Bør snitt eller personlighet avgjøre om en kommer inn på psykologstudie?

[AnonymBruker]

Det er jo et utrolig høyt snitt for å komme inn på psykologistudiet. Tror dere det er bra eller dårlig? Selv tenker jeg at hvordan en er som person er mer viktig. 

Anonymkode: da1d2...24e

[Gjest Krigerunge]

Det er en grunn til at snittet er skyhøyt. Hvorfor skal personlighet telle når det kommer til psykologstudiet men ikke medisinstudiet for eksempel? 

[veraa94]

Jeg studerer selv psykologi (profesjon) og mener at det burde være en kombinasjon. 

Studiet inneholder mye og tung lesing som de med høyt snitt trolig vil ha lettere for å gjennomføre pga bedre og mere strukturert lesning. 

Jeg mener at man burde ta ut et antall potensielle studenter med et snitt over X,XX til et intervju og deretter vurdere om de vil være egnet som psykologer. 

 

Likevel, det er utrolig vanskelig å avgjøre om en person er egnetbare gjennom et intervju på, la oss si, 30 minutter...

[super-s]

Det skulle så absolutt vært andre opptakskrav enn bare karakterer. Ikke alle mennesker er skikket til å jobbe som psykolog, og da holder det ikke å ha et snitt på 5,5 fra vgs. Det burde vært litt mer som på politihøgskolen der de må igjennom et intervju for å komme inn.

[AnonymBruker]

Både ved psykologi og lege burde personlighet ha noe å si, hvertfall innenfor en del retninger (da gjerne de som er helt pasientrelaterte). Jeg kjenner en del som fikk gode nok karakterer til å komme inn, og dermed gjorde det, uten å ha vist et eneste tegn på at vedkommende var hverken interessert i feltet eller ville bli god i jobben. 

Men, karakterer er også viktig. Det viser at man er i stand til å takle den mengden stoff man skal gjennom og lære seg i løpet av studietiden, og også senere. 

Anonymkode: 2815f...8f8

[kalaush]

12 minutter siden, veraa94 skrev:

Jeg studerer selv psykologi (profesjon) og mener at det burde være en kombinasjon. 

Studiet inneholder mye og tung lesing som de med høyt snitt trolig vil ha lettere for å gjennomføre pga bedre og mere strukturert lesning. 

Jeg mener at man burde ta ut et antall potensielle studenter med et snitt over X,XX til et intervju og deretter vurdere om de vil være egnet som psykologer. 

 

Likevel, det er utrolig vanskelig å avgjøre om en person er egnetbare gjennom et intervju på, la oss si, 30 minutter...

Jeg har ikke studert psykologi, men jeg mener jeg er langt over snitt intelligent. Hvis noen studier skulle vurdert personlighet som en del av opptakskravet, burde det definitivt vært psykologistudier. 

[herzeleid]

Jeg tenker at det generelt er et problem at systemet favoriserer de som var flinke til å pugge da de var 16, 17, 18 og/eller 19, heller enn de som i dag egner seg best til studiet. Opptakskrav, intervjuer og tester kunne kanskje bøte på mye av dette, men det er alltids en risiko for å innføre nye problemer. Uansett er det klart at karaktersnitt i mange tilfeller er et veldig dårlig mål for hvor egnet man er for et studie, og ikke minst hvor godt man egner seg i dag, kontra for x antall år siden. 

[AnonymBruker]

1 time siden, kalaush skrev:

Jeg har ikke studert psykologi, men jeg mener jeg er langt over snitt intelligent. Hvis noen studier skulle vurdert personlighet som en del av opptakskravet, burde det definitivt vært psykologistudier. 

totalt irrelevant at du tror du er over snittet intelligent i denne tråden? 

Anonymkode: f86c7...d29

[AnonymBruker]

Man burde gå vekk fra karakterer fra videregående (som kan være så ymse, forskjellene er store på hvilke skoler det er lettere å få gode karakterer på, trynefaktor er også en del av opplegget på VGS) og heller innført opptaksprøver og personlighetstester. Dette mener jeg ikke bare burde gjelde psykologi, men også medisin og alle yrker der man kommer i en behandlingssituasjon ovenfor mennesker. 

Anonymkode: 45e26...781

[Ginavn]

Jeg synes det burde vært intervjuer på alle studier.

Jeg fant drømmestudiet da jeg gikk 3. året. Det var perfekt for meg, jeg ble nesten forelska, nei, jeg var forelska. Snittet var heller ikke så høyt for søkere fra tidligere år, rundt det jeg endte opp med (4,4 eller noe).

