hvor ofte besøker dere besteforeldre?

[AnonymBruker]

en litt komplisert, men ikke så mye historie. Jeg har ikke barn så jeg kan bare sette meg sånn delvis inn i situasjonen, men har noen klare meninger om dette, men jeg vil høre med dere.

So here goes.. Min mamma har en venninne som har blitt bestemor for første gang for ca 8 mnd siden, de bor (altså venninnen til mamma og datteren) ca 20-25 min unna hverandre og hun har sett barnebarnet 4 ganger. Datteren hennes gjør heller ikke noe forsøk på å skape sterkere bånd virker det sånn og dette synes min mammas venninne er så sårt. Hun sier det heller ikke har vært noe krangling eller dårlig stemning som hun kan skjønne det evnt skal være heller. Grunnen til at jeg kommer inn i det er jo fordi min mor spør meg, ville du gjort det samme? La meg bare legge til at datteren er i midten av 30 årene så hun er voksen.

Så da spør jeg dere kjære KG, hva synes dere om dette? Er det for lite, akkurat passe eller hva mener dere? Jeg vet hva jeg mener og hva jeg ville gjort, men ønsker ikke å påvirke dere andre så sier ikke hva jeg mener.

Anonymkode: 7d908...a23

[AnonymBruker]

Kanskje datteren ikke orker å dra bort på besøk hvis de har hatt problemer med mat, søvn eller hva det måtte være? Alt ansvar for initiativ ligger vel ikke hos datteren.

Hos oss som begge har skilte foreldre er det mange om beinet som skal ha sin del av tiden, og tiden strekker ikke til for å besøke respektive besteforeldre så ofte som de selv skulle ønske, uten at vi sliter oss ut.

Anonymkode: f473e...579

[Gjest chiki]

Synes det avhenger av hvor mye kontakt og slikt de hadde FØR babyen kom. Man blir jo pøutselig ikke mye nærere fordi man får barn. 

Mine foreldre bor rett i nærheten, treffer de flere ganger i uka og eldste har overnattet der jevnlig.

svigermor bor 2 time unna, hun treffer vi max 1 gang i måneden. Hun jobber ikke og har all verden tid. Men tar sjeldent iniativ, så jeg har gitt opp. I tillegg solgte hun huset å flyttet i leilighet med 2 soverom, og yngste sønnen på 20 år bor fortsatt hjemme. Så klamt og trangt å reise på besøk dit 

svigerfar bor mye lenger unna, besøker han som regel hver sommer. Han er enslih og jobber på sjøen, men har besøkt oss 2 ganger på 5 år, men klager på at vi aldri kommer dit. Vi har 3 barn under 6 år og hund, det tar 6-7 timer å kjøre dit, og det går sann 5 ferger om dagen.... 

[Kassiopeia]

Det har nok veldig mye med kontakten man har før man får baby. Foreldrene til samboer bor 5 minutter gåavstand unna oss, og de har aldri hatt noe sterkt bånd til barna våre. Det har alltid vært på vårt initiativ, som raskt blir slitsomt, og har heller prioritert alt annet enn barnebarn. 

Moren min og stefaren min derimot har et ekstremt tett bånd til mine barn. Mamma er min beste venninne, og vi har mye kontakt. De bor 20-30 minutter kjøring unna oss, men det er ikke noe hinder. De kommer ofte på besøk til oss på en liten dagstur, på vinteren drar vi ofte sammen med dem i helgene til Sverige hvor de har campingvogn. På sommeren drar vi på ferie sammen (reiste til Kreta og Piteå to uker i fjor sommer). I helgene har vi ofte dratt på overnattingstur til dem, vi finner på ting i helger osv. Når minstejenta var nyfødt kom mamma og overnattet en uke, for å hjelpe til med barna. Men som sagt, jeg og hun har et nært bånd og hun er helt oppslukt i barnebarna sine så det er også naturlig. 

[AnonymBruker]

Vi besøker nesten hver dag. Barnet har ikke far i livet, så derfor legger vi alle litt jobb i at barnet skal ha flere enn bare mamma.

