Psykisk syk venninne lagt inn over 1 år! Hvorfor er hun slik mot meg?

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med ei venninne i Oslo. Hun har vært innlagt i over 1 år på psykiatrisk. Jeg er den som har besøkt henne mest, tatt henne med på turer, snakket med henne, og vært der for henne. Mens alle de andre har tatt avstand, bor i en annen by, eller har fått barn osv så derfor har de ikke tid. For 6 måneder siden fikk jeg kjæreste, og jeg ble litt opptatt. Jeg har forklart henne at jeg ikke skulle slutte å besøke henne, selv om jeg ble sammen med han. Jeg tok henne med på fjelltur, men det hele endte i en total fiasko, og hun brukte mesteparten av tiden til å prate om hvor dårlig venninne jeg var.. Jeg prøvde derfor å invitere henne med på bursdagen til samboeren i håp om et bedre møte, men det hele endte med drama og hysteri der hun ødela hele festen. Jeg gjorde alt jeg kunne, og jeg skaffet sjåfør til henne hjem. Og hun insisterte på at jeg skulle bli med henne hjem. Men jeg kunne ikke dra fra festen, da jeg hadde venner på besøk osv. Etter denne gang snakket hun ikke med meg på 3 måneder. Men så inviterte jeg henne med hjem på middag, men da fikk jeg bare kjeft siden jeg hadde fått meg kjæreste.. Alt var galt, og jeg fikk vite at jeg ikke brydde meg om henne lenger. Hun selv har aldri hatt noen kjæreste, da hun har vært litt uheldig med kjærligheten. Og hun har gått veldig opp i vekt, så hun mener vekten er årsaken til alt. Men selv om jeg ser hvor vakker hun er, og selv om jeg skryter masse av henne og jeg mener det, så er det som å snakke til en vegg. Ja, hun er virkelig langt nede. Jeg som hadde gjort alt for henne, og ikke minst brukt mest tid på henne av alle venninne jeg har. Jeg prøvde alt jeg kunne, men hun tok bare og ga aldri noen ting tilbake. Jeg ble rett og slett utslitt av å være med henne. Nå svarer hun ikke på meldinger, eller noe som helst. Jeg vet rett og slett ikke hvordan det går med henne.. Hun har helt siden jeg fikk meg kjæreste behandlet meg dårlig, og jeg vet ikke grensen mellom rett og galt lengre. Dette fordi jeg vet at hun sliter mye, og derfor unnskylder jeg hennes oppførsel hele tiden. Nå er det 4 måneder siden jeg sist fikk svar fra henne, og jeg har så å si gitt opp. Det virker på meg som om hun vil at jeg skal slite pga henne, og det ser ikke ut som hun unner meg lykken med kjæreste og ny leilighet. Jeg har prøvd å invitere henne, men hun sitter bare å manipulerer meg til all slags mulige merkelige meninger å tanker, ja jeg blir nesten litt usikker på henne. Hennes mor og far kjenner jeg godt, og de vet at jeg bryr meg om henne, men at det er vanskelig å være med henne akkurat nå. Hvordan skal jeg løse dette? Og er avstand den eneste måten å ta vare på seg selv på? 

Jeg er glad i henne, og jeg vil ikke miste henne. Men jeg føler jeg har gjort noe galt mot henne, men jeg vet ikke hva?

Anonymkode: 7a946...56f

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette emnet, men jeg gjerne snakke med noen som har vært i lignende situasjon selv. Eller fortell meg gjerne fra et utenforstående ståsted hvorfor hun er slik?

Anonymkode: 7a946...56f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette emnet, men jeg gjerne snakke med noen som har vært i lignende situasjon selv. Eller fortell meg gjerne fra et utenforstående ståsted hvorfor hun er slik?

Anonymkode: 7a946...56f

Hvordan var hun før hun ble syk og før hun ble innlagt?

Vet du hvilken psykisk lidelse hun har? (Noe eller evt mye av forklaringen på oppførselen hennes kan ligge i hvilken psykisk lidelse hun har).

 

Anonymkode: 51e51...a67

[AnonymBruker]

Du er jo som du selv nevner den eneste som har vært der for henne, og nå som du har fått deg kjæreste og lykkes på din kant kan hun være redd for å miste deg. I tillegg kan det jo også hende at hun ikke er så flink til å unne deg dette med tanke på sin egen miserable situasjon. I bunn og grunn lar hun nok sin egen sykdom gå utover deg. Det er kjempesynd da det nettopp er dette som gjør at hun støter deg vekk. 

Jeg synes du virkelig har strukket deg langt her. Mer enn hva man i det hele tatt kan forvente. Det er uansett nytteløst å strekke ut hånden til noen som ikke er interessert i å ta den. Det er viktig å ta vare på seg selv opp i dette, og av og til er avstand nettopp det som er viktig for å berge seg selv. Det er ikke gunstig at hun suger deg inn i denne situasjonen. 