Jeg kom over en tidligere gitt eksamensoppgave, og jeg var i stand til å svare på den. Den muntlige eksamen jeg hadde på 3. året var relevant for studiet, og er en av to 6ere jeg fikk på skolen. Til og med i dag ser jeg på den karakteren som noe av det mest utrolige jeg har opplevd

Kom ikke inn. Og heller ikke året etter. Jeg satt med karakterer som trakk snittet ned (matte, gym, tysk) men ingen av de hadde relevans for drømmestudiet mitt. Dette er noen år siden nå, men det gjør meg fortsatt trist å tenke på

[AnonymBruker]

Det kreves ingen forkunnskaper til verken medisin- eller psykologistudiet. Denne egnetheten relatert til begge disse to profesjonene utvikles i stor grad gjennom studiet. Jeg betviler sterkt hva slags nytte en slik intervjuprosess blant umodne 18-19-åringer vil ha. I tillegg er det jo ikke gitt at man vil arbeide klinisk etter endt studium. Det er flere som beveger seg i rene forskningsmiljøer eller velger spesialiseringer der klinikk er ikke-eksisterende eller holdt til et minimum. Hvordan skal man løse dette? Det er jo mange særinger opp gjennom tidene som har gjort store gjennombrudd i medisinen som muligens ville ha blitt luket bort i en slik prosess. 

Jeg vil også minne om at det utføres skikkethetsvurderinger på slike utdanninger der man skal arbeide med pasienter eller barn. På psykologistudiet og medisinstudiet er det en gjennomgående kontakt med pasienter gjennom studieløpet. Jeg betviler at det er noe grums man kan fange opp på personlighetstester eller intervjurunder før studieoppstart, som gjør at man ikke er kvalifisert til studiet, når man ikke fanger opp dette ved å observere hvordan studentene kommuniserer og samhandler med pasienter gjennom hele studieperioden. Personlig anser jeg det sistnevnte som langt mer holdbart enn et simpelt intervju av en 18-19-åring med begrenset livserfaring. 

En slik ordning bringer med seg store kostnader for samfunnet. Jeg er helt ikke imot en slik ordning som dette, men jeg er fryktelig skeptisk til nytteverdien det bringer. Dette sett opp mot kostnadene det fører med seg ser jeg på det som en dårlig løsning. Jeg vil uansett tørre å påstå at det er ytterst få som ikke er egnet til den profesjonen de har valgt, så jeg ser heller ikke et sterkt behov for å innføre en annerledes ordning enn det som er i dag. 

Anonymkode: a5106...a04

[lingua franca]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kreves ingen forkunnskaper til verken medisin- eller psykologistudiet. Denne egnetheten relatert til begge disse to profesjonene utvikles i stor grad gjennom studiet. Jeg betviler sterkt hva slags nytte en slik intervjuprosess blant umodne 18-19-åringer vil ha. I tillegg er det jo ikke gitt at man vil arbeide klinisk etter endt studium. Det er flere som beveger seg i rene forskningsmiljøer eller velger spesialiseringer der klinikk er ikke-eksisterende eller holdt til et minimum. Hvordan skal man løse dette? Det er jo mange særinger opp gjennom tidene som har gjort store gjennombrudd i medisinen som muligens ville ha blitt luket bort i en slik prosess. 

Jeg vil også minne om at det utføres skikkethetsvurderinger på slike utdanninger der man skal arbeide med pasienter eller barn. På psykologistudiet og medisinstudiet er det en gjennomgående kontakt med pasienter gjennom studieløpet. Jeg betviler at det er noe grums man kan fange opp på personlighetstester eller intervjurunder før studieoppstart, som gjør at man ikke er kvalifisert til studiet, når man ikke fanger opp dette ved å observere hvordan studentene kommuniserer og samhandler med pasienter gjennom hele studieperioden. Personlig anser jeg det sistnevnte som langt mer holdbart enn et simpelt intervju av en 18-19-åring med begrenset livserfaring. 

En slik ordning bringer med seg store kostnader for samfunnet. Jeg er helt ikke imot en slik ordning som dette, men jeg er fryktelig skeptisk til nytteverdien det bringer. Dette sett opp mot kostnadene det fører med seg ser jeg på det som en dårlig løsning. Jeg vil uansett tørre å påstå at det er ytterst få som ikke er egnet til den profesjonen de har valgt, så jeg ser heller ikke et sterkt behov for å innføre en annerledes ordning enn det som er i dag. 

