Hvordan var livet ditt som 23-åring?

[AnonymBruker]

Jeg som 23-åring har et ganske kjedelig liv, synes jeg da. Nå er det sommerferie, jeg jobber nesten hver dag og slik går dagene. Lite spennende. 

Ellers er jeg student. Slik er livet mitt!  Skulle selvsagt ønske at ting var annerledes, at ting ble mer spennende. Føler denne 23-årstiden er litt "traust". 

1) Hvordan var ditt liv som 23 åring, var det spennende? Artig? 

2) Nå er du kanskje litt eldre enn 23 år, syns du ting har blitt bedre? 

Anonymkode: 8d096...36d

[AnonymBruker]

Akkurat samme som deg men trives veldig bra! Vet at jeg ikke vil angre på jobbinga 

Anonymkode: df405...4e6

[Persephone]

Det vet jeg ikke før om 3 år. Vil tro det kommer til å være temmelig likt ditt da.

[AnonymBruker]

Jeg må legge til at etter jobb så kommer jeg hjem til familien. Det beste hadde selvfølgelig vært å komme hjem til "eget" hjem (noe jeg altså ikke har).

TS

Anonymkode: 8d096...36d

[AnonymBruker]

Da jeg var 23 brøt helvete løs i mitt liv. 4 år senere og det er blitt enda verre. Pris deg lykkelig med å leve et "kjedelig" liv, fremfor et pinefullt liv du....

Anonymkode: 5bd42...e02

[Gjest Vevila]

Da var ting ganske livlig, hadde akkurat fått barn. Livet er hva du gjør det til, det blir verken bedre eller verre generelt sett(bortsett fra sviktende helse og evt uforutsette ting).

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var 23 brøt helvete løs i mitt liv. 4 år senere og det er blitt enda verre. Pris deg lykkelig med å leve et "kjedelig" liv, fremfor et pinefullt liv du....

Anonymkode: 5bd42...e02

Hva hendte?

Anonymkode: 04d4d...cfe

[AnneSuss]

Som 23-åring fant jeg ut at kjæresten og jeg ikke hadde no spesielt til felles og det ble slutt. Jeg fikk meg jobb og avsluttet studier. Nesten hvertfall, strøk på siste eksamen og slet med angst/panikkanfall de neste 5-6 mnd. Ny fulltidsjobb, ny by og bo alene gjorde at jeg var stresset hele tiden.

Ikke det beste året i livet mitt, men har lært meg at selv om det kan være tungt til tider, så kommer jeg meg igjennom. Nå som 24-åring begynner livet å se lysere ut

[Fandenivoldsk]

Året jeg fylte 23 er et av mine beste år hittil. Loffet rundt i Asia noen måneder på vårparten, og flyttet til Tokyo i Oktober det året, noe som er det lureste valget jeg har tatt i mitt liv!

[Gjest uN91s]

Jobbet, studerte og gjorde ellers veldig lite. Alle ferier ble brukt opp på jobb. Singel. Bodde i kollektiv. Er 24 nå og nesten alt er likt. Skal jobbe litt for å gjøre ting mer spennende.

Jeg lengtet etter et eget sted, var drit lei av kollektivrot og mas. Synes det var kjedelig å studere-jobbe-studere og var aldri steder eller gjorde ting der jeg kunne møte en mann. Ja, slik har det vært i 5 år  Dette året skal bli litt annerledes da jeg ikke skal jobbe, forhåpentligvis leie alene, bare fokusere på studie og få mer fritid til å gjøre andre ting. 

Endret 13. juli 2016 av uN91s

[SlemUlv]

Jeg var arbeidsledig, hadde ødelagt psyke og rygg, og tilbrakte mesteparten av dagen min (eller egentlig nettene) foran pc'en. Jeg hadde masse "venner" online, rundt om i verden. 

[SunnivaOslo]

HadDe vikariatjobber og studerte,dro mye på ferier husker jeg (droppa endel forelesninger). Brukte penger på tull og sparte lite. Singel og bodde litt her og der.

Nå:29 år, fast jobb og eier leilighet.studerer et fag på nett (av ren interesse)sparer mer men kan fortsatt bruke penger unødig. Fremdeles singel.

[AnonymBruker]

Studerte, jobbet som faen i feriene. Nå 12 år senere, fortsatt mye jobb, jobb og atter jobb. Faen. 

Anonymkode: 287ca...290

[AnonymBruker]

Jeg bodde i en helt annen del av verden, hvor det alltid er varmt. Bodde på stranden. Ser tilbake på den tiden og alle de gode minnene og opplevelsene. Jeg dro ut i verden helt alene som 19-åring, bodde mange år i utlandet, lærte flere språk. Nå lever jeg et ganske vanlig liv i Norge, men trives her og. Hvis du har det bra, har du det bra over alt. Samme hvis du er lei deg. Man kan ikke flykte fra følelsene sine, uansett hvor man drar.

Anonymkode: 0c288...958

[Gjest noe tilfeldig]

Som deg var jeg student og arbeidet. Jeg bodde dog ikke hos foreldrene mine (tror dette er særdeles viktig for livskvaliteten til den gjengse 23åring) var nyforelska i kjæresten min, festet alt for mye og hadde det stort sett veldig bra 😊

[Ya84]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg som 23-åring har et ganske kjedelig liv, synes jeg da. Nå er det sommerferie, jeg jobber nesten hver dag og slik går dagene. Lite spennende. 

