Hvordan akseptere at man har blitt til luft?

[AnonymBruker]

Tanken om mitt tidligere liv er så fjern. Oppmerksomhet og bekreftelse fra beilere i lange baner, god selvtillit og en relativt bekymringsfri hverdag. Jeg følte meg så trygg.

Jeg føler meg så inderlig gammel nå selv om jeg er i midten av 20-årene. Ingen kontakter meg lenger, ingen sier at jeg ser fin ut og samboeren min behandler meg som luft. Han jobbet hardt med å fange meg siden jeg var så populær, men etter vi fikk barn sammen for 1,5 år siden gidder han ikke være kjærlig og omtenksom lenger (med mindre han vil ha sex), siden han nå vet at han har meg uansett og har merket at andre menn har skygget banen. Jeg ser lik ut som før jeg fikk barn, veier nøyaktig det samme osv så er ikke der det ligger. Sminker meg og kler meg fint hver dag. 

Hvordan forholder man seg til å føle at man har gått fra å være vakker og ønsket fra alle kanter til et troll som ingen vil vite av? Må man bare godta at man ikke kan føle seg bra etter en viss alder? Sliter med å akseptere denne ensomheten og "fallet fra tronen". Vet ikke helt hvem jeg er lenger. Er uansett innstilt på å akseptere dette, men innser at jeg aldri har hørt noen snakke om denne overgangen og hvordan man godtar den uten å være så lei seg. 

Anonymkode: fe8b1...41a

[AnonymBruker]

Etter en viss alder? Jeg er nær dobbel så gammel som deg, og jeg har ikke merket noen nedgang i populariteten. Du må ikke finne deg i å være luft.

Anonymkode: 4c5a1...a67

[AnonymBruker]

Ikke finn deg i å bli behandlet som luft. Sett deg ned med han og prat ordentlig om det. 

Anonymkode: ea839...f5b

[AnonymBruker]

Tuller du med meg nå?

Som kvinne har jeg aldri fått fred fra oppmerksomhet. Rakk å gå fire år på barneskolen så startet oppmerksomhetsfesten - lite visste jeg da at den festen aldri, aldri ville stoppe! Den ville være med meg på butikken, den ville være med meg på sykkeltur, den ville være med meg på flyet, på toget, på skolen. Bare bak lukkede dører kan man gjemme seg fra festen - eller hvis man har en kjæreste som ikke vier deg oppmerksomhet.

Å gå inn i et forhold er hardt nok i seg selv. Man er ikke dø når man er i et forhold, så når jeg er i et forhold ser jeg viktigheten i at personen faktisk avviser mange pga meg og går glipp av mange komplimenter fra andre.. Og et forhold bør vel være en FIN og Ypperlig mulighet til å få en person til å føle seg jævli* attraktiv og bra med seg selv? Jeg kan finne på å si "jeg synes synd på alle de andre rundt oss her, som ikke har deg", i et forhold skal man ta på seg jobben til å få kjæresten til å føle seg bra! Som singel kan man få komplimenter i hytt og pine - i et forhold er det kjærestens oppgave. 

Der har kjæresten din feilet! Du avviser mange menn og går glipp av mange komplimenter pga at du er kjæresten hans. Han ser deg ikke lenger og er blitt kjedelig... 

Jeg er sikkert 10 år eldre enn deg og får komplimenter hele tiden. Både når jeg er i et forhold med kjæresten min og når jeg er singel. Det handler om å ikke gå i kjedelige forholdsfella og ikke bygge hverandre opp!

Anonymkode: 8fa23...688

[AnonymBruker]

Jeg får ivertfall ikke etter damer i forhold det gjør sikkert ikke andre heller.

Anonymkode: 8dfb1...26c

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ivertfall ikke etter damer i forhold det gjør sikkert ikke andre heller.

Anonymkode: 8dfb1...26c

går ikke får.

Anonymkode: 8dfb1...26c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tanken om mitt tidligere liv er så fjern. Oppmerksomhet og bekreftelse fra beilere i lange baner, god selvtillit og en relativt bekymringsfri hverdag. Jeg følte meg så trygg.

Jeg føler meg så inderlig gammel nå selv om jeg er i midten av 20-årene. Ingen kontakter meg lenger, ingen sier at jeg ser fin ut og samboeren min behandler meg som luft. Han jobbet hardt med å fange meg siden jeg var så populær, men etter vi fikk barn sammen for 1,5 år siden gidder han ikke være kjærlig og omtenksom lenger (med mindre han vil ha sex), siden han nå vet at han har meg uansett og har merket at andre menn har skygget banen. Jeg ser lik ut som før jeg fikk barn, veier nøyaktig det samme osv så er ikke der det ligger. Sminker meg og kler meg fint hver dag. 

