Skrytesamfunnet.

[Gjest noe tilfeldig]

 Nordmenn har vel vært selverklært som litt trauste og kjedelige. Stort sett består befolkninga av en bred middelklasse, hvor likhet og felles goder har vært dominerende for både politisk styringssett såvel som den alminnelige mentalitet. Nordmenn har ikke brukt å være spesielt "flashy", og vi tar oss ofte i at vi trer janteloven over hodet på hverandre om vi ser skeptisk på naboen som lever et utbrodert rikmannsllv. Men i takt med Internett sin utvikling har det blitt mer normalisert å vise frem mye av de mer "overfladiske" verdiene. En polert fasade bestående av en veltrent kropp, flott hus,ny bil, dyre ferieturer og merkeklær er hverdagskost. Selfies (et utenkelig fenomen i kameraets glansdager) - er normalt. Er dette en trend vi skal omfavne? Er det bra at vi bryter ut av jantelovens jerngrep, eller bidrar eksponeringsbehovet og skrytesamfunnet til å forsterke klasseskiller? Kjør debatt 

[KittenOfDoom]

Jeg tror vi må prøve å finne en mellomting. Personlig synes jeg det må være lov til å vise frem noe man er stolt av, om det skulle være en veltrent kropp, ny bil eller et bilde som ble ekstra fint. Likevel kan det bli litt i meste laget når bare den blankpolerte, perfekte fasaden regnes som akseptabel å vise frem i sosiale medier (og i virkeligheten). Spennende tråd, og godt spørsmål! :D 

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det kan bli litt mye av det gode mange ganger når det kommer til selvskryt i sosiale medier (og egentlig andre steder også, for den saks skyld. Synes det er blitt ganske gjengs å skryte av egen livsstil også andre steder, som over lunsjbordet på jobb). 

Jeg har aldri gjort så mye utav meg på Facebook o.l. (og andre sosiale medier enn FB deltar jeg ikke på), jeg skriver vel maksimalt en oppdatering i halvåret (og da gjerne en lenke til en interessant artikkel e.l., aldri noe privat). Men jeg registrerer at mange deler fryktelig mye, og ofte ting som tilsynelatende kan bidra til at andre blir misunnelig på dem.

Jeg synes vel ikke egentlig at denne trenden er spesielt positiv, fordi jeg faktisk har både en bror samt et par venner som "sliter litt" i livene sine, og som jeg vet at tar seg litt nær av å lese om hvor fantastisk andre har det når de selv føler at de har det miserabelt.

Min erfaring er at mange av de som flasher "fantastiske liv" aller mest, nok også er blant de som i realiteten IKKE har så fantastiske liv. Slik virker det iallfall blant de jeg kjenner, de som skryter mest av fantastisk samliv, hyppig trening osv, er gjerne de jeg vet veldig godt at faktisk egentlig ikke har det så fryktelig bra. Selvskrytet på FB er vel ofte for å kompensere for noe.

Men folk i sårbare situasjoner (som min bror) greier ikke å innse dette, samme hvor mye jeg forsøker å forklare ham det. Han ender dermed med å føle seg enda mer mislykket fordi at andre skryter av sin (fakede) fantastiske vellykkethet i sosiale medier. Det synes jeg er leit- og noe alle disse skryterne kanskje kunne tenke litt på.

Anonymkode: 2f895...4a6

[AnonymBruker]

Det å skryte og være stolt er en barnslig greie. "Se på meg, se hvor flink jeg er, se hvor spesiell jeg er, se hvor fine ting jeg har". Hadde folk hatt en selvtillit som kom innenfra, og ikke en som var basert på skryt fra andre, så hadde ikke dette behovet eksistert. Men vi lærer allerede fra barn at vi burde være stolte av slike tåpelige ting som fine klær og biler, så man kan vel ikke forvente annet ..