Personlig ville jeg gjerne ha tatt en prat med foreldrene hennes (ettersom du kjenner henne og de så godt). Her kan dere dele litt tanker og du kan muligens få noen råd. Kanskje også hjelp til å lette samvittigheten litt? Det forutsetter jo at du føler i en viss grad at det er naturlig å snakke med dem om dette og at de også er åpen for at du tar kontakt. 

Jeg håper at situasjonen bedrer seg. Og husk, selv om hun er syk kan det godt hende at hun har godt av en irettesettelse. Det er viktig at du tar hensyn (noe som du gjør i massevis), men hun kan ikke gjemme seg bak sykdommen sin for å behandle deg dårlig. Det er jo en vurdering du kan ta, og du får jo kjenne selv på om dette er noe som kan bedre situasjonen eller om det bare vil gjøre det verre.

Anonymkode: 3817f...7e8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan var hun før hun ble syk og før hun ble innlagt?

Vet du hvilken psykisk lidelse hun har? (Noe eller evt mye av forklaringen på oppførselen hennes kan ligge i hvilken psykisk lidelse hun har).

 

Anonymkode: 51e51...a67

Hun har alltid vært utfordrende, men aldri så ille som nå. Hun har alltid tatt mye plass, snakker i ett sett om alt og ingenting, og hun lider av angst og uro. Planter ofte ideer hos andre, og hun er flink til å prate for seg. Har flere diagnoser, men hun sier at psykiatere vet ikke helt hvilke. Men en blanding av alt. Veldig langt oppe, og veldig langt nede. Har selv sagt hun har adhd, men det er ikke bevist enda. 

Anonymkode: 7a946...56f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo som du selv nevner den eneste som har vært der for henne, og nå som du har fått deg kjæreste og lykkes på din kant kan hun være redd for å miste deg. I tillegg kan det jo også hende at hun ikke er så flink til å unne deg dette med tanke på sin egen miserable situasjon. I bunn og grunn lar hun nok sin egen sykdom gå utover deg. Det er kjempesynd da det nettopp er dette som gjør at hun støter deg vekk. 

Jeg synes du virkelig har strukket deg langt her. Mer enn hva man i det hele tatt kan forvente. Det er uansett nytteløst å strekke ut hånden til noen som ikke er interessert i å ta den. Det er viktig å ta vare på seg selv opp i dette, og av og til er avstand nettopp det som er viktig for å berge seg selv. Det er ikke gunstig at hun suger deg inn i denne situasjonen. 

Personlig ville jeg gjerne ha tatt en prat med foreldrene hennes (ettersom du kjenner henne og de så godt). Her kan dere dele litt tanker og du kan muligens få noen råd. Kanskje også hjelp til å lette samvittigheten litt? Det forutsetter jo at du føler i en viss grad at det er naturlig å snakke med dem om dette og at de også er åpen for at du tar kontakt. 

Jeg håper at situasjonen bedrer seg. Og husk, selv om hun er syk kan det godt hende at hun har godt av en irettesettelse. Det er viktig at du tar hensyn (noe som du gjør i massevis), men hun kan ikke gjemme seg bak sykdommen sin for å behandle deg dårlig. Det er jo en vurdering du kan ta, og du får jo kjenne selv på om dette er noe som kan bedre situasjonen eller om det bare vil gjøre det verre.

Anonymkode: 3817f...7e8

Hei. Ja, jeg kan snakke med hennes foreldre. Kanskje de kan fortelle meg hvorfor hun ikke tar kontakt osv. Men jeg må nok ta vare på meg selv også, for gud hvor sliten jeg ble av henne når hun var på sitt verste. Hun vet jo at jeg alltid kommer til å ta vare på henne selv om jeg har kjæreste, og jeg har virkelig ikke fortjent å bli behandlet slik som hun har gjort. Men jeg tilgir henne for alt, fordi jeg vet at hun har nok med seg selv nå..

Vurderer å sende henne en melding på sms, og Facebook en gang til.. Kan jo være hun svarer nå...

Anonymkode: 7a946...56f

[AnonymBruker]

Viktig å ta med at hun sliter ut hennes omkrets, og venner takler henne ikke i mengden. Derfor føler jeg ofte at vennegjengen rullerer på henne. Stygt å si, men slik er det. Jeg synes hun er interessant, men flere av hennes venner har gitt henne opp for lenge siden. Er veldig dominant i klesstil og måte å oppføre seg på. Vet ikke om det er noen diagnose på dette, men slik har hun alltid vært. Men hun er også utrolig snill og grei når hun er på tomannshånd, men blir fort stresset av flere mennesker på en gang. 

Anonymkode: 7a946...56f

[Jacuzzi]

Hvis hun faktisk er innlagt, er hun jo alvorlig syk. Oppførselen hennes er en del av sykdommen! Prøv å ikke ta det så personlig, men skjønner at det er voldsomt frustrerende selvfølgelig. Du velger selv hvor mye kontakt du vil ha med henne, og hvis det blir for mye, er det helt legitimt å ta avstand. Du fotjener IKKE å bli behandlet som dritt selvfølgelig, men husk bare at overdreven selvopptatthet er en stor del av sykdommen for folk med depresjoner o.l., og det bedrer seg når selve sykdommen letter.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Jacuzzi skrev:

Hvis hun faktisk er innlagt, er hun jo alvorlig syk. Oppførselen hennes er en del av sykdommen! Prøv å ikke ta det så personlig, men skjønner at det er voldsomt frustrerende selvfølgelig. Du velger selv hvor mye kontakt du vil ha med henne, og hvis det blir for mye, er det helt legitimt å ta avstand. Du fotjener IKKE å bli behandlet som dritt selvfølgelig, men husk bare at overdreven selvopptatthet er en stor del av sykdommen for folk med depresjoner o.l., og det bedrer seg når selve sykdommen letter.

Har bestemt meg for å la henne vært i fred i noen uker til, før jeg tar kontakt. Føler jeg maser litt om jeg sender henne flere meldinger nå. 

Anonymkode: 7a946...56f

[Lofilteret]

Jeg synes du høres ut som en veldig god venn! Men ikke slit deg ut på henne. Og ikke ha i tankene at du alene kan gjøre henne bra (det tror du sikkert ikke, men sier det nå i tilfelle ...) Selv om hun er syk så synes jeg du skal fortelle henne at du blir lei deg når hun behandler deg dårlig. Spør hvorfor hun ikke kontakter deg. Kanskje trenger hun en total timeout fra virkeligheten og vil kun forholde seg til det enkle på innsiden av sykehuset? Det er så mange spørsmål man aldri får svar på når noen er psykisk syke. 

Uansett hvordan det er nå mellom deg og din venninne så kan du si at dersom hun ønsker kontakt vil du alltid være der for henne - om hun bare sier fra.

[AnonymBruker]

Du har gjort mye mer enn de aller fleste ville gjort her. Hun er syk (åpenbart siden hun ble innlagt) og sannsynligvis veldig langt nede. Likevel er det lite du får gjort dersom hun ikke svarer da det ikke er mulig å hjelpe noen man ikke får respons fra. 

Skulle hun svare i fremtiden er det også viktig at du setter grenser. Du skal ikke finne deg i dårlig oppførsel uansett. Det er noe som er til det beste for dere begge, for det første fordi du  også må ta vare på deg selv og ikke bli trukket ned, for det andre fordi hun etterhvert må forstå at hun ikke kan oppføre seg på hvilken måte som helst. Gjør hun det vil hun aldri bli frisk eller et fungerende medlem av samfunnet. At hun ikke har hatt kjæreste er ikke noe du må tenke over, hun er uansett ikke i en tilstand til det nå, først må hun fokusere på å bli frisk nok selv først. Og det er jo en ond sirkel, de færreste vil uansett være interessert i å være sammen med noen som alltid oppfører seg dårlig og lager drama, så man kommer ikke unna jobben med å bli frisk nok hvis man ønsker å ha tettere mellommenneskelige relasjoner og etterhvert kjæreste.

Du må også passe deg for å ikke havne i rollen som behandler. Om du fortsatt holder ut så skal du først og fremst være venninne, intrikate samtaler om helsetilstand er det viktig at profesjonelle gjør. 

Anonymkode: a5f4e...292

[AnonymBruker]

Hun er jo innlagt ts. Det sier jo alt. vet du hvorfor folk blir innlagt? Dette handler om henne, ikke deg eller dere. Hun oppfører seg sånn fordi hun er syk

Anonymkode: a1f55...c2d

[AnonymBruker]

Siden hun er innlagt, sier jo det noe, om hvor alvorlig syk hun er. Og hele hennes verden dreier seg bare om henne, og hennes håpløse situasjon. Og for henne er det utrolig vanskelig å se andre. Og er man så psykisk syk, så er hele hennes framtid helt svart, hun vil aldri få kjæreste, ikke venner, ikke jobb, hun vil aldri klare noe, ikke eie bolig, ingenting. Sånn er hennes virkelighet i dag. Og du lever livet, som hun skulle gjort hva som helst for å ha, du har kjæreste, jobb, venner, leilighet. Mens hun har ingenting, og tror hun ikke vil få det.

Hadde jeg vært i din situasjon, så tror jeg at jeg hadde skrevet et brev til henne. Hvor jeg forklarte hvor mye hun betyr for deg, at du ønsker å være der for henne. Men du har og ditt liv. Og skriv at du håper hun tar kontakt. Men tar hun ikke kontakt, og ikke ønsker kontakt. Så er det ikke mye du får gjort med det. Tenker ta kontakt noen få ganger i løpet av året. Men lev livet ditt, og prøv å ikke tenke for mye på det. Forhåpentligvis blir hun bedre en dag, og da er det nok lettere for henne å ha venner, og lettere å være hennes venn. 

Anonymkode: 9f7e4...c08