Tok jeg avgjørelsen for raskt..?

[AnonymBruker]

Jeg møtte en kjekk mann på nettet, vi traff hverandre 2 ganger, før det ble intenst med først en hel fredagskveld, inkl sex, så en hel lørdagskveld, der han laget mat og vi så film. Følte litt at han ikke hadde brydd seg så mye om hvordan han så ut før han kom, riktignok nydusjet men hadde ikke tatt på fine klær eller stæsjet håret.. Ja det er overfladisk, men jeg setter pris på sånt i starten. Og jeg kan bli litt redd for at om man slapper av for fort, for tidlig.?

Lørdagskvelden ble koselig uansett, men opplevde litt at han pratet mye om seg selv og pratet mye. Men han husker det jeg sier og som jeg har fortalt, selvom han ikke spør så mye..

Vi våknet sammen søndagen og ble sittende i sengen å prate lenge. Følte jeg ikke får kommet helt til, og han prater til meg slik jeg tror han prater til kompiser.. I tillegg, så banner han endel og kan virke som han ikke er så flink på kommunikasjon eller si hva han tenker og føler. Prater mest røverhistorier. Og så har vi kanskje litt ulik livsstil, jeg liker friluft og fjellet og er opptatt av kosholdet. Han trener, men har ikke vært noe glad i fjell og spiser ikke helt sunt i mine øyne og han kan nok ha anlegg for å legge på seg endel, om han ikke gjør noe..

Kjenner at dette plager meg, men utenom det, så har han vært veldig tilstede og gitt meg mye kontakt jeg har savnet tidligere hos andre.. Og han er nok veldig snill og omtenksom. 

Men jeg måtte avslutte det etter den helgen, da jeg kjente at jeg ikke fikk de sommerfuglene jeg ønsker å ha. Men dette er i grunn første gang jeg trekker meg unna og det er ett ulikt mønster for meg å være. Jeg har alltid hoppet fort inn i noe med andre. Men etter noen runder med menn som ikke vet hva de vil, så er jeg tydeligvis blitt redd og skeptisk.

Har pratet litt igjen med denne mannen jeg nylig stoppet det med, og lurer litt på om jeg skal ta opp igjen tråden? Fant ut at han mulig har vært litt rar, siden han liker meg veldig godt og var redd for å gå fort frem. Har jeg kastet han på sjøen for tidlig?

Jeg har vært åpen med han om hvordan jeg har det og mistankene mine for hvorfor jeg reagerer som jeg gjør..

Anonymkode: 05153...f84

[Gjest Krigerunge]

Jeg får inntrykk av at du er ute etter noe perfekt, og siden det er en del kontraster dere imellom (altså, han liker ikke å gå på fjellet, du liker å gå på fjellet, du er opptatt av kosthold, han bryr seg ikke så mye, han banner en del, det gjør ikke du slik jeg har skjønt det) føler du kanskje at dere ikke passer sammen? Kontraster kan være bra, man utfyller gjerne hverandre etterhvert som man blir mer sammensveiset. Plutselig liker han å gå på fjellet og spiser samme mat som deg eller du begynner å trene sammen med han. Det er mye som kan skje, men du kan derimot ikke forvente det. Det er ofte en sjanse man tar. Noen ganger er det greit om man er litt ulike, du tar deg en tur på fjellet når du føler for det og han stikker på treningssenteret. Han banner og styrer på og du beholder ditt prektige talemål. Intet vondt i det. Om du derimot ikke syns så mye om banningen kan du bare be han roe litt ned, selv om det er en vane som er vondt å vende. 

