AnonymBruker Skrevet 19. juli 2016 #1 Del Skrevet 19. juli 2016 Blir fysisk kvalm av å tenke på å omgås dem. Kan jeg kutte dem ut? (Please, si ja, og kom med forslag ) De er så slemme, svigerfar er uhøflig og ekkel, da jeg var "ny" i familien så sa han ofte at jeg skulle sitte på fanget hans etc, skikkelig gammel gris. Svigermor er slem og paranoid, hun blir bare verre med årene. Jeg har svelget så mange kameler og vært med på så mye, men de blir jo bare verre og verre for hvert halvår. Det de finner på og gjør blir drøyere og drøyere, det er utelukkende drama og intriger og det sliter meg faktisk ut! Hvis min samboer ringer med moren sin så får jeg hjertebank fordi jeg vet at det vil være noen problemer og drama. Orker ikke. Hvis jeg er der, og vi spiser sammen, så får jeg dritt slengt mot meg av forskjellige årsaker, det er alltid noe "galt".... Er det bare en del av pakka? Føler det ødelegger mye i livet, de har en historie med å være slem mot ungene sine og, og drepe små, uskyldige dyr. Mye dritt altså, kunne sikkert skrevet en bok om alt det der, men når kan man kutte dem ut liksom, aldri? Uansett hvor slemme de er? :/ Anonymkode: c68b8...4d6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2016 #2 Del Skrevet 19. juli 2016 Har faktisk vanskelig for å tro på det der. Men om det er fakta så skjønner jeg ikke hvorfor du omgås dem. Anonymkode: 44f2a...c88 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2016 #3 Del Skrevet 19. juli 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har faktisk vanskelig for å tro på det der. Men om det er fakta så skjønner jeg ikke hvorfor du omgås dem. Anonymkode: 44f2a...c88 Det er sant, dessverre! Jeg omgås dem fordi min samboer tvinger meg og truer meg. Husfreden ,vet du Og det er vel begrenset hvor mange ganger jeg kan være "syk" også. Anonymkode: c68b8...4d6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2016 #4 Del Skrevet 19. juli 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Det er sant, dessverre! Jeg omgås dem fordi min samboer tvinger meg og truer meg. Husfreden ,vet du Og det er vel begrenset hvor mange ganger jeg kan være "syk" også. Anonymkode: c68b8...4d6 Da hadde jeg dumpet samboeren. Gidder ikle å være sammen med sånne folk Anonymkode: 44f2a...c88 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2016 #5 Del Skrevet 19. juli 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Da hadde jeg dumpet samboeren. Gidder ikle å være sammen med sånne folk Anonymkode: 44f2a...c88 Det er nok litt mer innviklet enn som så. Mye inne i bildet, barn bla.a Anonymkode: c68b8...4d6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Poserose Skrevet 19. juli 2016 #6 Del Skrevet 19. juli 2016 Det er vel dette som er en såkalt dealbreaker. Jeg kunne aldri vært sammen med en som tvang meg til å omgås fæle mennesker mer enn strengt nødvendig. Tror dessverre det er vanskelig å bryte kontakten med dem om ikke samboeren gjør det samme. Blir jo bare værre om dere får barn. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2016 #7 Del Skrevet 19. juli 2016 Et øyeblikk siden, Poserose skrev: Det er vel dette som er en såkalt dealbreaker. Jeg kunne aldri vært sammen med en som tvang meg til å omgås fæle mennesker mer enn strengt nødvendig. Tror dessverre det er vanskelig å bryte kontakten med dem om ikke samboeren gjør det samme. Blir jo bare værre om dere får barn. Ja, nettopp! Og det fikk vi. Anonymkode: c68b8...4d6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tweet Skrevet 19. juli 2016 #8 Del Skrevet 19. juli 2016 Jeg har også jævlige svigerforeldre! Jeg kjenner jeg ikke orker å forklare, for jeg blir så forbanna av å tenke på dem. Men kort fortalt da, så har de stjelt penger fra samboeren min, snakket stygt om meg til ca alle, svigerfar skriver stadig stygge meldinger både til meg og han. Jeg er visst en heks som bare er ute etter penger, og mye annet tull. I tillegg er svigermor så jævlig masete og lar oss ALDRI være i fred. Både jeg og samboer prøver å unngå dem, men det er ikke lett når de bor i samme bygd og tvinger seg på. Jeg føler med deg. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest steinbukk79 Skrevet 19. juli 2016 #9 Del Skrevet 19. juli 2016 Høres akkurat som mine foreldre, min far har sier ikke så mye å vil ha husfred, min mor derimot er vanskelig å gammeldags å "vet alt" våre barn er mer hos sin mormor og morfar, det vet hun å bruker det mot både meg å min kone, et mor /datter forhold er mye sterkere enn mor/sønn, det forstår jeg men ikke min mor, føler jeg har et helt annet å bedre forhold til min svigermor/svigerfar, skal være satt min mor har kun 2 eldre brødre og hun og moren hadde ikke noe særlig mor/datter forhold, hun har selv bare 2 sønner, å mener jeg støtter så klart min kone mer enn henne, noe jeg også gjør... men det skal være sagt, jeg er min min far, min bror er lik sin mor og har alltid blitt og blir fremdeles favorisert av henne... jeg står opp å forsvarer min kone, det bør også din samboer gjøre. .. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2016 #10 Del Skrevet 19. juli 2016 Tar denne som anonym.. Selv om det nok skinner gjennom hvem jeg er for enkelte. Her er svigerfar død, han døde for ti år siden. Forholdet til ham var fint. Han forsøkte på dødsleiet å få meg til å tilgi svigermor, sa noe ala at meste av det dumme hun hadde gjort var av frykt for å miste sønnen sin.. Svigerfar og svigermor var ikke sammen og jeg kjente svigerfar godt nok til å vite at han bare forsøkte å være snill, ikke med meg men sin mindre intelligente x. Noe som er greit for meg at han forsøkte på selv om det ikke hjalp henne noe stort. Måten han gjorde det på gav meg bare en bekreftelse fra han på at hun hadde gjort noe galt. Min kjære svigermor har siden jeg var 17 forsøkt å ødelegge mellom min mann og meg flere ganger i løpet av flere år, jeg er nå 35.. Hun har stjålet, løyet og lagd intriger. Forsøkt og klart å skape splittelse mellom andre familiemedlemmer. Det verste er det at hun ovenfor andre i familien, venner osv spiller en rolle som om hun alltid har vært uskyldig. Og fremstiller meg som den fæle. Jeg for min del kan ikke fatte og begripe at en mor kan gjøre slik som hun har gjort i løpet av årene som hun har gjort mot sin egen sønn. Hun er ikke smart derfor slipper hun alltid unna med stakkars hun vet jo ikke bedre.. Men hvordan kan hun bli smartere om ingen setter henne på plass, hun slipper jo unna med å bryte grunnleggende regler som tyveri og løgner til og med. Min mann og jeg er heldigvis enige om at hun ikke får lov til å være alene med vårt barn. Mannen min er ellers feig når det gjelder henne, han har jo vokset opp med hvordan hun er, at hun har løyet til ham i alle år osv. Han sier hun er jo bare slik. Han har aldri tatt henne skikkelig for det. Han sier han bryr seg fint lite om hva de andre i familien tror. Jeg kjenner jeg blir fornærmet og såret på hans veier.. Og jeg har gitt tydelig beskjed om at det ikke er aktuelt at hun skal tro at hun kan gjøre slik mot vår datter. At jeg forventer at han som far i det minste står opp for datteren vår om det skulle bli aktuelt. Jeg har tatt henne for det mange ganger og sagt at nå setter vi en strek over det og begynner på nytt. Hver gang ødela hun freden. Så nå er det ca tre år siden jeg sa til mannen min at nå vil jeg ikke mer, nå er det tross alt barn inni bildet også som blir såret av idiotien hennes. I løpet av de siste to- tre årene så har jeg unngått å bli med på besøk, var innom en liten tur på julaften i fjor og en liten tur i mai i fjor. Og en tur i mars i år. Jeg sier han og datteren vår får heller gå uten meg. Det blir koseligere for datteren vår slik, slippe å kjenne på den stemningen som er i rommet når hun og jeg er i samme rom. I alle år har jeg faktisk pusha mannen til å holde kontakten med henne og å gå på besøk. Hun selv tar stort sett bare kontakt ved jul, bursdag og påske. Men det er selvsagt meg som påminner han om å ringe, gå på besøk og kjøpe gaver osv sin feil at de har såpass liten kontakt... Han har faktisk med årene begynt å fortelle henne at hadde det ikke vært for meg så hadde han glemt det. Fælt å si det men når ting har vært som værst så har jeg faktisk sagt det styggeste jeg noen sinne har sagt til noen til nettopp henne. Jeg ville ikke sagt det hadde det ikke vært for alt hun gjorde. Som jeg nevnte så fikk jeg nok for noen år siden, jeg unngår henne. Sier minst mulig. Inviterer ikke hvis jeg ikke må, det blir derfor kun mannen og datterens bursdag. Jula feirer vi separat. Jeg har gitt mannen min tydelig beskjed om at når jeg skal føde denne gang så vil jeg helst ikke at de skal komme på sykehuset, jeg vil slappe av og heller ha folk på besøk som gjør meg godt. Jeg mener at sånn er livet, man får som man sår.. En må jo bare beskytte seg selv mot sånne. Anonymkode: 3c25c...b09 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juli 2016 #11 Del Skrevet 20. juli 2016 20 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja, nettopp! Og det fikk vi. Anonymkode: c68b8...4d6 Og du visste ikke om dette før barna kom? Anonymkode: 06bae...ee0 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå