alene

[Olivia]

vet ikke hvor dette innlegget passer best..men setter det her.

Har vært alene hjemme i en uke..kjempe herlig syns jeg, men de siste par gangene jeg snakka med mamma i telefonen virka hun liksom litt fjern og lurte på hva jeg dreiv med og om jeg skulle noen venner på besøk den kvelden..jeg sa at nei det skulle jeg ikke. Hun lurte på om ikke kveldene ble lange og kjedelige da..hørtes ut som om hun var litt bekymra for at jeg var alene, mens de var sammen mange..

Det ødelagte liksom litt av gleden ved å være alene hjemme.

Men hvorfor kan hun ikke forstå da..at jeg er ikke så sosial..jeg trives godt alene..selvsagt liker jeg å være med venner og, og har hatt besøk et par kvelder. Men er nok litt asoisal kanskje.Det virker nesten som om det ikke er lov i vårt samfunn . Tenkte på om jeg skulle be noen hit bare for at hun skal vite at jeg ikke er alene..men tenkte videre..at nei..hvorfor skal jeg gjøre det for hennes del? så jeg ringer noen i kveld hvis jeg får lyst på besøk, hvis ikke så lar jeg være. Uansett kommer jeg nok til å si til henne at jeg har hatt besøk. Kanskje feil, ja, men det gjør at jeg føler meg bedre og det hun ikke vet har hun heller ikke vondt av.

Er det flere her..som er som meg..som trives helt supert med å være alene..nå snakker jeg ikke om engang i blant..men sånn vanligvis..og en gang i blant være sammen med venner?

[Gjest Duchess]

Nå bor ikke jeg alene da,så det har vel litt med det og gjøre også, men jeg trives godt i mitt eget selskap også jeg, får ingen abstinenser av å ikke treffe noen på noen dager.

[Gjest sandix]

Liker å være alene, har sjelden behov for selskap og kjeder meg aldri.

[bompi]

Så gøy! Eller... hihi saken er, at det så nesten ut som om det var jeg som hadde skrevet innlegget... akkurat sånn hadde jeg det en uke her også, mens foreldrene mine var på ferie...

Jeg har riktignok også bodd et år alene, borte hjemmefra, så jeg er også vant til å "være alene" en god del... Men, saken er... at sånn jeg føler det, så føler jeg det ikke som noe stort problem å være alene hjemme litt, så lenge jeg er sosial en gang i blant... Men, mamma og pappa gjør det som regel til et stort problem... Sånn var det også den uka...

Mamma ringte selvfølgelig hver dag, for å høre hvordan det var med "veslejenta" (huff), og spurte da også om jeg hadde noe besøk osv... Det hadde jeg ikke, og grunnen til det var at jeg syns det var deilig å bare være meg, helt alene ei hel uke... gjøre det jeg ville, stå opp når jeg ville, rote hvor mye jeg ville, se det jeg ville på tv, og rett og slett være FRI! Regner med du skjønner hva jeg mener....

Så jeg tror ikke ditt tilfelle er noe uvanlig... Det er bare sånn mødre er.. de er bekymra, og redd for at vi skal bli ensomme og kjede oss ihjel... Men, jeg syns du skal si det rett ut til henne at du faktisk trives å være alene... istedenfor å lyve om at du har hatt besøk osv... så slipper du kanskje slikt i fremtiden også

[Gjest eminel]

Fint at noen er sånn som meg :D Får ikke roen i meg med folk rundt meg hele dagen. Jeg elsker å være alene ihvertfall noen timer hver dag, for da kan jeg gjøre på hva jeg vil - uten forstyrrelser (høre på musikk, se på tv, internett, lese, vaske, rydde, bade, eller kort sagt bare slappe av). Jeg får ikke fred når folk maser og vil ha meg med på ting jeg hele tiden, når jeg vil gjøre noe annet, alene. Moren min maser ikke så mye på meg, for jeg er stort sett sammen med folk hele dagen, men søsteren min bor alene i en annen by, har få venner og trives med det. Men mamma ringer støtt og stadig og maser på hun om hun skal ut og treffe folk. Er visst bekymret fordi søsteren min er så mye for seg selv! Så jeg er enig med deg Bompi, mødre er og blir på den måten...