Men... Han.... 
- er snill og omsorgsfull
- dere har en god "connection" du ikke har følt med noen andre på lenge
- han er pratsom og gir av seg selv, forteller om seg selv og sitt, noe som på mange punkt er veldig bra, åpenhet er alltid bra
- han var nydusja når dere møttes (dette er jaggu ikke et selvfølge i alle tilfeller, merk mine ord) 
- han er avslappet rundt deg (stæsjer ikke til håret, kler seg ikke opp i klær han vanligvis ikke går med) 

Helt normalt å være redd og skeptisk basert på dårlige erfaringer. Hva med å heller ta det med ro og opprettholde kontakten med han, om det er greit for han? Vær åpen om skepsisen din og si at du trenger litt tid. Liker han deg og respekterer han deg, så vil han forstå det. Vær ærlig og kommuniser på likt nivå, sørg for at han forstår deg og at det ikke blir misforstått. Misforståelser kan ikke alltid unngås naturligvis, men prøv i det minste. Sommerfuglene kan være fraværende fordi du ikke tillater deg selv å kjenne på dem, skepsisen kan gruse dem temmelig hardt. Si det som det er, ikke gjør han forvirret og ikke sett han på gjerdet om du er veldig usikker. Er du veldig usikker så lar du mannen være fremfor å plante usikkerhet i han også. Du må veie opp de positive og negative fordelene for deg selv og finne frem til en løsning, men innspill fra andre er alltid greit å ta i betraktning. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Warchild skrev:

Jeg får inntrykk av at du er ute etter noe perfekt, og siden det er en del kontraster dere imellom (altså, han liker ikke å gå på fjellet, du liker å gå på fjellet, du er opptatt av kosthold, han bryr seg ikke så mye, han banner en del, det gjør ikke du slik jeg har skjønt det) føler du kanskje at dere ikke passer sammen? Kontraster kan være bra, man utfyller gjerne hverandre etterhvert som man blir mer sammensveiset. Plutselig liker han å gå på fjellet og spiser samme mat som deg eller du begynner å trene sammen med han. Det er mye som kan skje, men du kan derimot ikke forvente det. Det er ofte en sjanse man tar. Noen ganger er det greit om man er litt ulike, du tar deg en tur på fjellet når du føler for det og han stikker på treningssenteret. Han banner og styrer på og du beholder ditt prektige talemål. Intet vondt i det. Om du derimot ikke syns så mye om banningen kan du bare be han roe litt ned, selv om det er en vane som er vondt å vende. 

Men... Han.... 
- er snill og omsorgsfull
- dere har en god "connection" du ikke har følt med noen andre på lenge
- han er pratsom og gir av seg selv, forteller om seg selv og sitt, noe som på mange punkt er veldig bra, åpenhet er alltid bra
- han var nydusja når dere møttes (dette er jaggu ikke et selvfølge i alle tilfeller, merk mine ord) 
- han er avslappet rundt deg (stæsjer ikke til håret, kler seg ikke opp i klær han vanligvis ikke går med) 

Helt normalt å være redd og skeptisk basert på dårlige erfaringer. Hva med å heller ta det med ro og opprettholde kontakten med han, om det er greit for han? Vær åpen om skepsisen din og si at du trenger litt tid. Liker han deg og respekterer han deg, så vil han forstå det. Vær ærlig og kommuniser på likt nivå, sørg for at han forstår deg og at det ikke blir misforstått. Misforståelser kan ikke alltid unngås naturligvis, men prøv i det minste. Sommerfuglene kan være fraværende fordi du ikke tillater deg selv å kjenne på dem, skepsisen kan gruse dem temmelig hardt. Si det som det er, ikke gjør han forvirret og ikke sett han på gjerdet om du er veldig usikker. Er du veldig usikker så lar du mannen være fremfor å plante usikkerhet i han også. Du må veie opp de positive og negative fordelene for deg selv og finne frem til en løsning, men innspill fra andre er alltid greit å ta i betraktning. 

Oi, først må jeg bare si TUSEN takk for ett ærlig, og veldig utfyllende svar.. Dette trengte jeg. Jeg fikk meg en vekker ved å lese det du har skrevet. Jeg skal ta det til etteretning.

og jeg har ingen intensjoner om å såre han, så jeg kommer til å være åpen og ærlig. Han virker tålmodig og virker som han fortsatt vil ha kontakt. Så jeg skal nok gi det litt mer tid. 

Takk igjen for svar

Anonymkode: 05153...f84

[AnonymBruker]

Syntes vi må slutte å romantisere situasjonen fordi han er "pratsom og gir av seg selv" og kalle en spade for en spade. Har du ikke fått sommerfugler i magen til nå av mannen kommer de sannsynligvis aldri til å dukke opp så hvorfor gidde å ta opp kontakten kun fordi han var "snill og opptenksom" og at dere fikk "god kontakt"?  

