Tillitsbrudd av venninne. Konfrontere eller ikke?

[AnonymBruker]

Okey, vi er nok alle enige i at denne venninna mi er ikke er av beste sort, men jeg trenger å høre deres mening her. Litt usikker på hva jeg skal gjøre.

For et par år siden hadde jeg en hemmelighet som var ganske stor siden det kunne gå riktig ille om feil folk fikk nyss i det.

Jeg fikk den gang vite at han jeg holdt på med plutselig visste om dette (jeg innrømmet det aldri), og jeg skjønte ikke hvordan han kunne vite noe om det. Han ville ikke fortelle meg hvor han hadde fått dette fra.

Ikke så mange visste om denne hemmeligheten, så jeg spurte min venninne (som jeg hadde fortalt nesten alt til) om hun hadde sagt noe eller hadde en anelse i hvordan han kan ha fått vite om denne "dypt bevarte" hemmeligheten.

Hun nektet for at hun hadde sagt noe, og hun prøvde å "hjelpe meg" med å tenke ut av hvordan det kan ha seg at han hadde fått litt for mye informasjon om noe.

Her om dagen støtte jeg på han igjen, og vi pratet ganske lenge. Da kom vi tilfeldigvis inn på dette, og han sa at venninna mi hadde fortalt det til noen som hadde fortalt det til han(!).

Hun hadde i tillegg sagt at jeg holdt på med noen andre samtidig som jeg holdt på med han. Vet ikke om hun sa det fordi hun av en eller annen grunn trodde det, eller om hun gjorde det for å sabotere forholdet vårt.

Jeg er så lei av at hun prøver å fucke det opp for meg på denne måten. Det er ikke den eneste gangen hun har prøvd å ødelegge forhold for meg ved baksnakking. Vi er i slutten av 20-årene. Trodde man skulle være ferdig med å være fjortis når man nærmer seg 30.

Så her er mitt dilemma nå. Jeg er veldig sint, men er usikker på om jeg skal konfrontere henne eller ikke.

1) det er lenge siden

2) jeg HATER drama og

3 ) hun elsker drama.

Jeg synes bare at det er SÅ slitsomt med krangling. Det er ingenting jeg hater mer enn det. Men jeg klarer likevel ikke å se bort fra det ved å være snill med henne  Kan ikke akkurat overse henne til jeg har kommet meg over sinna.

Så hva er dommen? Hva ville du gjort? Er det kanskje jeg som overreagerer?

Føler meg litt fjortis som lager en tråd om dette, men jeg har ikke vært i denne situasjonen siden jeg var fjortis xP

Anonymkode: ae040...629

[Cathrine88]

Jeg ville ha konfrontert og så dumpet henne som venninne. Hva skal du med en venn du ikke kan stole på, som saboterer for deg og lyver?  

[AnonymBruker]

Dump henne som venn. Hun er ikke til å stole på. Spør hun hvorfor du ikke lenger tar kontakt kan du eventuelt velge å si at du vet det var henne som ikke holdt ord og at du ikke orker slike uærlige mennesker rundt deg eller mer drama enn nødvendig i ditt liv. 

Anonymkode: 91827...d88

[BritneyBitch]

Syns det kommer an på hvor stor denne hemmeligheten faktisk er, og om hun holder på slik enda. Folk kan modnes mye over tid, har flere eksempler på det fra min egen vennegjeng.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, BritneyBitch skrev:

Syns det kommer an på hvor stor denne hemmeligheten faktisk er, og om hun holder på slik enda. Folk kan modnes mye over tid, har flere eksempler på det fra min egen vennegjeng.

TS her.

Vel, det kunne ødelagt mye for mitt og en annen persons liv, og det fikk han jeg holdt på med til å føle seg som dritt. Og jeg har sagt at ingen må vite om det, derfor burde det ikke vært et alternativ å gå rundt å sladre om det til andre.

Hun har alltid vært sånn, egentlig. Det er en stund siden jeg har sluttet å fortelle henne ting som jeg er redd andre skal få greie på, siden hun alltid slenger med leppa og får ting til å virke mye verre enn det er.

Som en gang da hun spurte hva jeg syntes om hårfrisyren til den nye kompisen til broren hennes, så svarte jeg at "njææ, litt kjedelig. Helt vanlig. Minner litt om sveisen til ABB, faktisk". Altså, kort, blondt hår, viker... Nothing special.

Neste gang jeg var i samme rom som dem, sa hun til han at jeg hadde sagt at han er skikkelig stygg på håret og at han minner meg om han som drepte alle de barna.

Hvorfor sier man sånn?! Jeg har jo ikke sagt det.