Anonymkode: 3f43d...c9e

[AnonymBruker]

Jeg håper at janteloven er i ferd med å forsvinne, men kjenner meg igjen i dette med misunnelse. Følger derfor få venner på fb og insta, og har i stedet temaer jeg liker i feeden min, for å skjerme sårheten min. Har ingen problemer med å se andres gode økonomi, men blir lei meg hvis det er fester o.l. jeg ikke er bedt på. 

Når det gjelder økonomi og helse, har jeg tatt grep, og lever foreløpig et liv uten medisiner pga livsstil (sammenlignet med min familie), og har god økonomi pga utdanning og smarte valg. Men min nære familie og mannens familie er misunnelig på min og familiens helse og økonomi.  

Tror det går litt på hvem man omgås med, og hva det gjelder. Hvis det er noe du har lyst på, men det går greit uten, så tror jeg vi har kommet langt, for vi har så mye fra før. Men hvis det er noe du har lyst på, og du tenker at det er innen rekkevidde, så tror jeg det er vanskelig å unngå misunnelse og dertil jantelov. 

Anonymkode: 76600...500

[Gjest Ajax]

Ned med janteloven! La folk få skryte hvor mye de vil, av hva de vil.

Normalt oppegående mennesker vil jo uansett forstå at det nettopp er snakk om skryt, og burde taes med et smil og en klype salt 😄

[AnonymBruker]

Elsker  janteloven jeg! Kunne ønske den faktisk var skikkelig sterk.  De som  liksom klager på den er de som søker anerkjennelse.....for DRITT ting!

 De som faktisk virkelig bidrar, forskere etc har jeg aldri hørt si et kny om det femomenet. Kunne ønske janteloven slo blogge- fjolsene, patetiske  skrytepavene på FB ol midt i fjeset! 

Anonymkode: 3c6ee...5bc

[AnonymBruker]

Syntes ikke det er en trend man bør omfavne nei, men jeg bryr meg på den annen side heller ikke så mye. 90% prosent av de som skryter og poster på FB og andre sosiale medier er uansett ganske gjennomsnittlige, evt. tilhører øvre middelklasse. De virkelig vellykkede ser du dog mye sjeldnere, og det er dette som er den egentlige eliten hvis vi snakker om det materielle. 

Anonymkode: 44075...dcf

[Gjest Krigerunge]

Jeg syns at om folk vil skryte, så får de bare gjøre det. Jeg er minst like lei av de som skal vise frem sitt "ekte" liv kontra de som redigerer livet sitt til det ugjenkjennelige gjennom sosiale medier. Eksempelvis alle kvinnene som legger ut bilder av sine helt normale kropper, som om vi aldri før har sett en normal kropp. Som oftest er denne normale kroppen også overvektig. Jeg forstår budskapet, men det irriterer meg at folk ikke legger av med det. Det blir både roset og hakket på i et par dager, så er det glemt. Hva med de kvinnene som konstant bare legger ut bilde av kroppen sin? Helt greit det. Det er forsåvidt greit med de som legger ut "ekte bilder" også, heldigvis kan man alltids velge hva man vil se og rett og slett bare la være å følge personer som legger ut slike bilder. Noen ganger er det dog ikke unngåelig, for eksempel liker VG å dekke veldig merkelige saker som ikke burde bli sett på som "verdens nytt".

Uansett så er skryt generelt greit det, men om jeg for eksempel dater en mann og han er veldig opptatt av å legge frem hvor fin bil han har, hvor bra jobben hans er, hvor hardt han arbeider for kroppen han har og slike ting, så blir jeg litt skremt bort. Det blir overfladisk. Om han derimot formulerte seg slik at han fikk frem at han var stolt over at han har holdt viljestyrken intakt til å oppnå drømmekroppen og virkelig gitt jernet mentalt for å komme seg dit han er i karrieren sin, så er det litt annerledes. For meg er det ikke "status" å ha en godt betalt jobb, en fin bil eller et stort, nytt hus. Status er når vedkommende har viljestyrke av stål, pågangsmot og kommer seg dit han/hun vil i livet og det syns jeg er verdt å skryte av. 

