Rebound?

[AnonymBruker]

Jeg er nylig separert fra et 7-år langt ekteskap. Vi har barn sammen. Det var jeg som gikk, og forholdet hadde vært dødt i over 2 år. Jeg er selvsagt lei meg for at vi ikke fikk til familielivet, men jeg har ikke noe ønske om å være sammen med ham igjen. Vi hadde for ulike personligheter og brøt hverandre ned i stedet for å bygge hverandre opp. De siste 2 årene har jeg vært klar over dette, grått masse, vi har gått i familieterapi m.m - og jeg føler det har vært en 2årig sorgprosess hvor jeg gradvis har kuttet han av. Etter bruddet, som er noen måneder siden nå, har jeg følt meg lykkeligere enn på lenge. 

"Alle" sier at det er viktig å være alene etter et brudd, og at dette må bearbeides før man kan gå inn i et nytt forhold. Går man inn i noe for tidlig blir det en rebound, og man sårer parten fordi man selv ikke er følelsesmessig klar til å involvere seg i noe. Jeg har derfor tenkt at jeg må være alene en stund, for jeg vil absolutt ikke bruke andre for å komme meg videre.

Men så har jeg møtt en mann som jeg virkelig liker. Han har fine verdier, samme interesser og er utrolig god å være sammen med. Og jeg liker ham bare bedre og bedre. Han vet at jeg nylig er separert, og har vært gjennom det samme selv for noen år siden. 

Hvordan kan jeg vite at dette ikke blir en rebound? Bør jeg av prinsipp bare bryte all kontakt med denne mannen før det blir noe mer, fordi det er for tidlig? Jeg savner overhodet ikke eksen. Jeg har ikke vansker med å være alene, synes egentlig det er ganske deilig. Jeg har ikke følt meg ulykkelig etter bruddet ( men i lang tid før bruddet). Kan det være at jeg er klar til å gå inn i noe nytt? Jeg kjenner i alle fall at å gå inn i noe med hensikt i at det skal være kortvarig for sex og bekreftelse er helt utelukket for meg. Skal jeg inn i noe nytt må jeg ha tro på at det kan bli seriøst. Noen tanker eller erfaringer?

Anonymkode: ab29a...33a