Bare sånne småting er det hele tiden. Jeg kan aldri svare henne ærlig på småspørsmål som "hva synes du om sveien til den ukjente personen der?". Det er veldig slitsomt å alltid være så forsiktig hele tiden.

Det verste er at jeg tror faktisk ikke at hun skjønner at hun gjør noe galt. At hun skjønner hvor dårlig venn hun er. Hun har vært sånn så lenge jeg har kjent henne (siden vi var 13). Selvopptatt som alltid er ute etter å fremme seg selv. Alt handler om egen skjønnhet og at gutter får vite om det. Får noen av hennes venninner en flørt, sier hun ting som skal gjøre venninnen mindre tiltrekkende for dem.

Hun sa også mye ting til han jeg bor sammen med da vi begynte å date.

Haha, sorry for langt svar  Jeg blir bare så provosert når jeg tenker på henne! Hun har seriøst ingen jentevenner, og dette er grunnen. Jeg tror at jeg er den som har holdt ut lengst. OG HUN SKJØNNER IKKE AT DET ER HUN DET ER NOE GALT MED. Jeg har så lyst til å fortelle henne det, men da er det kanskje jeg som blir bitcha 

Anonymkode: ae040...629

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dump henne som venn. Hun er ikke til å stole på. Spør hun hvorfor du ikke lenger tar kontakt kan du eventuelt velge å si at du vet det var henne som ikke holdt ord og at du ikke orker slike uærlige mennesker rundt deg eller mer drama enn nødvendig i ditt liv. 

Anonymkode: 91827...d88

Men så er jeg redd for at det er litt drama av meg siden dette er to år siden?

Anonymkode: ae040...629

[Tamina82]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Vel, det kunne ødelagt mye for mitt og en annen persons liv, og det fikk han jeg holdt på med til å føle seg som dritt. Og jeg har sagt at ingen må vite om det, derfor burde det ikke vært et alternativ å gå rundt å sladre om det til andre.

Hun har alltid vært sånn, egentlig. Det er en stund siden jeg har sluttet å fortelle henne ting som jeg er redd andre skal få greie på, siden hun alltid slenger med leppa og får ting til å virke mye verre enn det er.

Som en gang da hun spurte hva jeg syntes om hårfrisyren til den nye kompisen til broren hennes, så svarte jeg at "njææ, litt kjedelig. Helt vanlig. Minner litt om sveisen til ABB, faktisk". Altså, kort, blondt hår, viker... Nothing special.

Neste gang jeg var i samme rom som dem, sa hun til han at jeg hadde sagt at han er skikkelig stygg på håret og at han minner meg om han som drepte alle de barna.

Hvorfor sier man sånn?! Jeg har jo ikke sagt det.

Bare sånne småting er det hele tiden. Jeg kan aldri svare henne ærlig på småspørsmål som "hva synes du om sveien til den ukjente personen der?". Det er veldig slitsomt å alltid være så forsiktig hele tiden.

Det verste er at jeg tror faktisk ikke at hun skjønner at hun gjør noe galt. At hun skjønner hvor dårlig venn hun er. Hun har vært sånn så lenge jeg har kjent henne (siden vi var 13). Selvopptatt som alltid er ute etter å fremme seg selv. Alt handler om egen skjønnhet og at gutter får vite om det. Får noen av hennes venninner en flørt, sier hun ting som skal gjøre venninnen mindre tiltrekkende for dem.

Hun sa også mye ting til han jeg bor sammen med da vi begynte å date.

Haha, sorry for langt svar  Jeg blir bare så provosert når jeg tenker på henne! Hun har seriøst ingen jentevenner, og dette er grunnen. Jeg tror at jeg er den som har holdt ut lengst. OG HUN SKJØNNER IKKE AT DET ER HUN DET ER NOE GALT MED. Jeg har så lyst til å fortelle henne det, men da er det kanskje jeg som blir bitcha 

Anonymkode: ae040...629

Skjønner ikke hvorfor du henger med denne dama. Ja det er to år siden hun brøt tilliten din med denne hemmeligheten, men du sier hun alltid var vært sånn og at du aldri kan snakket åpent med henne noe i frykt for at hun skal gjenta det og blåse det opp. 

Hadde aldri orket å bruke tid på sånne folk. 

[Marimba]

Men i alle dager, hvordan har du i det hele tatt holdt ut så lenge dersom hun holder på slik? 

Dersom du ikke vil lage drama, må det vel gå an å gradvis trappe ned kontakten på en eller annen måte? 

[AnonymBruker]

I alle dager? Er du fortsatt venn med henne? Jeg ville ha droppet henne på flekken. 

