Alt er så middelmådig...

[AnonymBruker]

Det er egentlig flaut å skrive det, men selv om jeg har mann,barn, hus, hytte, jobb og er relativt frisk føles alt så middelmådig (bortsett fra barna, de kunne ikke blitt bedre i mine øyne...). Jeg har en kjekk og grei mann jeg er glad i, men få salutter og vi krangler endel om daglige gjøremål (han er nok ganske bedagelig anlagt og vil heller leke og holde på med detaljer enn å få gjort unna ting). Huset er et stort og relativt nytt hus, men beliggenheten er i et område som ikke er topp og vi skiller oss ut fra naboene mtp utdanning, interesser osv. Skolen er heller ikke så bra    Det er endel uro i timene med endel barn med problemer av ulike slag. Jobben er relativt trygg og jeg har over snittet betalt, men oppgavene er litt kjedelige og jeg er litt nederst på rangsstigen.  Hytta på fjellet har  også dårlig beliggenhet,er gammel og gir oss masse utgifter og arbeidsoppgaver. 

Så her sitter jeg og har egentlig alt (og skjønner selv at jeg ikke har noe å klage på), men føler at alt er så middelmådig.. Ser venner og bekjente har enten flotte forhold, blitt rike på bolig (vi solgte boliger under finanskrisen flaks som vi hadde..), jobb eller via giftemål og har flotte hytter, boliger og sjefsjobber. Hytte har de ved sjøen eller i Hemsedal osv... 

Kanskje jeg har fått en tidlig 40 årskrise. Er det dette jeg skal oppnå i livet (barna unntatt). 

Trenger ikke "du er kvalm,dårlig" osv.  Jeg er helt klar over at dette er "champagne problems", men jeg føler jeg ikke har lykkes som så mange andre rundt meg. Noen flere som har det slik? Hva bør man gjøre for å få det bedre med seg selv? 

 

 

Anonymkode: a4888...466

[AnonymBruker]

Du lager et drømmebilde av hvordan andre har det i hverdagen og lengter dit, mens egentlig har du aldri lært deg hvordan sette pris på det du har. Dersom det er noe du er misfornøyd med, så har du all sjanse til å ta opp en ny hobby, skifte jobb, etterutdanne deg, skille deg osv. Du kan være fornøyd og tilfreds akkurat nå, om du lar deg selv være det.

 

Anonymkode: 24104...56a

[AnonymBruker]

Har du tenkt på om dette med hus, mann, bil, hytte, karriere osv. er det du vil ha i livet? Samfunnet legger jo opp til det, og det er forventet at det er dette man liksom skal oppnå for å være velykket, være lykkelig osv. Men er det det du ønsker deg? Gikk lenge før det gikk opp for meg at flott hus, bil, hytte osv. ikke var det jeg ville ha, og det gikk enda litt til før jeg slo meg til ro med at jeg ikke trengte å gjøre samfunnet rund meg til lags. Det var andre ting jeg ønsket meg. Så jeg har et litt mindre hus, en litt mindre ny bil, og forfølger heller reising, hobbyer og opplevelser, for det er det som er viktig for meg. Ikke nyoppussa kjøkken jeg kan laste opp på instagram.

Anonymkode: 03f53...485

[AnonymBruker]

Du trenger rett å slett å lære deg å sette pris på de små tingene i hverdagen, og hvor heldig du faktisk er. Det er ikke sikkert alle de du ser er så "lykkelige" faktisk er så utrolig "lykkelige og heldige" som du tror. Det man ser utad, er nettopp det, det ytre. Mye kan skjule seg bak det ytre. Og hvis de er heldige med forhold, sjefsjobb, bolig m.m, så er det fordi de gjør noe for det. Det er ingen som sier at ikke du kan få akkurat det samme som de har. Men da må du jobbe for det. Det hjelper ikke å si at man ikke er fornøyd med at alt er middelmådig, da må du strebe etter å oppnå mer enn middelmådig selv, det vil ikke falle ned i fanget ditt.

Jeg har selv ett stort hus, ett forhold jeg er kjempe lykkelig i, fantastiske barn og en sjefsjobb. Men vet du hva. Jeg misunner ofte de som ikke har den hektiske hverdagen jeg har. Jeg jobber altfor mye, og det må jeg gjøre, jobben krever det. Jeg skulle ofte ønske jeg hadde hatt en enklere jobb, med mer fritid til å tilbringe med barn og mann. Men det var mine valg som ga meg det livet jeg har, og det hjelper ikke å tenke slik. Vi har alle ting vi skulle ønske vi kunne endre, men det er til syvende og sist bare vi som kan endre på de.