Personlig har jeg både fint bopel, en bra bil, jeg har også en over gjennomsnittet god økonomi men dette er ikke noe jeg bretter ut på sosiale medier og det er ganske få som vet om min økonomiske situasjon. Å skrive om det som en anonym bruker på et forum er heller ikke noe problem. Ja, du kan se på meg at jeg ikke lider noen nød økonomisk med tanke på mine materialistiske goder, men de fleste kan ha store materialistiske goder i dag uten å ha økonomien på stell. Jeg trives veldig med akkurat det. Mine goder holder jeg for meg selv og jeg føler ikke behovet for å skryte. Jeg ser ingen grunn til å gjøre det. Andre mennesker på mitt nivå derimot kan elske å legge ut bilder av det på FB, snakke om det i endte og mente og generelt crave oppmerksomhet rundt sine goder fra andre mennesker. Hvorfor er jeg ikke sikker på, men tror det handler litt om usikkerhet og bekreftelse på at en gjør det bra. Jeg vet jeg gjør det bra. Så jeg trenger ikke høre det fra andre. 

Skal også være sagt at noen mennesker liker å vise frem ting og tang ved seg selv uten at de ønsker skryt, de liker bare å vise frem ting. Eksempelvis vise frem hvordan huset ser ut på innsiden (interesse for interiør), selfie med ny sminke (interesse for sminke), bilde av bilen som har fått seg en flott polering og nye lykter (interesse for bil), dagens avanserte middag (interesse for matlaging). Det kan være vanskelig å skille "vise frem fordi dette er noe jeg interesserer meg for" og skryt, men det er mulig, altså. 

Tror egentlig alle er enige om at ingen har perfekte liv og at der alltid er ugler i mosen. Eksempelvis vår godeste Caroline Berg Eriksen, tilsynelatende et perfekt liv med perfekt mann og perfekte hunder og perfekt unge og perfekt alt. Men hun har sine problemer hun også, akkurat som alle andre. Det ligger noe i at du skal alltid være snill mot andre fordi alle kjemper sin egen kamp. Og det stemmer. For meg virker ikke livet til CBE perfekt, jeg leser ikke bloggen hennes men tar henne som eksempel da hun er ganske kjendis på dette forumet (såpass har jeg fått med meg!). Perfeksjon kan kun defineres av enkeltindivider, min definisjon på hva som er perfekt er ikke det samme som andres definisjon. Noen mener jo også at ordet "perfekt" ikke skal benyttes da ingenting er perfekt. Vell, jeg har møtt perfekte menn, jeg har kjørt en perfekt bil, jeg har også brukt en perfekt øyenskygge og jeg har perfekte sko. "Perfekte menn du liksom"... Ja, han hadde feil, kanskje ganske mange feil også, men det gjorde han perfekt, det også. 

Det er ikke så ofte folk ønsker å vise frem den upolerte fasaden, realiteten bak et tilsynelatende perfekt liv. Nettopp fordi det byr oss imot, vi vil ikke vise frem våre svake og dårlige sider. Jeg utbroderer ikke mine problemer til hvem som helst, de holder jeg naturligvis for meg selv. Men, så finnes det også de som kun fokuserer på sine problemer og ikke forteller om eller viser frem sine goder. Det finnes mange av denne typen mennesker men i noen tilfeller er de ofte anonyme. Så har du de som "kjemper" imot en perfekt fasade ved å vise frem sitt uryddige hjem, sitt sløve morgentryne, de ekstra centimeterne rundt magen.. Dette er også et merkelig behov, da det vitner til at vedkommende kanskje er litt usikker i sin sak og ønsker gjerne oppmerksomhet rundt det faktumet at han/hun er "normal". Normal er også et begrep som er udefinerbart av alle, man definerer det selv. 

[AnonymBruker]

Vel.. Er det noe jeg ikke er så glad for her er det at vi skal ha høy utdannelse, og helstmSse penger for å bli verdsatt....