Anonymkode: a5106...a04

 

Det du sa  

Dette med personlighetstester og -intervjuer er etter min mening sannsynligvis helt bortkastet. Det er i løpet av studiet man skal bli egnet, ikke før man begynner. I profesjonsstudier vil man heller ikke bestå praksis dersom man ikke er egnet.

[AnonymBruker]

Ingen av delene. Talent for innsikt og forståelse av mennesker, selv de som er veldig annerledes enn en selv + evne til å tilpasse egen oppførsel noe til pasienten slik at det kan opprettes et tillitsforhold.

Men vi har ikke noe måte å måle dette pålitelig på, derfor er vi nødt å bruke andre metoder som jeg syns per idag er dårlige. Når det er sagt, så kan man lure på hvor mange som hadde blitt kvalifisert dersom vi kunne måle innsikt pålitelig. Hvor mange mennesker er egentlige gode menneskekjennere?

 

Anonymkode: b3edd...1d2

[Supernova17]

2 timer siden, Ginavn skrev:

Jeg synes det burde vært intervjuer på alle studier.

Jeg fant drømmestudiet da jeg gikk 3. året. Det var perfekt for meg, jeg ble nesten forelska, nei, jeg var forelska. Snittet var heller ikke så høyt for søkere fra tidligere år, rundt det jeg endte opp med (4,4 eller noe).

Jeg kom over en tidligere gitt eksamensoppgave, og jeg var i stand til å svare på den. Den muntlige eksamen jeg hadde på 3. året var relevant for studiet, og er en av to 6ere jeg fikk på skolen. Til og med i dag ser jeg på den karakteren som noe av det mest utrolige jeg har opplevd

Kom ikke inn. Og heller ikke året etter. Jeg satt med karakterer som trakk snittet ned (matte, gym, tysk) men ingen av de hadde relevans for drømmestudiet mitt. Dette er noen år siden nå, men det gjør meg fortsatt trist å tenke på

Dette var utrolig leit. Du kunne vel ikke tenke deg å ta opp f. eks tysken og prøve å søke deg inn på studiet igjen?

[AnonymBruker]

Personligheter med antisosiale/narsissistiske trekk vil jo uansett komme seg glatt igjennom personlighets- og skikkethet- tester. Og når det gjelder rusmisbruk så har det jo allerede vært veldig mange mennesker som har fullført høyere utdanning i helse/omsorg - som fortsetter misbruket sitt. Så når skikkethet- test fungerer allerede litt sånn dårlig igrunn, hvorfor bruke penger på enda mer testing? 

Anonymkode: 7333d...9f4

[AnonymBruker]

Tromsø om jeg ikke tar helt feil har fremdeles et slikt system at man først tar psykologiemner 1.året der man må få A i alle fag for å bli tatt inn på profesjonsstudiet. Det er jo en modell som ikke vektlegger karakterer fra vgs men at man er oppriktig interessert i psukologifagene 😊 hva tenker dere om det?

Anonymkode: fccf0...80f

[AnonymBruker]

Jeg går selv på profesjonsstudiet i psykologi. Det er ikke et veldig hardt studie, så det er ikke sånn at man må være en innarbeidet puggehest fra vgs med toppkarakterer for å komme seg gjennom pensum. Hvordan en er som person er selvsagt viktig, men jeg tror det ville vært vanskelig å vurdere søkere på en grundig og rettferdig måte. 

Ideelt sett skulle vi alle fått hjelp på vgs til å velge en utdanning som virkelig passet oss. Man er 18 år og usikker. Man har kanskje en formening, men man mangler erfaring og innsikt. Noen velger ut fra status, noen velger ut fra interesser, mens andre kanskje blir påvirket av foreldre. Det er ikke veldig lett å drive et slags utsilingsarbeid i denne aldersgruppen. Karriereplanleggingen må i så fall starte langt tidligere. Kanskje en form for bevisstgjøring ved hjelp av utplassering og filmer fra ulike arbeidsplasser. 

Anonymkode: c5a79...e94

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det nei, men samtidig ser jeg poenget ditt. Kompisen min er lege og på hans kull var det flere som slet med etikkdelen av pensum. Skal ikke si alle som er skoleflinke er uten sosiale antenner, men at noen av dem er det er jo definitivt. Husker han nevnte at skolen slet med dette problemet. Dette var forresten i Norge.