Du, helt ærlig så høres det ikke ut som det oppsto nervøs tiltrekning mellom dere på noen måte (det må være i bunn for å bli forelska) så her kan man like gjerne droppe Hollywood pratet og gå videre

Anonymkode: b0d65...d57

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syntes vi må slutte å romantisere situasjonen fordi han er "pratsom og gir av seg selv" og kalle en spade for en spade. Har du ikke fått sommerfugler i magen til nå av mannen kommer de sannsynligvis aldri til å dukke opp så hvorfor gidde å ta opp kontakten kun fordi han var "snill og opptenksom" og at dere fikk "god kontakt"?  

Du, helt ærlig så høres det ikke ut som det oppsto nervøs tiltrekning mellom dere på noen måte (det må være i bunn for å bli forelska) så her kan man like gjerne droppe Hollywood pratet og gå videre

Anonymkode: b0d65...d57

Må få sitere starten på kontakten, som ikke kommer frem i teksten. Jeg hadde sommerfugler i magen, fikk ikke sove, tenkte på han og fantaserte om han etter de første møtene. Men så var det noe som gjorde at jeg plutselig følte meg litt kald og tilbaketrukket. En redsel jeg ikke har kjent på før, med noen. Da jeg som sagt har hoppet inn med hue og ræva alltid... Men her er en kar som har vist mye interesse, blitt veldig betatt av meg, og ikke helt vet hvordan han skal te seg, i frykt for å skremme meg vekk.  Normalt sett er den parten meg, jeg som løper etter mannfolka, sender mld, blir fort betatt og gir myye av meg selc.. Så her ble jeg betatt, men frykten tok overhånd.. 

Anonymkode: 05153...f84

[tom1986]

Det høres ut som du har lav selvtillit og ble redd, fordi du plutselig følte deg som den underlegne parten i "forholdet". Du frykter, innerst inne, at du liker han langt bedre enn han liker deg, og det er skummelt. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, tom1986 skrev:

Det høres ut som du har lav selvtillit og ble redd, fordi du plutselig følte deg som den underlegne parten i "forholdet". Du frykter, innerst inne, at du liker han langt bedre enn han liker deg, og det er skummelt. 

Jeg har langt fra lav selvtillit, og det er ingen som er underlegen her.. Jeg vet med ganske stor sikkerhet at han liker meg veldig godt, så har ingen bekymring for akkurat det. Og det er ikke derfor jeg trekker meg unna.. Men jeg er bare usikker på om dette er rette mannen for meg, da jeg har brukt mye tid og år på andre menn som har vist seg å være feile. Og det har jeg lyst å prøve å unngå.. Det er første gang jeg er litt mer "våken" og analyserende før jeg går inn i noe og det var veldig nytt og skremmende for meg.. Så jeg skriver i grunn her for å lufte hodet mitt, og høre om litt råd.. Om det er verdt å gi han en ny sjanse eller ikke..? TS

Anonymkode: 05153...f84

[tom1986]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har langt fra lav selvtillit, og det er ingen som er underlegen her.. Jeg vet med ganske stor sikkerhet at han liker meg veldig godt, så har ingen bekymring for akkurat det. Og det er ikke derfor jeg trekker meg unna.. Men jeg er bare usikker på om dette er rette mannen for meg, da jeg har brukt mye tid og år på andre menn som har vist seg å være feile. Og det har jeg lyst å prøve å unngå.. Det er første gang jeg er litt mer "våken" og analyserende før jeg går inn i noe og det var veldig nytt og skremmende for meg.. Så jeg skriver i grunn her for å lufte hodet mitt, og høre om litt råd.. Om det er verdt å gi han en ny sjanse eller ikke..? TS

Anonymkode: 05153...f84

Please, du overbeviser ingen her med denne rasjonaliseringen. Ikke engang deg selv. Du trakk deg unna fordi du var redd for å bli såret, for denne gangen likte du fyren bedre enn han likte deg. Det gjorde deg sårbar, noe du ikke takler, fordi du har lav selvtillit. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syntes vi må slutte å romantisere situasjonen fordi han er "pratsom og gir av seg selv" og kalle en spade for en spade. Har du ikke fått sommerfugler i magen til nå av mannen kommer de sannsynligvis aldri til å dukke opp så hvorfor gidde å ta opp kontakten kun fordi han var "snill og opptenksom" og at dere fikk "god kontakt"?  