Anonymkode: 0e32f...800

[Gjest Krigerunge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vel.. Er det noe jeg ikke er så glad for her er det at vi skal ha høy utdannelse, og helstmSse penger for å bli verdsatt....

Anonymkode: 0e32f...800

Man kan fint bli verdsatt med lav/ingen utdannelse og lite penger. Et menneskes verdi skal og burde ikke måles i materialistiske goder, men personlige goder. Jeg går utifra at ditt syn på verdighet er høy utdannelse og masse penger? I så tilfelle gjør du livet ditt trist for deg selv. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Warchild skrev:

Man kan fint bli verdsatt med lav/ingen utdannelse og lite penger. Et menneskes verdi skal og burde ikke måles i materialistiske goder, men personlige goder. Jeg går utifra at ditt syn på verdighet er høy utdannelse og masse penger? I så tilfelle gjør du livet ditt trist for deg selv. 

Det er ingen hemmelighet at personer med lav utdanning, lav lønn eller som går på trygd blir sett på som litt ressurssvake. Mange vil kanskje ikke helt innrømme det ovenfor seg selv, andre sier rett ut at personer uten utdanning er enkle og liker ikke de "dypere" tema. Det er mange fordommer om at personer uten høy utdanning må være late eller mindre intelligente.

Det er selvsagt tragisk at mange tenker slik, og noe av grunnen til det er jo at de med høy utdanning selv ikke er så ulike de uten som de liker å tro. De har like mange fordommer og naive holdninger som han uten utdanning. Så de gode nyhetene for de som går på trygd eller som ikke har utdanning er at de trenger ikke bry seg om disse holdningene, da de kommer fra folk som er nokså naive, enkle og priviligerte.

Anonymkode: 3f43d...c9e

[Mari Y]

Den 13.7.2016 at 23.25, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at det kan bli litt mye av det gode mange ganger når det kommer til selvskryt i sosiale medier (og egentlig andre steder også, for den saks skyld. Synes det er blitt ganske gjengs å skryte av egen livsstil også andre steder, som over lunsjbordet på jobb). 

Jeg har aldri gjort så mye utav meg på Facebook o.l. (og andre sosiale medier enn FB deltar jeg ikke på), jeg skriver vel maksimalt en oppdatering i halvåret (og da gjerne en lenke til en interessant artikkel e.l., aldri noe privat). Men jeg registrerer at mange deler fryktelig mye, og ofte ting som tilsynelatende kan bidra til at andre blir misunnelig på dem.

Jeg synes vel ikke egentlig at denne trenden er spesielt positiv, fordi jeg faktisk har både en bror samt et par venner som "sliter litt" i livene sine, og som jeg vet at tar seg litt nær av å lese om hvor fantastisk andre har det når de selv føler at de har det miserabelt.

Min erfaring er at mange av de som flasher "fantastiske liv" aller mest, nok også er blant de som i realiteten IKKE har så fantastiske liv. Slik virker det iallfall blant de jeg kjenner, de som skryter mest av fantastisk samliv, hyppig trening osv, er gjerne de jeg vet veldig godt at faktisk egentlig ikke har det så fryktelig bra. Selvskrytet på FB er vel ofte for å kompensere for noe.

Men folk i sårbare situasjoner (som min bror) greier ikke å innse dette, samme hvor mye jeg forsøker å forklare ham det. Han ender dermed med å føle seg enda mer mislykket fordi at andre skryter av sin (fakede) fantastiske vellykkethet i sosiale medier. Det synes jeg er leit- og noe alle disse skryterne kanskje kunne tenke litt på.

Anonymkode: 2f895...4a6

Å føle seg stolt er en god egenskap. Men det er lett å få følelsen av at folk jakter etter helt meningsløse ting. Synes det er fordeler og ulemper med sosiale medier. Men det er forsåvidt godt poeng: mange vil kanskje ikke vise sine svakere sider, hvordan de egentlig har det. Selv om man har foreldre med god råd, betyr absolutt ikke det at man har det godt innvendig.