Anonymkode: 98678...090

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det kreves ingen forkunnskaper til verken medisin- eller psykologistudiet. Denne egnetheten relatert til begge disse to profesjonene utvikles i stor grad gjennom studiet. Jeg betviler sterkt hva slags nytte en slik intervjuprosess blant umodne 18-19-åringer vil ha. I tillegg er det jo ikke gitt at man vil arbeide klinisk etter endt studium. Det er flere som beveger seg i rene forskningsmiljøer eller velger spesialiseringer der klinikk er ikke-eksisterende eller holdt til et minimum. Hvordan skal man løse dette? Det er jo mange særinger opp gjennom tidene som har gjort store gjennombrudd i medisinen som muligens ville ha blitt luket bort i en slik prosess. 

Jeg vil også minne om at det utføres skikkethetsvurderinger på slike utdanninger der man skal arbeide med pasienter eller barn. På psykologistudiet og medisinstudiet er det en gjennomgående kontakt med pasienter gjennom studieløpet. Jeg betviler at det er noe grums man kan fange opp på personlighetstester eller intervjurunder før studieoppstart, som gjør at man ikke er kvalifisert til studiet, når man ikke fanger opp dette ved å observere hvordan studentene kommuniserer og samhandler med pasienter gjennom hele studieperioden. Personlig anser jeg det sistnevnte som langt mer holdbart enn et simpelt intervju av en 18-19-åring med begrenset livserfaring. 

En slik ordning bringer med seg store kostnader for samfunnet. Jeg er helt ikke imot en slik ordning som dette, men jeg er fryktelig skeptisk til nytteverdien det bringer. Dette sett opp mot kostnadene det fører med seg ser jeg på det som en dårlig løsning. Jeg vil uansett tørre å påstå at det er ytterst få som ikke er egnet til den profesjonen de har valgt, så jeg ser heller ikke et sterkt behov for å innføre en annerledes ordning enn det som er i dag. 

Anonymkode: a5106...a04

Jeg tenker mye av det samme som deg, men jeg må innrømme at det er noen leger som burde valgt en annen spesialisering enn de valgte. Og der burde det ha vært noen som sa ifra at "hei du, dette egner du deg ikke for". Jeg gikk selv et studie inne helse (ikke sykepleier) og vet om flere som fikk beskjed at dette ikke var yrke for dem. Da grunnet tilbakemeldinger fra praksiser osv.

Jeg har selv hatt et barn som har vært en del på sykehus, og det kan ikke slutte å forundre meg hvordan noen ønsker å jobbe med barn, men har absolutt null forståelse for dem.

Jeg har som mor vært vitne til at barnelege stoppe en smertefull undersøkelse midt i, for så å be en annen lege under spesialisering forsøke litt. Dette på et barn som hylskriker i panikk og ikke fylte 2 år enda. Forstår at man trenger opplæring, men forstår ikke hvorfor de ikke tok det på et eldre barn som kanskje forstod hensikten med undersøkelsen og ikke måtte holdes i hver arm og ben fordi barnet hadde panikk. Etter det har barnet alltid hatt vært redd og grått før undersøkelser hos leger. Barnets fastlege som er en rolig eldre fyr, ble ganske forbanna over dette, så jeg går utifra at dette ikke bare er mine egne tanker som mor i situasjonen.

Men samtidig er det utrolig mange flotte og dyktige leger altså, det er bare jeg som tenker på dette en del, særlig da det gjelder leger som ønsker å jobbe med barn, men har null forståelse og heller ikke noe hensyn for at de er slå og ikke forstår, frykten de har osv.

Anonymkode: 66d63...a6a

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tromsø om jeg ikke tar helt feil har fremdeles et slikt system at man først tar psykologiemner 1.året der man må få A i alle fag for å bli tatt inn på profesjonsstudiet. Det er jo en modell som ikke vektlegger karakterer fra vgs men at man er oppriktig interessert i psukologifagene 😊 hva tenker dere om det?

Anonymkode: fccf0...80f

Tanken i seg selv er ikke helt dum. Problemet er at folk bruker flere år på å ta opp fagene fra 1. året. Man bruker kanskje første året på å lære seg pensum, og så bruker man andre året på å bli god i akademisk skriving, og på tredje året klarer man kanskje å få de karakterene man ønsker. Det blir litt som å pugge seg inn på studiet dette også. I enkelte tilfeller har det også blitt loddtrekning fordi det har vært så mange søkere med kun Aer. 

Anonymkode: c5a79...e94