Anonymkode: 77161...2f9

[AnonymBruker]

Vi kan godt bytte! Jeg drømmer om hytte på fjellet, å ha en jobb helsa mi tillater å holde ut i, en mann å være gift med, flere barn, og å komme meg ut på boligmarkedet. 

Vil du bytte med alenemortilværelse, singel og alene med lite nettverk, mange helseplager med kroniske sykdommer og store smerter, dårlig og skakkjørt økonomi etter å ha vært på nav i mange år, leier en liten leilighet og sparer til å få råd til å leie hytte for en helg i sommer for at vi skal få litt sommerferietur? 

Jeg hadde gjerne byttet for en dag for å få en smak av det livet du lever. 

Anonymkode: 5641b...901

[AnonymBruker]

Har du lest "Lykkeprosjektet" av Gretchen Rubin? Hun var en (kvalnende) vellykket dame - flott jobb, leilighet i NY, super mann, fine barn - men hun følte seg ikke spesielt lykkelig. Hun så at hun rent objektivt sett BURDE være lykkelig med sitt "perfekte" liv, men følte seg ofte misfornøyd. Så satte hun av et år til å utforske dette, og prøve å bli lykkeligere....

Veldig inspirerende bok som var gøy å lese! Noe var irrelevant (for meg biten om parforholdet), noe var veldig amerikansk og mindre passende her i Norge, men her er det snakk om konkrete og praktiske tiltak, ikke bare svada. Anbefales!

 

Og ps - jeg skjønner deg godt! De aller fleste i Norge har det jo rent luksuriøst sammenlignet med store deler av verdens befolkning, men det at andre har det verre hindrer oss jo ikke i å føle oss misfornøyde i blant   Det er menneskelig, tror jeg. Kanskje er løsningen for deg at familien flytter, at dere selger pengeslukhytta, at du skifter jobb - eller kanskje du finne roen der du er med mindre tiltak. Og "er dette alt"-skrekken tar vel de fleste av oss innimellom.....kunsten er å se at det faktisk gjelder de fleste.

Hør f eks "The Ballad of Lucy Jordan" om emnet

Anonymkode: 53568...a90

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke moralisere eller si at det du føler er tull. Men jeg tenker jo at det er en typisk "er glasset halvtomt eller halvfullt"-problemstilling, der du begår den veldig menneskelige feilen å dømme andre utfra deres fasade. Det er garantert ikke så flott og fint som det ser ut fra utsiden, for alle har sitt- selv om det ikke er det de viser fram for andre.

Mitt råd er at du tar deg litt tid til å kjenne etter om det er noe som virkelig burde endres. Det kan hende det er noen av de tingene du lister opp du faktisk bør gjøre en innsats for å endre på. Flytte, eller skifte jobb, eller selge hytta.

Og det du finner ut at er "greit nok", på den måten at du ikke ønsker å gjøre noe med saken, får du bare forsøke å sette pris på. Da jeg var i en tung periode fikk jeg i oppgave av en venninne å si høyt tre ting jeg var takknemlig for hver dag. Det føltes utrolig teit i starten, men ble etter hvert en god vane som hjalp meg å snu tankegangen min. Fra å ha en kjedelig jobb, endte jeg opp med å ha en sikker og godt betalt jobb. Fra å ha et shabby hus, fikk jeg et trygt og romslig hus. Fra å ha en "altfor travel hverdag" fikk jeg en spennende og hektisk hverdag som jeg ikke ville bytte med noen. Du kan jo se om du også får til en slik endring i synsvinkel?

Lykke til i alle fall!

Anonymkode: 8db83...060

[AnonymBruker]

Takk for gode og empatiske svar. Jeg skal ta til meg tipsene og forsøke å se med "fulle øyne". 

Ts...

Anonymkode: a4888...466

[AnonymBruker]

Har du følt det sånn over flere år eller er det først nå du har begynt å føle det sånn? 

Anonymkode: 9fd8f...b00

[AnonymBruker]

http://www.gyldendal.no/Fakta-og-dokumentar/Helse-kropp-og-sinn/Ekte-hverdag

 

anbefaller boken ; ekte hverdag. Av Sølvi Foss.