Ellers er jeg student. Slik er livet mitt!  Skulle selvsagt ønske at ting var annerledes, at ting ble mer spennende. Føler denne 23-årstiden er litt "traust". 

1) Hvordan var ditt liv som 23 åring, var det spennende? Artig? 

2) Nå er du kanskje litt eldre enn 23 år, syns du ting har blitt bedre? 

Anonymkode: 8d096...36d

Livet som 23 åring var som ditt. + at jeg festet mer. 

Vil absolutt si livet er bedre nå. Jobber mye, men når jobben er gjort, kan jeg liksom gjøre omtrent det jeg vil. Selvfølgelig tar jeg med jobben hjem, men har ikke det eksamensjaget på meg. Fester mye mindre, men har det desto hyggeligere når jeg først er ute 😉 Du føler det nok på samme måte om 10 år. Det er bare bra å gjøre det du gjør nå, får mye tilbake for det senere i livet. Mvh m32

[Whoops]

Jeg hadde to jobber og jobbet som regel 7 dager i uka og opp til 15 timer i døgnet. Hadde nettopp kjøpt min første leilighet og det var vel på den tiden jeg møtte han som skulle bli samboeren min i mange år fremover.

Hadde det slett ikke så verst og hadde endelig ting på stell, etter å ha leid i flere år og flyttet litt rundt. Hadde endelig fått en fot innenfor i yrket jeg ønsket på den tiden. Jeg har aldri vært interessert i å feste hver helg eller å leve på kanten og trivdes best hjemme eller sammen med noen få venner eller kjæresten når jeg ikke jobbet.

Ting forandret seg litt i årene etter, men ikke så mye. Fikk bedre betalt jobb, byttet retning, oppgraderte til større bolig. Jobbet også mindre etter hvert som økonomien ble bedre, men tok etter hvert litt mer utdannelse på deltid (etter jobb).

Om livet mitt er bedre nå vet jeg ikke. Det er annerledes, men fortsatt likt. Jeg har byttet yrke og flyttet et godt stykke, er singel og selvstendig med god livskvalitet, men også mye potensiale om jeg ønsker å endre ting. Jeg har det mer fritt når det gjelder økonomi, men lever stort sett veldig billig. Har slett ikke energi eller motivasjon til å jobbe mer enn 7,5 timer om dagen.

[AnonymBruker]

Jeg bodde med en samboer som jeg hadde vært sammen med siden jeg var 18 år. Jeg ønsket meg barn, han ønsket seg ikke barn. Jeg hadde akkurat begynt å studere for tredje gang, og truffet på drømmestudiet. Sosialt var det ganske trått fordi veldig mange av vennene mine hadde flyttet fra studiebyen. Somrene siden jeg fylte 17 har jeg brukt på å jobbe opp mot 150 % og å feste altfor mye (og gjorde det til i sommer).

Fem år fram i tid har jeg ny samboer, avsluttet studiene og fått en jobb som er relatert til studiene og midt i blinken for meg. Jeg gjorde det slutt med han jeg var sammen med da jeg var 26, og er overlykkelig for at vi aldri fikk barn sammen. Det sosiale livet mitt endret seg mye etter jeg ble singel, og jeg har et mye mer innholdsrikt liv i dag. Jeg er et mye mer balansert menneske med klarere mål og ønsker i livet. Som 28-åring er jeg helt klart finere både på innsiden og utsiden enn det jeg var som 23-åring. 

Anonymkode: 12f3b...257

[Lofilteret]

Da jeg var 23 var jeg gift og hadde 2 små barn, hund og hest. Både mannen og jeg var studenter. Vi var mye på små og store turer i skog og mark sammen med barna. Lite festing, men mye sosialt samvær med andre i samme livssituasjon. Jeg ser på det som en lykkelig tid. 

Det er noen år siden jeg var 23 - og mye har forandret seg. Pga sykdom er jeg ikke like lykkelig, men jeg har det fremdeles godt med meg selv.

[Jacuzzi]

Jeg ble ganske alvorlig deprimert da jeg var 23. Husker ikke hva jeg gjorde den sommeren, sannsynligvis hang jeg bare alene i leiligheten. Ble frisk i løpet av ca et år, og har det absolutt bedre nå som 28! Jeg henger fortsatt alene i leiligheten om sommeren da, hehe.

Men sånn ellers har jeg bedre venner nå, jeg kjenner meg selv mye bedre og vet hva jeg vil, jeg liker meg selv bedre, jeg vet hva jeg ikke gidder å finne meg i fra folk, og har bittelitt mer penger. Jeg fester faktisk mye mer og lengre nå enn da jeg var i starten av tyveårene, for nå er jeg trygg nok til å gi faen, mens da var jeg oppslukt av å gjøre det bra på studiene og å ikke bruke penger.

Men som et tips: hvis du vil at ting skal forandre seg, er det DU som må forandre på ting. Det skjer ikke automatisk av seg selv. Gjør de endringene som må til for at du skal få det bedre! 23 er en fin alder for litt omveltning. På tide å gi slipp på tryggheten i å bo hjemme hos foreldrene dine f.eks.?

Kan du dra på utveksling gjennom studiene? Ypperlig anledning til å få bodd "gratis" i utlandet en stund.