Hvordan forholder man seg til å føle at man har gått fra å være vakker og ønsket fra alle kanter til et troll som ingen vil vite av? Må man bare godta at man ikke kan føle seg bra etter en viss alder? Sliter med å akseptere denne ensomheten og "fallet fra tronen". Vet ikke helt hvem jeg er lenger. Er uansett innstilt på å akseptere dette, men innser at jeg aldri har hørt noen snakke om denne overgangen og hvordan man godtar den uten å være så lei seg. 

Anonymkode: fe8b1...41a

Ett eller annet får meg til å lure på om du er et troll, for nei - jeg har aldri hørt den store kampen om å falle fra tronen. Hver gang jeg har hørt snakk om det har det vært fra en bitterkuk med stjerner i øynene som har ønsketenkning om at kvinner har det sånn som dette i hverdagen, like trist og jævlig som biotterkuken har hatt det. 

Sorry mac. Hverdagen min ser veldig livlig og flott ut. For øyeblikket er jeg sunkissed, vært på tre dater i sommer, planlagt en flott ferie til et nytt strøk, mer studier til høsten og jobb. Nye mennesker her og der. 

Pappa har alltid fått høre om min mor "du slo på stortromme med hun Maria, Lars". De er i 60 årene nå, koser seg i solhagen, drar på hytteturer, pusser opp, reiser til nye steder, inviterer mennesker til middag, går fine turer med hunden. 

Ja, gjett om man føler at livet blir styrt at tronen og luftslottet.

Anonymkode: 8fa23...688

[Gjest 2Bhonest]

Klassisk historie der partnerne tar hverandre for gitt...

 

[AnonymBruker]

Nei, her ligger problemet hos samboeren din. Som partnere er det viktig å vise hverandre omsorg og kjærlighet i hverdagen. Sex blir noe annet. Det må noe mer til for de fleste av oss. Jeg synes du skal ta en prat med samboeren din om at du ville ha satt pris på mer av dette i hverdagen, uten at det nødvendigvis skal lede til sex. Det er viktig å få oppmerksomhet og å bli satt pris på. 

Når det gjelder andre enn samboeren din som ikke kontakter deg eller sier at du ser fin ut tror jeg du bør lære deg å avstå fra dette behovet. Muligens du trekker frem dette fordi du generelt sett får så lite fra samboeren din, men dette fokuset bør du legge fra deg. Det er ikke viktig å være ønsket fra alle kanter. Det som er viktig er jo at du er ønsket av partneren din og at han viser det til deg. 

Anonymkode: cb46b...313

[AnonymBruker]

Nesten ti år eldre enn deg og har i grunn bare opplevd at populariteten tiltar, i hvert fall setter jeg mer pris på den fordi den nå gjerne kommer fra folk jeg også liker. Ikke griser som plystrer etter meg på gata, selv om det fortsatt skjer og. Her er det nok innstillinga di og et dårlig forhold som er problemet. Som moren min sa: "Da jeg ble 50 merket jeg plutselig at jeg ikke var like attraktiv lenger for menn." Det var altså 50, ikke 25!

Anonymkode: 43eae...b7b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, her ligger problemet hos samboeren din. Som partnere er det viktig å vise hverandre omsorg og kjærlighet i hverdagen. Sex blir noe annet. Det må noe mer til for de fleste av oss. Jeg synes du skal ta en prat med samboeren din om at du ville ha satt pris på mer av dette i hverdagen, uten at det nødvendigvis skal lede til sex. Det er viktig å få oppmerksomhet og å bli satt pris på. 

Når det gjelder andre enn samboeren din som ikke kontakter deg eller sier at du ser fin ut tror jeg du bør lære deg å avstå fra dette behovet. Muligens du trekker frem dette fordi du generelt sett får så lite fra samboeren din, men dette fokuset bør du legge fra deg. Det er ikke viktig å være ønsket fra alle kanter. Det som er viktig er jo at du er ønsket av partneren din og at han viser det til deg. 

Anonymkode: cb46b...313

Enig i dette. Det er hos partneren man skal søke å få dekket behovet for oppmerksomhet, trygghet og kjærlighet. Ikke hos andre.