Anonymkode: 1c060...da5

[BritneyBitch]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Vel, det kunne ødelagt mye for mitt og en annen persons liv, og det fikk han jeg holdt på med til å føle seg som dritt. Og jeg har sagt at ingen må vite om det, derfor burde det ikke vært et alternativ å gå rundt å sladre om det til andre.

Hun har alltid vært sånn, egentlig. Det er en stund siden jeg har sluttet å fortelle henne ting som jeg er redd andre skal få greie på, siden hun alltid slenger med leppa og får ting til å virke mye verre enn det er.

Som en gang da hun spurte hva jeg syntes om hårfrisyren til den nye kompisen til broren hennes, så svarte jeg at "njææ, litt kjedelig. Helt vanlig. Minner litt om sveisen til ABB, faktisk". Altså, kort, blondt hår, viker... Nothing special.

Neste gang jeg var i samme rom som dem, sa hun til han at jeg hadde sagt at han er skikkelig stygg på håret og at han minner meg om han som drepte alle de barna.

Hvorfor sier man sånn?! Jeg har jo ikke sagt det.

Bare sånne småting er det hele tiden. Jeg kan aldri svare henne ærlig på småspørsmål som "hva synes du om sveien til den ukjente personen der?". Det er veldig slitsomt å alltid være så forsiktig hele tiden.

Det verste er at jeg tror faktisk ikke at hun skjønner at hun gjør noe galt. At hun skjønner hvor dårlig venn hun er. Hun har vært sånn så lenge jeg har kjent henne (siden vi var 13). Selvopptatt som alltid er ute etter å fremme seg selv. Alt handler om egen skjønnhet og at gutter får vite om det. Får noen av hennes venninner en flørt, sier hun ting som skal gjøre venninnen mindre tiltrekkende for dem.

Hun sa også mye ting til han jeg bor sammen med da vi begynte å date.

Haha, sorry for langt svar  Jeg blir bare så provosert når jeg tenker på henne! Hun har seriøst ingen jentevenner, og dette er grunnen. Jeg tror at jeg er den som har holdt ut lengst. OG HUN SKJØNNER IKKE AT DET ER HUN DET ER NOE GALT MED. Jeg har så lyst til å fortelle henne det, men da er det kanskje jeg som blir bitcha 

Anonymkode: ae040...629

Nei, himmel. Blir du ikke stresset av å omgås henne? Tror kanskje jeg bare hadde sendt en melding og sagt "Fikk høre av N at det var du som fortalte hemmeligheten min den gangen. Siden det verken er første eller siste gangen du ikke klarer å holde munnen lukket, så velger jeg å avslutte vennskapet vårt. Jeg må kunne stole på vennene mine, og det kan jeg dessverre ikke med deg". Så må du nesten bare ta det derfra. Det skal ikke være slik i et vennskap. Håper det ordner seg for deg

[AnonymBruker]

Arrgh, jeg er så dårlig på konfrontering! Og drama gir meg en skikkelig ekkel, langvarig følelse. Men er redd for at jeg blir for "naiv" og lett å være slem med om jeg ikke en gang sier i fra på de store tingene.

Jeg vedder på at dette blir mer ubehagelig for meg enn for henne. Hun er nok vant til denslags, og finner sikkert en måte å få meg til å se dårlig ut i denne situasjonen. Hun må jo finne på en unnskyldning når hun skal snakke om dette til folk. Ikke at jeg kjenner jeg bryr meg om det siste. De fleste liker meg veldig godt, så de vil nok skjønne at hun overdriver eller er uærlig.

TS

Anonymkode: ae040...629

[AnonymBruker]

Ønsker du å "dumpe henne som venn", så konfronterer du henne. Men du trenger ikke høre på alle de som sier du skal gjøre det. Vil du ha henne som venninne fortsatt, så lar du det ligge.

Anonymkode: 01d17...3d4

[Cathrine88]

Hva får du egentlig ut av dette vennskapet? Jeg skjønner ikke at du engang vurderer å beholde henne som venn, men du må tydeligvis sette pris på henne av en eller annen grunn siden dere har vært venner såpass lenge.  

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om hun igjen kan begynne å snakke om den story'n om du konfronterer henne, som også betyr å minne henne på det. Og i så fall, er det noe du vil hun skal begynne å snakke om til (flere) folk? 

 

Hadde bare fadet henne ut i det stille, tror jeg. Ikke gi henne drama, som hun elsker. 

Anonymkode: 83e72...012

[fuglekvitter__]

Den 11.7.2016 at 21.58, AnonymBruker skrev:

Okey, vi er nok alle enige i at denne venninna mi er ikke er av beste sort, men jeg trenger å høre deres mening her. Litt usikker på hva jeg skal gjøre.

For et par år siden hadde jeg en hemmelighet som var ganske stor siden det kunne gå riktig ille om feil folk fikk nyss i det.

