Tunell uten lys i begge ender

[AnonymBruker]

Jeg har aldri skrevet i sånn forum før, og vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Men jeg må bare få skrevet det ned så jeg kan se det litt sort på hvitt. Om noen får noen aha-opplevelser, eller smarte svar i hodene sine av å lese, så bare hyl ut.

Jeg sitter skikkelig i gjørma. Er mamma i starten av 30 åra, med to barn og nr tre på vei. Jeg er UBESKRIVELIG sliten! Dum som jeg har vært har jeg levd hele livet etter hva partnere ville, og etter at jeg fikk barn har det bare sagt pang i hodet mitt, og jeg angrer på ikke å ha levd det livet jeg selv ønsket meg! Jeg har og vært dum nok til å flytte mye, også mellom land, og nå har jeg ingen fast vennekrets, og all familie bor i andre landsdeler eller utland. Jeg har i flere år villet flytte nærmere familie, men verken mannen min eller jeg får nye jobber. Her sitter vi, alene med to små barn, og tredje på vei, og samlivet går ikke akkurat på skinner. Og ja, jeg vet hvordan barn blir til. Men her kommer de visst åkke som....

Aner bare ikke hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal se på situasjonen for å se den mer "rosa". Hver gang jeg førsøker å ha en samtale med mannen, virker han umotivert til å snakke, og synes ting ikke er så ille. (Slik har det også vært før jeg ble gravid, så det er ikke bare hormoner.) Han er et stort vanedyr, og selv om vi er enig i ting på papiret, løfter han sjeldent en finger for å ta initiativ til å få fremtiden slik vil ha den. Han er flink med barna, og gjør sin del i huset, men nå har han i tillegg skrudd av all lidenskap. Og selvfølgelig når jeg, for første gang i mitt lange liv, har ganske så lyst! Har aldri opplevd kroppen slik som jeg gjør nå, den er utmattet, men allikevel har jeg lyst. Selvfølgelig da er han off. Og det er han liksom så og si ALDRI ellers.Jeg er ellers ganske uinteressert, og har alltid vært sånn. Uansett forhold. Han mener det er jobb som stresser, og kanskje det er slik...men jeg sliter med å tro at det ikke er noe personlig når det faller sammen med mitt mirakel av en opptur i sexlystverden. Fryktelig frustrerende når dette kommer på toppen av alt. Jeg sover kanskje bare tre timer om natten, pga stress med unger og frustrasjon.

Uansett, det er ikke en ting jeg føler går på skinner i livet nå. Jobben må byttes om jeg skal få et bedre nettverk, barna elsker jeg, men de krever svært mye for tiden, samlivet har stagnert lenge, og jeg føler meg tom på absolutt alle måter. Jeg har ikke tenkt å ta igjen alt "det tapte" nå mens barna er små, for de kommer først. Men føler jeg er så utbrent at jeg ikke er den moren jeg ønsker å være. Ikke har jeg noen jeg kan snakke med om slike ting heller. Så derfor spytter jeg det bare ut her, så får det ligge og gjære til det blir noe annet.

Anonymkode: 4ef93...6e3

[atropos]

Høres ut som om du trenger en ferie helt for deg delv. Kan du ikke ta med en venninne på weekendtur et sted eller noe? Tror det ville gjort deg godt. 

[morogsånn]

6 minutter siden, atropos skrev:

Høres ut som om du trenger en ferie helt for deg delv. Kan du ikke ta med en venninne på weekendtur et sted eller noe? Tror det ville gjort deg godt. 

Jo ,hadde vært fristende om jeg ikke ammer minsten.. 😓

[atropos]

Ungen dør ikke  av mme en helg. Ta med pumpa og kom deg på tur. ( snakker av erfaring altså) hvis ikke mme er aktuelt for deg kan du pumpe og fryse ned i porsjoner.

Endret 13. juli 2016 av atropos

[AnonymBruker]

5 minutter siden, atropos skrev:

Ungen dør ikke  av mme en helg. Ta med pumpa og kom deg på tur. ( snakker av erfaring altså) hvis ikke mme er aktuelt for deg kan du pumpe og fryse ned i porsjoner.

Han tar ikke flaske. Prøvd lenge. Nekter. Så dessverre er det en grunn for at jeg kaller det gjørma. Men jeg skulle så gjerne.

Anonymkode: 4ef93...6e3

[atropos]

Hvor gammel er minstemann da? Min likte heller ikke flaske, men vi kjøpte avent sugerørkopp som han brukte fra han var 5-6 mnd. Og man klarer jo å få i han næring. I verste fall blir han kjempesulten og vil til slutt spise pga det. Litt av greia kan jo også være at hvis du er der mens dere prøver flaska, er det ikke sikkert han gidder. Puppekosen sitter jo rett ved siden av. Hvis du ikke er der vil det kanskje snu seg. 

 

[AnonymBruker]

58 minutter siden, atropos skrev:

Hvor gammel er minstemann da? Min likte heller ikke flaske, men vi kjøpte avent sugerørkopp som han brukte fra han var 5-6 mnd. Og man klarer jo å få i han næring. I verste fall blir han kjempesulten og vil til slutt spise pga det. Litt av greia kan jo også være at hvis du er der mens dere prøver flaska, er det ikke sikkert han gidder. Puppekosen sitter jo rett ved siden av. Hvis du ikke er der vil det kanskje snu seg. 

 

Akkurat dette med flaske er vanskelig å gjøre noe med pga medisinske årsaker dessverre. Velger ikke å gå mer i detalj her inne. Men han er nok avhengig av meg en stund til ja. Jeg aksepterer det. Men det er utmattende.

Anonymkode: 4ef93...6e3

[AnonymBruker]

18 timer siden, atropos skrev:

Hvor gammel er minstemann da? Min likte heller ikke flaske, men vi kjøpte avent sugerørkopp som han brukte fra han var 5-6 mnd. Og man klarer jo å få i han næring. I verste fall blir han kjempesulten og vil til slutt spise pga det. Litt av greia kan jo også være at hvis du er der mens dere prøver flaska, er det ikke sikkert han gidder. Puppekosen sitter jo rett ved siden av. Hvis du ikke er der vil det kanskje snu seg. 

 

Sånn trenger det ikke å være! Mange som mener de drikker til slutt uansett. Jeg har ett barn som ikke gjør det! Vært på sykehus osv pga. dehydrering siden han ikke tok flaske da han ikke hadde annet valg.

Anonymkode: 4eb2d...da7