Jeg la merke til at ts skrev hun ikke lenger føler seg trygg. Kanskje det handler om at dere har ulike kjærlighetsspråk. Hva med å lese boken om kjærlighetens fem språk? Så kan det også være lurt å se om man har flere ting som er bra enn bare det å være vakker og fin å se på.

En ting til! Det er ikke så lenge siden dere fikk barn. Har du sjekket for om du kan ha en form for fødselsdepresjon, eller annen depresjon ts? Depresjon kan ofte ta knekken på selvfølelsen, om den er aldri så god til vanlig  

Anonymkode: 4c5a1...a67

[AnonymBruker]

Kvinner når sin topp når de er 22. Etter det går det bare nedover. Du har forfalt i tre år allerede, og er gårsdagens nyheter og vel så det. Det gjelder ikke bare deg, men alle damer. Forskjellen er at du var uforberedt på den egentlige overgangsalderen.

Til sammenligning så når menn aldri noen topp. De er heslige livet igjennom.

Anonymkode: 7374e...d44

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kvinner når sin topp når de er 22. Etter det går det bare nedover. Du har forfalt i tre år allerede, og er gårsdagens nyheter og vel så det. Det gjelder ikke bare deg, men alle damer. Forskjellen er at du var uforberedt på den egentlige overgangsalderen.

Til sammenligning så når menn aldri noen topp. De er heslige livet igjennom.

Anonymkode: 7374e...d44

Og heeeeeeEeeer kom det!

Anonymkode: 8fa23...688

[AnonymBruker]

Takk for utfyllende og fine svar. Jeg har tatt det opp flere ganger, også i stad etter å ha lest svar her. Det endrer seg aldri. Føles så uvirkelig å skulle dumpe han når vi har barn sammen og elsker hverandre, så jeg får gi det litt mer tid. Men han hører hva jeg sier ihverfall. 

Siden jeg aldri får høre at jeg er pen lenger fra andre kanter, verken menn eller venninner (fikk høre det ukentlig før, det kom også folk bort til meg på gaten, bussen osv) så tenker jeg at det ikke kan være tilfeldig at oppmerksomheten fra både utenforstående og typen forsvant samtidig. Er redd jeg har blitt stygg uten å se det selv, eller kanskje jeg aldri har sett så bra ut men blitt mye lagt an på siden jeg hadde god utstråling? Og venninner har jugd?

Enig med ene AB her at det ikke burde bety noe hva andre enn typen mener, det betyr ingenting i de periodene jeg føler meg sett av han. 

Han har ikke fødselsdepresjon, han har blitt lykkeligere etter vi fikk barn, det synes også på han. 

Og til slutt så må jeg si at jeg føler meg litt dum som bryr meg om dette når det er så mye dritt i verden i dag. Tenker altfor mye på mine glansdager og skulle ønske at jeg hadde nytt de hver dag, visste ikke at de skulle forsvinne så brått. 

Anonymkode: fe8b1...41a

[AnonymBruker]

Hm. Du kan umulig blitt stygg på så kort tid.  (liker ikke å si noen en stygge heller egentlig,men, men..) Kan det mer være at du ikke er lykkelig og har selvtillit lenger ? En stråler når en har det. Jeg er sånn midt på treet pen. Men de dagene jeg føler meg konge er jeg vakker. Og jeg merker jeg får oppmerksomhet. (er 40 år gitt) Kan det være at det går litt i ring ? du er utrygg og deppa og stråler ei og så ser du det og andre ser det og du får ikke oppmerksomheten du var vant med og det gjør deg mer deppa osv.

På den annen side kan det være lurt å tenkt gjennom det der med å støtte seg så mye på sitt eget utseende. Du er bra nok uansett, vet du. Alle folk som er anstendige mennesker, står i sine liv og ikke plager andre  er bra nok som de er, uansett hvordan de ser ut. Og du vil tjene mye på om du klarer finne styrken din i noe annet enn at du må være pen. Ikke så lett som dame. Når vi blir tuta ørene full med hvor viktig det er. Men prøv. Du er mye mer enn utseende. Alle er.  Men jeg vet det som sagt kan være vanskelig når en er jente og vokst opp med hva vi har som er mest av verdi. Så jeg prøver ikke være noe moralpoliti her altså. En får ikke så ofte komplementer for andre ting. Og komplementer er godt å få. Bare sier du er mer enn utseende.

Mest: Du er helt tydelig trist nå. Og det skal du jo få lov å være selv om det er krig i verden og andre har det verre. Skal du tenke sånn så er det jo aldri rom for at du kan kjenne på det å være trist.. Ikke noe å skamme seg over at en er trist.  Og å grave seg enda mer ned  ved å skamme seg over å være trist er ikke løsningen. Samme hvorfor du er trist Kanskje går det bare følelsen over. De fleste gjør. Selv om det tar tid Om ikke er det kanskje en beskjed til deg selv om noe annet. Lykke til med å ta vare på trist-deg.