Du, helt ærlig så høres det ikke ut som det oppsto nervøs tiltrekning mellom dere på noen måte (det må være i bunn for å bli forelska) så her kan man like gjerne droppe Hollywood pratet og gå videre

Anonymkode: b0d65...d57

Jeg er helt enig. Ja, det er kjekt at de er pratsom og gir av seg selv, men man skal jo tross alt leve med denne mannen. KAN jo være at han begynner å trene, KAN jo være at han begynner å bry seg om utseendet, han KAN jo være en potensiell god kandidat.....men sannsynligvis ender det med brudd uansett fordi du kommer til å skjønne at han ikke kommer til å forandre seg og bli den halvfeite, utrente latsabben som  han var når du traff han. Det skal mye til for at folk forandrer seg fullstendig. Jeg tror på at like barn leker best, derfor er det best å finne seg en som har noenlunde samme verdier, interesser og syn på ting. 

Anonymkode: b7882...6ba

[AnonymBruker]

1 time siden, tom1986 skrev:

Please, du overbeviser ingen her med denne rasjonaliseringen. Ikke engang deg selv. Du trakk deg unna fordi du var redd for å bli såret, for denne gangen likte du fyren bedre enn han likte deg. Det gjorde deg sårbar, noe du ikke takler, fordi du har lav selvtillit. 

 

1 time siden, tom1986 skrev:

Please, du overbeviser ingen her med denne rasjonaliseringen. Ikke engang deg selv. Du trakk deg unna fordi du var redd for å bli såret, for denne gangen likte du fyren bedre enn han likte deg. Det gjorde deg sårbar, noe du ikke takler, fordi du har lav selvtillit. 

Du har ingen grunnlag for å komme med en slik hard påstand. Merkelig at jeg plutselig har fått lav selvtillit med første og eneste mannen jeg har trukket meg litt unna da 😳 Jeg er ikke redd for å bli såret, bare var for å bruke mye tid på feil person, og det har ingenting med lav selvtillit å gjøre.. Kom igjen!!!!

Jeg har i hele min tid med kjærester og dating, vært den mest sårbare og aldri hatt problemer med det.. TS

Anonymkode: 05153...f84

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig. Ja, det er kjekt at de er pratsom og gir av seg selv, men man skal jo tross alt leve med denne mannen. KAN jo være at han begynner å trene, KAN jo være at han begynner å bry seg om utseendet, han KAN jo være en potensiell god kandidat.....men sannsynligvis ender det med brudd uansett fordi du kommer til å skjønne at han ikke kommer til å forandre seg og bli den halvfeite, utrente latsabben som  han var når du traff han. Det skal mye til for at folk forandrer seg fullstendig. Jeg tror på at like barn leker best, derfor er det best å finne seg en som har noenlunde samme verdier, interesser og syn på ting. 

Anonymkode: b7882...6ba

Jeg ser hva du mener og hva du tenker. Men nå har jeg ikke sagt at han er hverken utrent eller halvfeit.. Han trener på treningsstudio, er nesten 2 meter høy. Men han KAN ha anlegg for å legge på seg endel om han ikke passer på kostholdet sitt, og det er jo ikke det verste å endre på.. 

Men selvfølgelig hadde det jo vært best om han allerede hadde innebygget i livsstilen å like å gå på fjellet og spise sunnere  Men samtidig så er det mye jeg også liker med han, som jeg akkurat nå ikke klarer helt å slippe, men samtidig ikke kaste meg inn i.. 