Anonymkode: 43115...1d5

[Pinnis]

Jeg er enig i de som sier samme mengde kontakt etter som før. Om de heller ikke har et veldig nært forhold er det virkelig ikke normalt at de nybakte foreldrene anstrenger seg for å treffe besteforeldrene oftere, de har jo allerede fått hverdagen snudd opp ned. 

Og vi vet jo heller ikke hele historien om deres forhold.

vi ser svigers som bor en time bort sjeldnere vi også. Bursdager for det meste. Mannen og eldstegutten er allergiske mot hundene (anskaffet etter mannens allergi var et faktum). De kommer sjelden begge fordi hundene ikke kan være alene.. Og ellers sier de aldri i fra om de er i nærheten. Likevel klager de over at vi ser de lite. 

Det kan være mange grunner, og det beste for denne bestemoren hadde vært å forsøke å ta kontakt selv.

[AnonymBruker]

Min mor klager en del på at vi ikke kommer oftere etter at babyen ble født.

Mine grunner er; vi så hverandre kanskje 4-5 ganger i året før baby, så det å besøke henne er ikke det som ligger høyest på huskelisten i utganngspunktet 

Jeg har ikke lappen og hun bor laangt utti huttiheita, 1 times gåtur fra nærmeste busstopp. Bussturen tar nesten 2 timer. Mannen jobber turnus heltid så når han er hjemme prøver vi å kose oss sammen  vi tre.

Det har vært utrolig slitsomt å få baby. Vi har i tillegg fått en som blir utrolig fort overstimulert. Hver gang vi er ute på noe så blir det kluss i rutninene.

Tiden går fort og det blir liksom litt glemt i hverdagen. Det er liksom forventet at vi skal komme til henne, mens andre bare popper innom her rett som det er.

Anonymkode: ce173...eb9

[AnonymBruker]

Jeg bor ti minutters gange unna min datter, hennes mann og tre barn. Jeg spiser middag der en gang i uken og da henter jeg alle tre på skolen, stiller opp og heier på ungene når de spiller fotballkampen et par ganger i uken. Og har en og en på overnatting en gang i måneden. Eldstemann sykler også innom meg på besøk i ny og ned. Veldig hyggelig. 

Anonymkode: a069c...549

[AnonymBruker]

Takk for responsen. Da skal jeg si hvordan jeg ser det. Ok, da ser jeg at dere med barn ser det litt anderledes enn hva jeg ville gjort. Vi har travle hverdager med jobb vi også, og ser ikke mamma og stefar så ofte, men jeg håper da for alles skyld at hvis vi hadde fått barn at man kunne greie å fokusere mer på familie. Har 2 søsken som både jeg og familien har fått et tettere forhold etter at de har fått barn. Men som dere sikkert skjønner er denne situasjonen litt oppdiktet, det ligger mer bak her, men jeg tørr ikke skrive mer rett og slett pga igjennkjennelsesfare for man vet aldri om den andre part er her også og akkurat denne historien er lett gjenkjennelig hvis personen dette dreier seg om er her inne. 

Anonymkode: 7d908...a23

[AnonymBruker]

Sjelden. Så sjeldent som overhodet mulig, jeg kan ikke fordra svigerforeldrene mine. De er slemme, baksnakker, skaper intriger, lyver og er rett og slett fæle mennesker. 

Så jeg har en grunn, da... Det er alltid en grunn. 

Anonymkode: 7d6ca...0d1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sjelden. Så sjeldent som overhodet mulig, jeg kan ikke fordra svigerforeldrene mine. De er slemme, baksnakker, skaper intriger, lyver og er rett og slett fæle mennesker. 

Så jeg har en grunn, da... Det er alltid en grunn. 

Anonymkode: 7d6ca...0d1

Jeg kan ihverfall si at jeg vet med 100% sikkerhet si at det er ingen som er slemme her, men at vi andre begynner å klø oss i hue å lure på hva som egentlig er greia er sikkert.. Men som du sier, kanskje det er en grunn som ingen av oss andre ser?? 

Anonymkode: 7d908...a23

[Pinnis]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for responsen. Da skal jeg si hvordan jeg ser det. Ok, da ser jeg at dere med barn ser det litt anderledes enn hva jeg ville gjort. Vi har travle hverdager med jobb vi også, og ser ikke mamma og stefar så ofte, men jeg håper da for alles skyld at hvis vi hadde fått barn at man kunne greie å fokusere mer på familie. Har 2 søsken som både jeg og familien har fått et tettere forhold etter at de har fått barn. Men som dere sikkert skjønner er denne situasjonen litt oppdiktet, det ligger mer bak her, men jeg tørr ikke skrive mer rett og slett pga igjennkjennelsesfare for man vet aldri om den andre part er her også og akkurat denne historien er lett gjenkjennelig hvis personen dette dreier seg om er her inne. 

Anonymkode: 7d908...a23

Som man sår høster man. Har man vært flink å prioritere mennesker før, vil man bli prioritert tilbake. Det gjelder alle veier.

Og det å prioritere familie kan bety så mangt. Om man jobber 40 timer i uka og har en baby så er fridagene ganske hellige for mange, og man bruker de på mennesker man får noe igjen for å se, ikke som man føler man blir tappet av energi på fordi man "må" se de. Det vil kun gjødsle mer dårlige følelser, og da ender man opp med å se folk enda mindre. Da prioriterer man kanskje i hovedsak kjernefamilien. Venner med barn på samme alder. Om den andre partneren har et mer givende forhold til sine foreldre.. 

Men du sier det ligger mer bak, og da antar jeg at du faktisk aner en grunn. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Pinnis skrev:

Som man sår høster man. Har man vært flink å prioritere mennesker før, vil man bli prioritert tilbake. Det gjelder alle veier.

Og det å prioritere familie kan bety så mangt. Om man jobber 40 timer i uka og har en baby så er fridagene ganske hellige for mange, og man bruker de på mennesker man får noe igjen for å se, ikke som man føler man blir tappet av energi på fordi man "må" se de. Det vil kun gjødsle mer dårlige følelser, og da ender man opp med å se folk enda mindre. Da prioriterer man kanskje i hovedsak kjernefamilien. Venner med barn på samme alder. Om den andre partneren har et mer givende forhold til sine foreldre.. 

Men du sier det ligger mer bak, og da antar jeg at du faktisk aner en grunn. 

Hehe, sånn man sår høster man... Det stemmer ihvertfall ikke her for er det noen som har gjort ALT så er det mange av oss andre bak dette.. Og Nei, jeg aner faktisk ikke.. Det jeg mente med at det ligger mer bak er at jeg ikke kan gi de faktiske detaljene pga gjenkjennelsesfare. Hvem som er hvem osv osv.. Synd at man ikke ønsker å prioritere familie, Gud forby at ungen blir foreldreløs pga en ulykke eller noe for da vil jo ikke han eller hun kjenne noen av oss og det er jo egentlig bare trist. det er faktisk ungen det er mest synd på her som har slike egosentriske foreldre.. 

Anonymkode: 7d908...a23

[Kittlingur]

3 besteforeldre bor veldig langt unna prøver å se dem minst 2 ganger i året. Det er jo avhengig av økonomien hvor ofte familietreffene er. Men alle de 3 er likevel dyktige til å holde kontakt over internett og telefoni. En besteforeldrer er der i tillegg. Denne bor en halvtime unna og klager mye over at hun ikke får lov til å se barnebarnet tross at hun er tilbudt å bli kjørt frem og tilbake når hun vil og får alltid beskjed om vi er i byen hennes. Likevel ringer hun bare for å klage eller trenger noe. Å treffe barnebarnet gidder hun ikke.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ihverfall si at jeg vet med 100% sikkerhet si at det er ingen som er slemme her, men at vi andre begynner å klø oss i hue å lure på hva som egentlig er greia er sikkert.. Men som du sier, kanskje det er en grunn som ingen av oss andre ser?? 

Anonymkode: 7d908...a23

Ja, det er en grunn som dere ikke ser. Det kan være at din mors venninne ikke forteller alt heller.

Anonymkode: 7d6ca...0d1

[Pinnis]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, sånn man sår høster man... Det stemmer ihvertfall ikke her for er det noen som har gjort ALT så er det mange av oss andre bak dette.. Og Nei, jeg aner faktisk ikke.. Det jeg mente med at det ligger mer bak er at jeg ikke kan gi de faktiske detaljene pga gjenkjennelsesfare. Hvem som er hvem osv osv.. Synd at man ikke ønsker å prioritere familie, Gud forby at ungen blir foreldreløs pga en ulykke eller noe for da vil jo ikke han eller hun kjenne noen av oss og det er jo egentlig bare trist. det er faktisk ungen det er mest synd på her som har slike egosentriske foreldre.. 

Anonymkode: 7d908...a23

Det var da et ekstremt eksempel du kom med. Så man skal altså ikke få lov til å prioritere tiden som man vil fordi man kan dø? 

Min mor og min bror bor i et annet land. Jeg var så ego at jeg fikk barn med en mann en dagsreise unna. Vi ser mamma maks 3 ganger i året. Bror så jeg sist for to år siden. Jeg har god kontakt med begge, men økonomi og tid gjør det umulig. Barna mine vil sannsynligvis likevel klare seg fint om noe mot all fordmodning skulle skje. 

Du høres veldig bitter ut. Barn er verken lim i familier eller et middel for andres lykke. Foreldrene fratar ikke barna å bli kjent med besteforeldrene, men forventningene til besteforeldrene kolliderer med foreldrenes prioriteringer og ønsker. 

[Mari Y]

Det kommer sikkert litt ann på avstanden og hvor mye man gjør hver dag. Jeg fikk ikke besøkt bestemoren min, på hennes siste dager, fordi hun bodde langt unna meg, og det er mye som skjer i min hverdag. Kanskje litt egoistisk, men jeg lever på en måte mitt eget liv, og det er stadig mye som skjer. Både på jobb og hjemme. Helgen kommer, og da har man gjerne et behov for å ta det med ro, for det er ofte full fart på jobb. Så jeg må slappe av til neste uke. 

Da kan man se for seg mange av dem som har barn, og jobber mye. Da vil man i alle fall ikke ha tid. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Pinnis skrev:

Det var da et ekstremt eksempel du kom med. Så man skal altså ikke få lov til å prioritere tiden som man vil fordi man kan dø? 

Min mor og min bror bor i et annet land. Jeg var så ego at jeg fikk barn med en mann en dagsreise unna. Vi ser mamma maks 3 ganger i året. Bror så jeg sist for to år siden. Jeg har god kontakt med begge, men økonomi og tid gjør det umulig. Barna mine vil sannsynligvis likevel klare seg fint om noe mot all fordmodning skulle skje. 

Du høres veldig bitter ut. Barn er verken lim i familier eller et middel for andres lykke. Foreldrene fratar ikke barna å bli kjent med besteforeldrene, men forventningene til besteforeldrene kolliderer med foreldrenes prioriteringer og ønsker. 

Jeg er ikke bitter.. Hvorfor må det ALLTID komme opp? At man er bitter, sjalu osv osv... Klør meg i hue... Du misforstår hele saken.. Du har jo også et ekstremt tilfelle.. Har du lest HI skikkelig? Her er det snakk om at man bor 20 min unna hverandre. Jeg hadde selvfølgelig ikke reagert hvis det var som i ditt tilfelle. Men ville du latt det gå 2 år mellom hver gang du så din bror og bare se moren din 3 ganger i året hvis du bodde 20 min unna? 

Anonymkode: 7d908...a23

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mari Y skrev:

Det kommer sikkert litt ann på avstanden og hvor mye man gjør hver dag. Jeg fikk ikke besøkt bestemoren min, på hennes siste dager, fordi hun bodde langt unna meg, og det er mye som skjer i min hverdag. Kanskje litt egoistisk, men jeg lever på en måte mitt eget liv, og det er stadig mye som skjer. Både på jobb og hjemme. Helgen kommer, og da har man gjerne et behov for å ta det med ro, for det er ofte full fart på jobb. Så jeg må slappe av til neste uke. 

Da kan man se for seg mange av dem som har barn, og jobber mye. Da vil man i alle fall ikke ha tid. 

Hvis du leste HI så er den personen nå i permisjon og bor 20 min unna

Anonymkode: 7d908...a23

[Mari Y]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du leste HI så er den personen nå i permisjon og bor 20 min unna

Anonymkode: 7d908...a23

Fikk med meg det. Men ts spurte om hvor ofte man besøker besteforeldre