Lykke, finnes det?

[Gjest GreenSky]

Jeg spurte en god kamerat av meg i dag, om han var lykkelig. Han tenkte seg godt om og sa; 'Nei, men av og til er jeg det'.

Vi jakter alle etter lykken. Men hva er lykke? Og hvor lenge eksisterer det? Kan en være lykkelig et helt liv? Det tror jeg egentlig er en umulighet. Ok, en kan være fornøyd, ha det greit, osv. Men lykkelig hele tiden? Er det mulig?

Jeg har det stort sett 'greit', vil jeg si, tristere i perioder, gladere i andre. Av og til tenker jeg at 'nå, nå er jeg lykkelig'. De øyeblikkene er fantastiske, som små gullkorn.

Kanskje det er meningen at vi skal ha det 'greit nok' og være triste innimellom fordi vi skal oppleve og kjenne hva lykke virkelig er når den kommer til oss?

Eller er det mulig å leve et helt liv som lykkelig?

(ok, seint på kvelden når jeg skriver dette, og er litt kvasi-filosofisk, kanskje )

[Gjest Aurélie]

Det er sikkert fullt mulig å erklære seg selv og livet sitt for en "lykkelig affære" fra ende til annen. Men da tror jeg man er veldig redd for det motsatte av lykke - det å ha det vondt, oppleve sorg, smerte, sinne, redsel, savn, sjalusi, håpløshet osv. Det finnes jo mennesker som lever på livsløgner og som innbitt nekter å gi etter for disse negative aspektene ved livet. Men helt ærlig tror jeg denslags mennesker ikke er i dialog med seg selv, og hvor lykkelige kan de vel være da?

Jeg tror som deg, at for å kunne kjenne seg virkelig lykkelig (noe som jo er opp til den enkelte å definère hva er), så må vi ha hatt en viss erfaring med det vonde. Hvordan skulle vi ellers ha kjent igjen lykken når den kommer?

På den annen side tror jeg det er mulig å leve livet ut som nokså tilfreds, men tom. det tror jeg krever at en jobber mye med seg selv og sin egen innstilling til motgang. Noen er tilsynelatende født optimister

[Gjest Gjesta]

Et veldig interessant tema, Greensky!

Det er vanskelig å svare på hva lykke egentlig er.

Jeg føler meg veldig lykkelig noen ganger - når spesielle ting skjer, når jeg er i godt humør og føler medgang. Men jeg har jo også mine nedturer og motgang - og jeg kan ikke si at jeg føler meg veldig lykkelig da. Jeg tenker i hvertfall ikke på det på den måten når jeg er nedfor.

Men - når jeg tenker på de siste årene i livet mitt som en helhet, så vil jeg si at jeg har vært lykkelig. Selvfølgelig har vonde ting skjedd, familiemedlemmer som har gått bort, sykdom og motgang på flere områder - men perioden sett under ett: Jeg har da faktisk hatt det bra og vært fornøyd. Jeg føler ikke at jeg kunne hatt det på noen annen, bedre måte - og dermed anser jeg det som en lykkelig periode.

Lykke er et veldig abstrakt begrep. Hva begrepet innebærer vil nok variere fra person til person, tror jeg.

Jeg for min del tror at man kan ha det vondt men likevel være lykkelig. Høres kanskje litt rart ut, men jeg kan ikke forklare det på noen annen måte enn at jeg føler at lykke er en tilstand som går utover det som skjer akkurat her og nå.

For meg er lykke det å være sammen med mannen jeg er glad i, ha et godt forhold til min familie og mine venner, det å ha en fungerende hverdag uten de store bekymringene.

Likevel streber man alltid etter noe annet, noe mer. For noen år siden så trodde jeg faktisk at jeg kom til å bli mer lykkelig bare jeg fikk slanka meg noen kilo - da ville alt bli så mye bedre. Men det ble ikke det. Jeg var fortsatt akkurat den samme, hadde de samme tankene og problemene som før jeg tok av kiloene.

Jeg tror vi har lett for å knytte lykken opp mot feil ting her i livet. Mange tror at materielle goder er veien til lykke, men jeg er overbevist om at det er mellommenneskelige forhold som gir grunnlaget for lykke.

K

[Gjest 1111]

Jeg er ikke sikker på om det finnes lykke. jeg mener, jeg var kanskje lykkelig som liten, hvor jeg var uvitene og høydepunktet var lørdagsgodteri og sesam stasjon. men nå - vet jeg ikke om det er noe som heter lykke. av og til er jeg glad, men jeg føler meg ikke lykkelig. usj.

[Suzy]

Ifølge komikeren Dennis Leary er lykke korte blaff:

"It's a chocklate chip cookie, a ten seconds orgasm or a sigarette - you eat the cookie, you cum, smoke the butt - and thats it!"

Jeg tenderer mot å være enig...

Lykke - virkelig lykke - det har jeg bare opplevd i små doser, men de dosene er fine og jeg kan leve med at livet er generelt bra - da oppleves de små blaffene som sterke

[alisia4]

Hva er lykke da vist LYKKEN er der hele tiden?

Det er en mening med alt enten man finner et fornuftig svar på hendelsen eller ikke. uansett så urettferdig verden ER og mennesker ER, så er jeg overbevist om det. Fordi motgang styrker. Og det å vokse på hendelser som gir styrke må være noe positivt selv om ikke alltid hendelsen man kommer oppi tilsier det samme.

[Superlammet]

Jeg liker å tenke at "lykke" er noe spesielt, noe man husker. Som du sa selv, greeny, små gullkorn i livet. Man kan ha det greit og være glad og fornøyd, men lykkelig er den ekstra lille følelsen når noe helt spesielt skjer her i livet.

[Gjest gjest1]

Jeg definerer meg selv som lykkelig. Selv om jeg til tider sliter med Liten, og alltid sliter med økonomien. Lykkelig er jeg.

Det kjenner jeg når jeg sitter i stua om kveldene, har tent stearilys i hele rommet, det dufter av aromatisk olje fra oljebrenneren og jeg har et glass vin eller et krus med deilig te på bordet ved siden av meg. Jeg er definitivt lykkelig, selv om det ikke alltid kjennes så godt.

[Ella]

Flott tråd, GreenSky!

Personlig perspektiv:

Jeg opplever nok lykke på en noenlunde lik måte som Mylan, kanskje.

Er egentlig alltid lykkelig Føler at lykken er skjelettet i åndslivet mitt. Kanskje...

Selv om jeg opplever tunge stunder i livet, så kjenner jeg dette skjelettet av lykke som holder motet oppe. Lykken forteller meg at "Hei, jeg vet at du har det vondt nå, men jeg er her likevel!"

Vitenskapelig vinkel: Nå blir det jo snakket mye om at lykkefølelse er knyttet til endorfiner som kroppen produserer. Noen produserer kanskje mer av disse enn andre. Diverse stimuli kan nok gi grobunn for endorfiner: mosjon, sjokolade , mat, røyk etc....

Hilsen ELla

[Arkana]

Det tror jeg er veldig individuelt. Jeg ser på meg selv som lykkelig, til tross for store nedturer som da Pappa døde, alvorlig sykdom osv. Selv om det finnes vonde perioder så er jeg likevel lykkelig, fordi jeg har så mye annet å glede meg over og fordi jeg ikke vil "ødelegge" livet mitt pga slike ting. Det har ingenting med livsløgn å gjøre, men med å se positivt på livet.

[Gjest GreenSky]

Mye interessant dere hadde skrevet her.

[LilleBille]

Hva er lykke? Jeg tror også det er de små spesielle øyeblikkene. De "gullkornene" som er så utrolige når de kommer. Noen av dem vil vi aldri glemme - og kan ta frem følelsen "når som helst" ...

Jeg tror ikke det er mulig å være "ekstatisk lykkelig" hele tiden, like lite som jeg tror det går an å være stormende forelsket i en og samme person hele livet. Tror også vi setter større pris på de "rene" lykkeøyeblikkene om vi ikke "er" der hele tiden.

Jeg er jevnt over fornøyd , trives med livet - og har det rimelig godt med meg selv, mine nærmeste har det stort sett bra - selv om vi alle har våre tunge stunder og store eller mindre problemer og sorger - så jeg vil nok i utgangspunktet betegne meg som lykkelig.

Tror nok også dette at man føler seg lykkelig har noe med innstillingen til livet .. forventer man hele tiden at alt skal være på topp for at man skal kunne ha det bra - og at man skal være lykkelig hele tiden vil nok livet ofte kjennes veldig tungt.

[Gjest gjest1]

Eg meiner det er forskjell på lykke og lykksalighet. Du kunne kanskje hatt godt av å lese Aristoteles Nikomakiske etikk, og kanskje sjå det opp i mot Bentham sin utilitarisme. Spennande saker, skjønner du! :-)

[Gjest gjest1]

For meg er lykke en tilstand fri for lengt.

Lykken dukker opp i ulike situasjoner, men kjennetegnet er at jeg akkurat der og da har det så bra at jeg ikke ønsker å være noe annet sted i tid og rom enn der jeg er på det tidspunktet. Det kan skje når jeg ligger på armen til mannen. Eller når jeg går nedover veien med blåsten i håret. Eller når jeg arbeider med noe jeg liker. Og felles er at jeg ikke ønsker jeg var inne/ute/tynnere/rikere/friere e.l. - jeg bare er.