 

"Dette er en lettlest, ærlig og tankevekkende bok for generasjonen som har alt, men som allikevel lurer på om dette er alt".

Anonymkode: e11b9...d6d

[ViljaH]

Den viktigste påvirkning for å føle seg lykkelig, er takknemlighet. Derfor er det et meget godt tips å si høyt hver dag hva du er takknemlig for. Jeg ramser opp hver kveld, og det som alltid kommer først av seg selv er takknemlighet for at jeg har fått mine barn og at de har god helse. At vi har et trygt og godt sted å bo. At vi har mat og fine opplevelser og gode venner.

Og i tillegg forstå at alle har sitt å stri med i livet. Bak et flott hus kan finnes en økonomi på randen av konkurs, et forhold som skranter, foreldre som ikke får vært nok med barna sine, ensomhet, en mann som denger kona, barn som har fæle sykdommer.

[Gjest Jessica]

1 time siden, ViljaH skrev:

Den viktigste påvirkning for å føle seg lykkelig, er takknemlighet. Derfor er det et meget godt tips å si høyt hver dag hva du er takknemlig for. Jeg ramser opp hver kveld, og det som alltid kommer først av seg selv er takknemlighet for at jeg har fått mine barn og at de har god helse. At vi har et trygt og godt sted å bo. At vi har mat og fine opplevelser og gode venner.

Og i tillegg forstå at alle har sitt å stri med i livet. Bak et flott hus kan finnes en økonomi på randen av konkurs, et forhold som skranter, foreldre som ikke får vært nok med barna sine, ensomhet, en mann som denger kona, barn som har fæle sykdommer.

Veldig enig med deg 😘 Takknemlighet er roten til alt godt. Jeg har en liten bok rett ved senga der jeg skriver opp alt det jeg er takknemlig for. 

[Gjest Coolaid]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er egentlig flaut å skrive det, men selv om jeg har mann,barn, hus, hytte, jobb og er relativt frisk føles alt så middelmådig (bortsett fra barna, de kunne ikke blitt bedre i mine øyne...). Jeg har en kjekk og grei mann jeg er glad i, men få salutter og vi krangler endel om daglige gjøremål (han er nok ganske bedagelig anlagt og vil heller leke og holde på med detaljer enn å få gjort unna ting). Huset er et stort og relativt nytt hus, men beliggenheten er i et område som ikke er topp og vi skiller oss ut fra naboene mtp utdanning, interesser osv. Skolen er heller ikke så bra    Det er endel uro i timene med endel barn med problemer av ulike slag. Jobben er relativt trygg og jeg har over snittet betalt, men oppgavene er litt kjedelige og jeg er litt nederst på rangsstigen.  Hytta på fjellet har  også dårlig beliggenhet,er gammel og gir oss masse utgifter og arbeidsoppgaver. 

Så her sitter jeg og har egentlig alt (og skjønner selv at jeg ikke har noe å klage på), men føler at alt er så middelmådig.. Ser venner og bekjente har enten flotte forhold, blitt rike på bolig (vi solgte boliger under finanskrisen flaks som vi hadde..), jobb eller via giftemål og har flotte hytter, boliger og sjefsjobber. Hytte har de ved sjøen eller i Hemsedal osv... 

Kanskje jeg har fått en tidlig 40 årskrise. Er det dette jeg skal oppnå i livet (barna unntatt). 

Trenger ikke "du er kvalm,dårlig" osv.  Jeg er helt klar over at dette er "champagne problems", men jeg føler jeg ikke har lykkes som så mange andre rundt meg. Noen flere som har det slik? Hva bør man gjøre for å få det bedre med seg selv? 

 

 

Anonymkode: a4888...466

Du velger selv hvilke verdier du vil ha i livet ditt. Du måler "å ha lykkes" i materielle ting samt å sammenligne deg med andre som du tror har det så mye bedre. Kanskje nå begynner du å merke at "noe mangler" i livet ditt? Fyll livet med noe meningsfullt, ikke overfladiske ting som beliggenhet, penger og status og tilsvarende mennesker. 

Eller er du bare alt for fin på det ?