TS

Anonymkode: 05153...f84

[tom1986]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Du har ingen grunnlag for å komme med en slik hard påstand. Merkelig at jeg plutselig har fått lav selvtillit med første og eneste mannen jeg har trukket meg litt unna da 😳 Jeg er ikke redd for å bli såret, bare var for å bruke mye tid på feil person, og det har ingenting med lav selvtillit å gjøre.. Kom igjen!!!!

Jeg har i hele min tid med kjærester og dating, vært den mest sårbare og aldri hatt problemer med det.. TS

Anonymkode: 05153...f84

Du hadde sommerfugler i magen, var skuffet over at han ikke brydde seg om hvordan han så ut og fikk han ikke ut av tankene. Det er helt åpenbart at du falt veldig raskt for han, men er mer usikker på om han føler like sterkt for deg. Derfor har du forsøkt å overbevise deg om at han kanskje blir feit i fremtiden og fordi han ikke liker å gå fjellturer, så er han ikke mannen for deg... Seriøst, ser du ikke selv hvor absurd dette er? Du liker han godt og er nå sårbar. Du er redd for å bli såret. 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, tom1986 skrev:

Du hadde sommerfugler i magen, var skuffet over at han ikke brydde seg om hvordan han så ut og fikk han ikke ut av tankene. Det er helt åpenbart at du falt veldig raskt for han, men er mer usikker på om han føler like sterkt for deg. Derfor har du forsøkt å overbevise deg om at han kanskje blir feit i fremtiden og fordi han ikke liker å gå fjellturer, så er han ikke mannen for deg... Seriøst, ser du ikke selv hvor absurd dette er? Du liker han godt og er nå sårbar. Du er redd for å bli såret. 

Hvis du har lest alt som er blitt skrevet.. Så har han sagt at han er forelsket i meg, han tar ofte kontakt og har vist mye interesse.. Så jeg er ikke usikker på HAN, men på om han i mitt liv er passende!! 

Anonymkode: 05153...f84

[Zouk]

Selv prøver jeg  blokkere hodet litt i slike situasjoner, ikke ramse opp så mye for/mot etc.  Hvordan føler du deg rundt denne personen?  Kuttet du kontakten veldig fort etter den helgen?  Etter mye kontakt kan det være en fordel med litt avstand for å la inntrykkene synke.

Fikk med meg at du ikke kjente sommerfugler slik du ønsket.  Hva kjente du?  Uro? kjedsomhet? trygghet? Nysgjerrighet?  andre ting? 

Hvis du kjenner på motstand og generell "vil ikke" følelse er mitt råd og la ham gå.  Det er en helhet som skal passe.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Zouk skrev:

Selv prøver jeg  blokkere hodet litt i slike situasjoner, ikke ramse opp så mye for/mot etc.  Hvordan føler du deg rundt denne personen?  Kuttet du kontakten veldig fort etter den helgen?  Etter mye kontakt kan det være en fordel med litt avstand for å la inntrykkene synke.

Fikk med meg at du ikke kjente sommerfugler slik du ønsket.  Hva kjente du?  Uro? kjedsomhet? trygghet? Nysgjerrighet?  andre ting? 

Hvis du kjenner på motstand og generell "vil ikke" følelse er mitt råd og la ham gå.  Det er en helhet som skal passe.

Det er en nysgjerrighet jeg kjenner på. Han er ikke en type jeg vanligvis faller for. Det ble veldig intenst den helgen og mye inntrykk.. Jeg kuttet kontakten 2 dager etter helgen, men fortsatte med litt snap.

Jeg kjenner litt på en usikkerhet ifht at han virker interessert, men jeg lurer på om han er litt umoden. Han er ett par år yngre enn meg. Umoden med tanke på kommunikasjon, ønsker for parforholdet, ser han meg som person eller en flott kropp/ansikt? Han er ikke flink å si hva han tenker/føler, selvom jeg ser i øynene hans at han vil si noe. Han spør lite om meg og mitt, men husker alt jeg forteller.? Så mulig jeg overanalyserer, fordi han er jo "tilstede"...

Jeg kjenner ikke på en sterk "vil ikke" følelse, noen negative ting, som kan bedres, og en del positive ting. Men takk for ditt svar og innspill.. Det er greit å vinkle det på den måten også  

TS

Anonymkode: 05153...f84