 

Anonymkode: e9985...707

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kvinner når sin topp når de er 22. Etter det går det bare nedover. Du har forfalt i tre år allerede, og er gårsdagens nyheter og vel så det. Det gjelder ikke bare deg, men alle damer. Forskjellen er at du var uforberedt på den egentlige overgangsalderen.

Til sammenligning så når menn aldri noen topp. De er heslige livet igjennom.

Anonymkode: 7374e...d44

Særlig de bitre, har jeg hørt  

Ts, jeg tenkte på om du muligens har en fødselsdepresjon eller annen type depresjon, ikke om mannen din har det. Utstråling har ofte mye å si på hva slags tilbakemeldinger vi får fra de rundt oss. Og hvordan vi har det betyr mye for hvordan vi tar det  

Anonymkode: 4c5a1...a67

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ett eller annet får meg til å lure på om du er et troll, for nei - jeg har aldri hørt den store kampen om å falle fra tronen. Hver gang jeg har hørt snakk om det har det vært fra en bitterkuk med stjerner i øynene som har ønsketenkning om at kvinner har det sånn som dette i hverdagen, like trist og jævlig som biotterkuken har hatt det. 

Sorry mac. Hverdagen min ser veldig livlig og flott ut. For øyeblikket er jeg sunkissed, vært på tre dater i sommer, planlagt en flott ferie til et nytt strøk, mer studier til høsten og jobb. Nye mennesker her og der. 

Pappa har alltid fått høre om min mor "du slo på stortromme med hun Maria, Lars". De er i 60 årene nå, koser seg i solhagen, drar på hytteturer, pusser opp, reiser til nye steder, inviterer mennesker til middag, går fine turer med hunden. 

Ja, gjett om man føler at livet blir styrt at tronen og luftslottet.

Hva er det du røyker? Fullstendig svevende og ute av kontekst det du skriver.

Anonymkode: 17585...d46

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og til slutt så må jeg si at jeg føler meg litt dum som bryr meg om dette når det er så mye dritt i verden i dag. Tenker altfor mye på mine glansdager og skulle ønske at jeg hadde nytt de hver dag, visste ikke at de skulle forsvinne så brått.

Dette burde du tenke mye mer på. Hvorfor være avhengig av positiv respons på utseende hele tiden?

Anonymkode: 17585...d46

[Gjest J22]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du røyker? Fullstendig svevende og ute av kontekst det du skriver.

Anonymkode: 17585...d46

😂 👏🏻

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for utfyllende og fine svar. Jeg har tatt det opp flere ganger, også i stad etter å ha lest svar her. Det endrer seg aldri. Føles så uvirkelig å skulle dumpe han når vi har barn sammen og elsker hverandre, så jeg får gi det litt mer tid. Men han hører hva jeg sier ihverfall. 

Siden jeg aldri får høre at jeg er pen lenger fra andre kanter, verken menn eller venninner (fikk høre det ukentlig før, det kom også folk bort til meg på gaten, bussen osv) så tenker jeg at det ikke kan være tilfeldig at oppmerksomheten fra både utenforstående og typen forsvant samtidig. Er redd jeg har blitt stygg uten å se det selv, eller kanskje jeg aldri har sett så bra ut men blitt mye lagt an på siden jeg hadde god utstråling? Og venninner har jugd?

Enig med ene AB her at det ikke burde bety noe hva andre enn typen mener, det betyr ingenting i de periodene jeg føler meg sett av han. 

Han har ikke fødselsdepresjon, han har blitt lykkeligere etter vi fikk barn, det synes også på han. 

Og til slutt så må jeg si at jeg føler meg litt dum som bryr meg om dette når det er så mye dritt i verden i dag. Tenker altfor mye på mine glansdager og skulle ønske at jeg hadde nytt de hver dag, visste ikke at de skulle forsvinne så brått. 

Anonymkode: fe8b1...41a

Det er ikke utseendet ditt som har forandret seg kjære du, det er selvtilliten. Få den tilbake så kommer "skjønnheten" tilbake også

Og du, det er så utrolig mye annet som er viktigere enn å være pen for fremmede. Som å ha en inkluderende personlighet, empati, være omsorgsfull og generelt ett godt menneske. 

Anonymkode: 50a11...27b