 

[Gjest Iddy]

Det er vanskelig å ikke måle seg med sine omgivelser, for tross alt, det er den målestokken vi har. Hvis vi skal skifte målestokk, må vi skifte omgivelser. Så klart, det er vanskelig å skifte sin omgivelser helt, men man kan justere det. Jeg tror de fleste har godt av å unngå for mye eksponering av digitale medier. Blir man utsatt for de mest utrolige fantasiene over en lengre tidsperiode vil det gjøre noe med tenkningen. Det kulturelle glansbildet får man nettopp gjennom disse mediene. Hva blir du belønnet for å gjøre? Jo, sitte stille, og drømme deg bort.

For det andre, de fleste mennesker liker å ha kontroll over sine handlinger/sitt liv. Hvordan kan du praktisk gjøre dette? Vel, vi lever i et samfunn hvor vi ofte er totalt avhenging av hverandre. Prøv å finne situasjoner hvor du selv kan ta kontroll, hvor du selv kan gjøre det du er avhenging av at andre gjør. Når du gjør dette vil du få en naturlig forsterkning. Mannen som går til brønnen for å hente sitt eget vann er som oftest lykkeligere enn mannen som får vann fra kranen. Selv om den analogien kan kritiseres

For det tredje, hvis du har en interesse (hvis ikke finn en relativt fort) fordyp deg i den interessen. Sett av en time (fast) hver dag til den interessen, og hold deg innenfor den timen. Oppsøk mennesker som har den samme interessen.

For det fjerde, ikke les selvhjelpsteknikk bøker som ber deg gå inn i en slags kontemplasjon, eller at du skal gå på en slags jakt etter deg selv.

Det du beskriver er symptomatisk for Vesten; vi er blitt passivisert.  

 

[AnonymBruker]

Drop mannen, adopter bort barna og reis på en lengre selvrealiseringsreise. Finn deg selv før du selv blir enda en midderaldrende, bitter, middelmådig KG-dame. En moderne kvinne fortjener bare det beste!

Anonymkode: decd0...869

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er egentlig flaut å skrive det, men selv om jeg har mann,barn, hus, hytte, jobb og er relativt frisk føles alt så middelmådig (bortsett fra barna, de kunne ikke blitt bedre i mine øyne...). Jeg har en kjekk og grei mann jeg er glad i, men få salutter og vi krangler endel om daglige gjøremål (han er nok ganske bedagelig anlagt og vil heller leke og holde på med detaljer enn å få gjort unna ting). Huset er et stort og relativt nytt hus, men beliggenheten er i et område som ikke er topp og vi skiller oss ut fra naboene mtp utdanning, interesser osv. Skolen er heller ikke så bra    Det er endel uro i timene med endel barn med problemer av ulike slag. Jobben er relativt trygg og jeg har over snittet betalt, men oppgavene er litt kjedelige og jeg er litt nederst på rangsstigen.  Hytta på fjellet har  også dårlig beliggenhet,er gammel og gir oss masse utgifter og arbeidsoppgaver. 

Så her sitter jeg og har egentlig alt (og skjønner selv at jeg ikke har noe å klage på), men føler at alt er så middelmådig.. Ser venner og bekjente har enten flotte forhold, blitt rike på bolig (vi solgte boliger under finanskrisen flaks som vi hadde..), jobb eller via giftemål og har flotte hytter, boliger og sjefsjobber. Hytte har de ved sjøen eller i Hemsedal osv... 

Kanskje jeg har fått en tidlig 40 årskrise. Er det dette jeg skal oppnå i livet (barna unntatt). 

Trenger ikke "du er kvalm,dårlig" osv.  Jeg er helt klar over at dette er "champagne problems", men jeg føler jeg ikke har lykkes som så mange andre rundt meg. Noen flere som har det slik? Hva bør man gjøre for å få det bedre med seg selv 

 

 

Anonymkode: a4888...466

Jeg kjenner meg igjen- og det er nok noe i det med midtlivskrise ja.... "Is this IT" liksom?! Som ung hadde man så mange tanker og planer om alt som skulle komme. Nå er det liksom bare..... Middelmådig. 

 

For min del er det nok litt sånn " var det sånn livet ble og skal være!?" Hva kommer fremover liksom, jeg føler det meste allerede er forbi, og at livet er satt. 

Så jeg fokuserer på å være fornøyd med det jeg har.... 

Anonymkode: ec161...b55

[Gjest 2Bhonest]

Manglende empati med de som har mindre enn ingenting....