg eller hva jeg gjorde.

Til slutt sa jeg ifra, om at det var veldig vondt å se hvordan hun holdt på, og at den eneste gleden hun hadde fått var å holde ut til helgen så hun kunne ruse seg (som hun hadde begynt å si) og at det selvfølgelig også var vondt å miste henne som en venninne, vi hadde tross alt vært bestevenner i mange år. Det som skjedde var at jeg ikke fikk noen særlig respons, og jeg fikk bare høre gjennom andre hvor mye dritt hun snakket om meg, hvor kjedelig jeg var og at jeg var så forferdelig fæl... Jeg valgte da å bare kutte helt kontakten, og sa ifra om at jeg ikke ville ha noe mer kontakt fordi hun hadde da for meg, ødelagt hele vennskapet. Jeg fikk da heler ingen respons, og bare blokket henne fra alt på sosiale medier og det virkelige liv. 

Jeg syns dette er så vondt, jeg har virkelig prøvd å være der for henne, og føler meg bare brukt og kastet vekk, selv om det var jeg som valgte å bryte kontakten helt, så følte jeg at alt var ødelagt lenge før jeg gjorde det. Jeg sitter med en blandet følelse, av at det er meg som er fæl som har brutt kontakten, men samtidig føler jeg at hun ble til noen jeg ikke kjente igjen, og utnyttet vennskapet og bare brukte meg. Jeg vet ikke om det er fordi all rusen hun holdt på med forandret henne, men jeg syns det er litt rart at hun ikke skjønner at jeg reagerte.
Har jeg tatt et riktig valg? Har noen her på KG opplevd lignende?

Anonymkode: eb709...eb5

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt. 

Gjorde nettop noe lignende selv faktisk. Prøvde å hjelpe i lang tid, men til slutt klarte jeg bare ikke å sitte å se på at hun ødelegger seg selv. Føler meg skikkelig dårlig, som på en måte forlater henne. Men jeg har virkelig gjort alt jeg kan for at hun skal ta tak i ting og få hjelp. Lagt alt tilrette for det. Jeg var så utslitt på slutten, at det bare ikke gikk mer. 

Følte det ganske likt som deg på slutten. Jeg følte meg brukt og som om jeg egentlig var noe verdiløst for henne som hun kunne ta fram når hun trengte noe. Men alikevell føler jeg meg slem som ikke klarte mer.

Anonymkode: 7d366...0d1

[fuglekvitter__]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal gjøre dette så kort som mulig, men dette plager meg noe helt ekstremt. Jeg føler jeg har tatt et dårlig valg, samtidig som jeg føler at det var det eneste riktige av meg  å gjøre.

Jeg hadde en venninne, som jeg kjente fra jeg var omtrent 13 år til dags dato, 22 år. De 2 siste årene begynte hun å være med en del jenter, som bare var veldig umodne og gjorde mange 'sprell', de lå rundt med alle (skal ikke dømme noen her, men her var det snakk om å ligge med så mange gutter og bare suge p*** til hvem som helst) og jeg skjønte ikke helt hvorfor hun plutselig tok helt av, og også med dop, og jeg hadde ikke lyst å bli kjent med disse nye venninnene hennes, selv om jeg selv har vært glad før i å drikke ute og slikt, så ble dette for ekstremt og ekkelt for meg. 

Vi møttes så bare sjeldnere og sjeldnere. Det eneste hun ville gjøre med meg, var å gå på cafe 1 gang i mnd, og da snakket hun bare om alle de sprø tinga hun hadde gjort, full eller rusa på dop... Til slutt følte jeg at det ble en enveis kommunikasjon, og hun begynte å utnytte vennskapet til at hun ringte meg når som helst (for eksempel 03.00  på natta) og brydde seg verken om hvordan det gikk med meg eller hva jeg gjorde.

Til slutt sa jeg ifra, om at det var veldig vondt å se hvordan hun holdt på, og at den eneste gleden hun hadde fått var å holde ut til helgen så hun kunne ruse seg (som hun hadde begynt å si) og at det selvfølgelig også var vondt å miste henne som en venninne, vi hadde tross alt vært bestevenner i mange år. Det som skjedde var at jeg ikke fikk noen særlig respons, og jeg fikk bare høre gjennom andre hvor mye dritt hun snakket om meg, hvor kjedelig jeg var og at jeg var så forferdelig fæl... Jeg valgte da å bare kutte helt kontakten, og sa ifra om at jeg ikke ville ha noe mer kontakt fordi hun hadde da for meg, ødelagt hele vennskapet. Jeg fikk da heler ingen respons, og bare blokket henne fra alt på sosiale medier og det virkelige liv. 