[waco]

Det ødelagte liksom litt av gleden ved å være alene hjemme.

Herregud, det der er så typisk jenter, skjønner ikke at det går an. Hallo, hvorfor skal dere få dårlig samvittighet hele tiden for alt mulig rart?

Jeg trives godt alene. Faktisk best. Det betyr ikke at jeg er viggo-venneløs selv om jeg liker å plage kvinner på kg. Jeg har det greit og fint her for det. Venninner av meg som ikke liker sex får jeg heller til å vaske badet, lage mat og gjøre andre ting, - slik at det blir ryddig pent her.

Så lenge det ser sånn nogenlunde allright ut, og man har snakketøyet iorden så får man oftes litt sex også (invester gjerne i en vinflaske).

Waco

Trives best alene...

[Gjest care]

På en eller annen måte så forstår jeg jo at du er alene Waco.

[bompi]

hehe waco greide det igjen... også denne diskusjonen klarte han å vri inn på sex... noen som har sex på hjernen? er dessuten veldig enig med care her... men, det er ikke det som er diskusjonen her...

og waco, er det ikke bra at vi kvinner bryr oss om andre da? Det er jo i bunn og grunn derfor vi får dårlig samvittighet...

[ElleVille]

Det er ingen motsetning ved å både være glad i å være alene, og å være sosial.

Alt til sin tid.

Jeg koser meg skikkelig når jeg er helt alene. Så lenge jeg får noen timer for meg selv innimellom, koser jeg meg utrolig mye sammen med folk ellers.

Litt ro med god musikk og tid til å fundere og tenke og slappe av og slike ting, er nødvendig for meg iallefall. Hva mora mi mener om det kunne ikke brydd meg mindre.

[Olivia]

takk for svar alle sammen. Godt å se at det faktisk er noen som forstår og har det likedan. Sa at jeg hadde hatt besøk, selv om det jo ikke var sant.

Imorgen kommer de hjem. Blir jo koselig det og på en måte, men samtidig gruer jeg meg. For nå har de jo ferie og er mye hjemme. Og det er så stressende når de er hjemme hele tida..klarer liksom ikke slappe av ordentlig..men men..det går vel. :-?

[Gjest Anonymous]

Fikk bare lyst til å svare, for dette er faktisk noe jeg også har tenkt mye på.....Jeg har faktisk ingen nære venner i det hele tatt, men jeg mistrives ikke for det. Jeg er "venn" med min eks, men det er kun fordi han er den eneste jeg kjenner her...Jeg har ofte lurt på om jeg virkelig kan være så fornøyd med livet, og at jeg nok heller burde vært svært deprimert og lei meg, men det er jeg ikke. Jeg føler meg "fri" og lettet...og jeg har kontroll på mitt eget liv(igjen).Det kan selvsagt også ha noe med at jeg jo ikke er helt alene i verden da jeg har en unge. Selvsagt skulle jeg noen ganger ønske at jeg hadde venninner å spørre om forskjelligt, men jeg klarer meg egentlig ganske bra for det. Men det hadde jo også av og til vært hyggelig å få besøk, da men...jeg har vært på uttalige fester, sammenkomster, vorspiel, nachspiel tildigere i mitt liv. Da var det svært viktig for meg å være med på ting. Det er det ikke lenger..... Jeg har hatt mange venninner tidligere, men ingen jeg har vært helt fortrolig med. Har ofte følt at de ikke har vært spesielt interessert i meg, jeg var kanskje ikke bra nok...Og så har man jo nettet da.

Vel, det jeg egenlig ville si er at jeg skjønner hvordan du har det, og at min mor også er litt lik din. Det er vel bare slik en mor tenker....Og bare for å si det; jeg liker å være sosial også. Men alt til sin tid er det kanskje noe som heter....

[waco]

Det største problemet med venner/damer er at de gjerne vil kontrollere deg, de vil bestemme hva du skal gjøre, og hvordan du skal tenke. Jeg har vel en 3-4 nære venner, resten anser jeg for å være bekjente, mennesker man høyst skal ha et veldig overfladisk holdning til. Man tar dem ikke seriøst, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Akkurat som man har one-nightstands, det uforpliktende er befriende.

Waco