Føle seg utenfor pga språk

[Gjest Linaria]

Jeg er nå på ferie i Sør-Amerika. Besøker en venn, og i Santiago gikk alt fint, der er det masse å gjøre og jeg kunne finne på ting alene, eller folk snakka engelsk med meg, men nå er vi i Punta Arenas og treffer familien hennes, og de snakker ikke engelsk, så alt går på spansk. Det er greit at det er det de må snakke mest, men ingenting blir forklart for meg av venninna mi i det hele tatt. Om jeg spør hva de fikk latterkrampe av sier hun ''det var bare noe morsomt'', om jeg spør hva vi skal den dagen får jeg bare ''vet ikke. Du kan bestemme'' jeg vet ikke om noe å gjøre her og når jeg kommer med forslag virker ingen fornøyd med det, og det viser seg at de alt har snakket om hva de skal gjøre uten å si noe til meg. Jeg hadde spansk på vgs, men ikke nok til å følge med på en rask samtale på Chile-spansk. Venninna mi har nesten ikke sagt ett ord på engelsk til meg siden vi kom hit. Jeg får ikke beskjed om når eller om vi i det hele tatt skal ut i huset den dagen. De kan bare si ''vamos'' og da skal jeg plutselig være klar, uten at jeg vet hvor vi skal. 

Jeg vet ikke om jeg burde være furten, men jeg er 1500 mil hjemmefra, og kjenner meg utrolig ensom. Jeg har prøvd å nevne det for henne, men ingenting endrer seg. Hun sier bare at jeg må si fra hver gang det er noe, men det er jo hele tiden, og hun virker irritert hver gang jeg spør og gir vage svar. Hvis jeg sier noe på engelsk, blir hvert eneste ord oversatt til spansk, men aldri motsatt 

Trengte vel mest bare å få det ut. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle situasjonen. 

[Zienna]

Det er sikkert ikke stort du kan gjøre, men jeg forstår deg godt.  Jeg synes det er veldig uhøflig av venninnen din å ikke å prøve å dra deg inn i samtalen.  Må være fælt når alle andre ler av noe, og en selv ikke forstår av hva. 

[Gjest Linaria]

Jeg dro og ordnet noen ærend selv og greide meg helt fint alene på spansk. Problemet her hjemme er at de snakker utrolig fort og ikke vil forklare hva som skjer. Jeg får prøve å ta en snakk led venninnen min igjen. Jeg kan snakke spansk bare jeg skjønner hva som foregår -.-

[Gjest Keiserensnyeklær]

Dette hørtes fryktelig slitsomt ut for deg! Håper det hjelper å snakke med venninna di. Hvis ikke det hjelper, så håper jeg du bare kan gjøre det beste ut av en kjip situasjon.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner litt hvordan du har det. Mannen min er fra Chile, og den spansken de snakker i Chile er faktisk ikke særlig lett å forstå, nei... Den første gangen vi var der skjønte jeg omtrent ikke bæret av hva folk sa, selv om jeg hadde hatt spansk på skolen og syntes jeg klarte meg greit for eksempel på ferie i Spania. Mannen min snakker spansk i Norge også (med moren sin og andre slektninger), men han snakker vanligvis mye mer "standard-spansk" så jeg var litt uforberedt på at det skulle være så uforståelig for meg den første gangen jeg var med ham til Chile. (Da vi var i Chile pratet han plutselig mye mer "chilensk" og tildels uforståelig for meg).

Det er veldig frustrerende å føle seg helt "utenfor" fordi alle sammen prater sammen, og man selv ikke får med seg noe. Har vel ikke så mange gode råd utover det som allerede er nevnt her, at du kanskje må prøve å prate med venninnen din igjen om problemstillingen. 

 

(Og så lurer jeg forresten litt på hvordan det er å være i Chile på denne årstiden?!? Er ikke det veldig kaldt og kjipt?? Vi er der alltid om vinteren (stort sett mellom desember og februar), og da er det deilig og varmt, og vi storkoser oss der. Men nå ser jeg for meg at det er veldig kjølig, mye regn og generelt bare elendighet??)

Anonymkode: 87e34...0c4

[QueenOfTheSidewalk]

Hvor lenge skal du være der? Hadde bare dratt jeg, sjekket inn på et hotell i byen og gjort det jeg ville. For jeg hadde følt meg veldig uvelkommen om venninna mi oppførte seg sånn.