Jeg syns dette er så vondt, jeg har virkelig prøvd å være der for henne, og føler meg bare brukt og kastet vekk, selv om det var jeg som valgte å bryte kontakten helt, så følte jeg at alt var ødelagt lenge før jeg gjorde det. Jeg sitter med en blandet følelse, av at det er meg som er fæl som har brutt kontakten, men samtidig føler jeg at hun ble til noen jeg ikke kjente igjen, og utnyttet vennskapet og bare brukte meg. Jeg vet ikke om det er fordi all rusen hun holdt på med forandret henne, men jeg syns det er litt rart at hun ikke skjønner at jeg reagerte.
Har jeg tatt et riktig valg? Har noen her på KG opplevd lignende?

Anonymkode: eb709...eb5

Ja, noe lignende. Som om at noen begynte å ruse seg masse i følge personen. Men da tok man selv et standpunkt og unngikk personen så godt det gikk an, men det var skikkelig slitsomt og ille når det sto på - fordi personen husket ikke helt vanlige ting som ble sagt, gjenfortalte ting på en helt skrudd måte og sånt og oppå det igjen så skjønte jeg ikke at personen brukte såpass mye stoff. Poenget mitt blir at det nytter liksom ikke å si i fra til noen som aldri husker noe. Jeg ville ikke tatt meg noe nær av det hun sier om deg, siden personen er påvirket mest sannsynlig ofte og mye, men jeg ville passet på meg selv i allefall. Og midt oppi denne personens rusmisbruk så var alle de kule vennene også relativt beruset (må ha vært) så det er sikkert litt forvirrende - alle andre er kjedelige og helt tragiske, men spørsmålet blir da: Hvor tragisk går det an å bli for dette mennesket som er stoffmisbruker? Det er bokstavelig talt til å dø av - skal andre nesten bli med i dragsuget (satt på spissen). En litt spesiell ting var og er jo at det er alltid alle andre som er misbruker - ikke personen som bokstavelig talt er en rusmisbruker. Eh, ja okey?

Men hva med rusklinikk? Det er ikke din oppgave å påvirke i den riktige retningen, men noen må da vel gjøre det?

Ja, jeg syntes du har gjort det rette for ditt eget ve og vel. 

Endret 21. juli 2016 av fuglekvinnen__

[fuglekvitter__]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men alikevell føler jeg meg slem som ikke klarte mer.

Anonymkode: 7d366...0d1

Ja, vet det. Litt som om at man bare lar et menneske ligge der alene. Men hvis du ikke får gjort noe mer og flertallet i hennes miljø ikke får gjort mer så ville jeg ikke klandret meg selv for dette. 

[AnonymBruker]

Høres definitivt ut som rusen forandra henne. Hun viser tydelig atferd til en i de tidlige fasene av rusavhengighet. Mye av dem fæle atfeeden som rusavhengige har kommer under abstinens. For mange blir det viktig å dytte vekk dem som gir dem dårlig sanvittighet, og heller skylde på at de er dumme og slemme slik at de med god sanvittighet kan ruse seg igjen. 

Anonymkode: ec1c9...cad

[fuglekvitter__]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres definitivt ut som rusen forandra henne. Hun viser tydelig atferd til en i de tidlige fasene av rusavhengighet. Mye av dem fæle atfeeden som rusavhengige har kommer under abstinens. For mange blir det viktig å dytte vekk dem som gir dem dårlig sanvittighet, og heller skylde på at de er dumme og slemme slik at de med god sanvittighet kan ruse seg igjen. 

Anonymkode: ec1c9...cad

Ja, det tror jeg alt om. Denne personen lever trolig i et utrolig kult liv, men de kuleste menneskene på grunn av stoffen. Hvis personen er så berusede at de må finne edru mennesker, da er man ruset da.

En litt rar tanke oppi det hele med perspektivene og synspunktene til en som er narkoman vs en som ikke er det:
Ikke stoffmisbruker: Joggesko er noe som er fint å ha på beina når man skal trene.
Stoffmisbrukeren: Joggesko er en betegnelse på et slags stoff. 
Når den som ikke bruker stoff skal trene så skal misbrukeren trene på noe helt annet.

Jeg har lest om dette og vet at misbrukere forandrer adferd av stoff - får passe på at ts sin venninne ikke blir så mye sinna da. Men hva gjør man da? Hvis personen blir sinna oppå alt det der?

Det er jo åpenbart at det er rusen som prater for venninnen hennes, så all den dritten hun kan mene om de fleste er ikke noe å ta seg noe nær av. Jeg hadde heller passet på at hun ikke kom hjem til folk med barn, og sånt. Og hvis noen av vennene dine skulle tro på henne - bare en tanke jeg fikk så sier jo det ganske mye om henne siden hun er så på kjøret (da er jo de også trolig på kjøret).

Hadde jeg vært ts så hadde jeg ikke ofret henne en tanke. Beklager men sånne personer er ekstremt flinke til å manipulere. 

Endret 21. juli 2016 av fuglekvinnen__