[Gjest Étoile]

Jeg ser også på lykke som sånne små blaff, øyeblikk da jeg bare er til. Når virkelig er til stede i situasjonen og ikke ønsker noe annet enn at øyeblikket skal vare evig. (Og det gjør jo på sett og vis disse øyeblikkene også, de lever inni hodet mitt).

Allikevel synes jeg livet mitt summert så langt har vært lykkelig. De små korte glimtene av lykke er kanskje færre enn peridene hvor jeg har vært nedfor, men minnene lever. Og vi mennesker har som kjent en evne til å minnes oppturer og fortrenge nedgang.

[mulle]

Å kunne se på det man har fått av goder og fine stunder i livet og være takknemlig for dem.

Å fokusere på det man har i stedet for det man ikke har.

Å kunne gi av seg selv uten forbehold, bare være seg selv.

Å kunne smile av ingenting. Å le fra dypet.

Å glede andre, og også å bli gledet i retur.

Lykke er så mye-- Noen ganger føles den uoppnåelig, andre ganger sperrer man opp øynene i et større perspektiv.. Lykke er så sinnsykt flyktig. Jeg kan ha den i et sekund og det andre ikke. Vanskelig å holde fast på. De gangene jeg har vært virkelig lykkelig, har jeg vært så lykkelig at jeg ikke har vært øyeblikkene bevisst. Det var ikke før i ettertid jeg kunne se tilbake og tenke wow..det var lykke det. Lykke er kjempekvasi.

[Prycilla]

Lykkelig? Ja det er jeg. Selv om livet går i bølgedaler føler jeg meg lykkelig :-)

Hvordan vite hva glede er hvis det ikke finnes sorg?

[Gjest Lilleulv]

Koselig tråd!

Jeg har alltid synes at verden er så overfladisk jeg... Noen folk bare flyter med uten å legge merke til ting rundt seg. Og det er synd. For det er utrolig mye fint og fascinerende i verden!! Jeg synes jeg selv er lykkelig Men har såklart tunge dager da jeg ikke er så lykkelig ja... Men totalt sett: jeg har en fin mann, en nydelig hund, bor i en fin leilighet, har en fin familie, utdannelse, venner...

Lykke kan være å gå en tur helt alene (eller sammen med noen) i fin natur, det kan være å oppleve spennende og gøye ting, det kan være å være med gode venner og ha det gøy. Og også de små ting er viktig å merke seg. Jeg kan sitte i bil på vei til jobb og plutselig registrere alle andre rundt meg som også er på vei til sin jobb eller skole. Det er liksom fascinerende hele opplegget. Alle har sitt liv liksom.

men så er det også det at man må jobbe og streve sånn... Jobbe så mye for å tjene penger så man kan betale alle regningene. Synes vi jobber alt for mye i dag. Mange blir utbrente og dritt lei. Og det er synd... Når man jobber og aldri føler man har noe fritid... Men spørs om det er så mye å gjøre med det.

når jeg reiser er jeg lykkelig, når jeg står på snowboard er jeg lykkelig og når jeg hører på god musikk, og på julaften er jeg lykkelig noen eksempler bare.

[Gjest Anonymous]

jeg er lykkelig... og denne lykken foeler jeg er uavhengig av materielle ting eller hendelser. Foeler det handler om aa se verdien med aa leve paa et vis!

Men har forsaavidt ikke opplevd noe helt forferdelig i livet mitt.. saa langt ihvertfall! Men naar triste ting skjer, kan jeg foele at lykken er der et sted, i all sorgen.

Kan faa plutselige lykke-aapenbaringer, og det er herlig:)

Kjenne lukten av hoest, sommer-regn paa vaat asfalt, boelgeskvulp paa svaberget, tenke paa de jeg er glad i, doede eller levende.. Kjenne paracet'n virke etter en skikkelig hard morgen med fyllesjuke og fylleangst.... hm.. spora litt av der kanskje;)

[Gjest Maikana]

Hva er lykke? Jeg tror også det er de små spesielle øyeblikkene. De "gullkornene" som er så utrolige når de kommer. Noen av dem vil vi aldri glemme - og kan ta frem følelsen "når som helst" ...

Jeg tror ikke det er mulig å være "ekstatisk lykkelig" hele tiden, like lite som jeg tror det går an å være stormende forelsket i en og samme person hele livet. Tror også vi setter større pris på de "rene" lykkeøyeblikkene om vi ikke "er" der hele tiden.

Jeg er helt enig. Jeg opplever ofte små øyeblikk hvor jeg føler meg lykkelig. Det trenger ikke være stort eller viktig, men jeg opplever at jeg får en herlig følelse av å være lykkelig. Ikke for noen spesiell grunn, men fordi jeg rett og slett er veldig glad i livet mitt.