Jeg fikk den gang vite at han jeg holdt på med plutselig visste om dette (jeg innrømmet det aldri), og jeg skjønte ikke hvordan han kunne vite noe om det. Han ville ikke fortelle meg hvor han hadde fått dette fra.

Ikke så mange visste om denne hemmeligheten, så jeg spurte min venninne (som jeg hadde fortalt nesten alt til) om hun hadde sagt noe eller hadde en anelse i hvordan han kan ha fått vite om denne "dypt bevarte" hemmeligheten.

Hun nektet for at hun hadde sagt noe, og hun prøvde å "hjelpe meg" med å tenke ut av hvordan det kan ha seg at han hadde fått litt for mye informasjon om noe.

Her om dagen støtte jeg på han igjen, og vi pratet ganske lenge. Da kom vi tilfeldigvis inn på dette, og han sa at venninna mi hadde fortalt det til noen som hadde fortalt det til han(!).

Hun hadde i tillegg sagt at jeg holdt på med noen andre samtidig som jeg holdt på med han. Vet ikke om hun sa det fordi hun av en eller annen grunn trodde det, eller om hun gjorde det for å sabotere forholdet vårt.

Jeg er så lei av at hun prøver å fucke det opp for meg på denne måten. Det er ikke den eneste gangen hun har prøvd å ødelegge forhold for meg ved baksnakking. Vi er i slutten av 20-årene. Trodde man skulle være ferdig med å være fjortis når man nærmer seg 30.

Så her er mitt dilemma nå. Jeg er veldig sint, men er usikker på om jeg skal konfrontere henne eller ikke.

1) det er lenge siden

2) jeg HATER drama og

3 ) hun elsker drama.

Jeg synes bare at det er SÅ slitsomt med krangling. Det er ingenting jeg hater mer enn det. Men jeg klarer likevel ikke å se bort fra det ved å være snill med henne  Kan ikke akkurat overse henne til jeg har kommet meg over sinna.

Så hva er dommen? Hva ville du gjort? Er det kanskje jeg som overreagerer?

Føler meg litt fjortis som lager en tråd om dette, men jeg har ikke vært i denne situasjonen siden jeg var fjortis xP

Anonymkode: ae040...629

Kanskje du kan unngå henne? Kanskje dere er forskjellige? Kanskje dere misforstår hverandre? Jeg forstår godt at dette forumet er til for å lufte tanker og meninger, men jeg ville heller diskutert det med henne enn her inne. Kan det være at hun faktisk snakker sant og at noen andre har fortalt alt dette om deg i stedet?

Hvis hun har gjort noe som du anser som så alvorlig så vil det mye heller lønnet seg for deg å konfrontere henne på en saklig og voksen måte i stedet for å gnage på det. Jeg aner ikke hva hun har fortalt, men ut i fra det du forteller så høres det ut som du overreagerer sånn skikkelig, og at du er den som elsker dramatikk litt mer enn henne, men det er bare ut i fra det du skriver her i denne diskusjonen. Jeg kan ta feil altså. Jeg tar bare utgangspunkt i det du selv skriver om henne. Ellers er jeg enig, krangling er skikkelig kjedelig. Jeg er heldigvis aldri i krangler selv, så jeg vet ikke så mye om det.

Endret 17. juli 2016 av fuglekvinnen__

[tingeling]

Siden du ikke liker drama og denne venninnen helt klart ikke er noe å spare på ( hun forandrer seg neppe bare fordi du konfronterer henne), så ville jeg bare sluttet å ha kontakt. 

Så kan du heller ta en hvit løgn om at du ikke føler at dere har noe til felles lenger, hvis hun spør. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gjort noe,jeg hadde bare droppa henne.

Anonymkode: 52516...59f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, tingeling skrev:

Siden du ikke liker drama og denne venninnen helt klart ikke er noe å spare på ( hun forandrer seg neppe bare fordi du konfronterer henne), så ville jeg bare sluttet å ha kontakt. 

Så kan du heller ta en hvit løgn om at du ikke føler at dere har noe til felles lenger, hvis hun spør. 

enig.

Anonymkode: 52516...59f

[Jordbæra]

Hvorfor må man egentlig dele hemmligheter. Hae lært at det du sier til en har du sagt til alle. Ingen venninner er fult og helt til å stole på. Hvis det er noe som er ekstremt viktig at ikke kommer ut så kan du faktisk ikke si det til noen.  

Nå som skaden er skjedd ville jeg aldri tatt det opp med venninna, hvis hun er som du sier, glad i drama. Jeg ville bare kuttet henne ut mer eller mindre og gått videre. Det sinnet ditt får du jobbe med selv også har du nå lært at hemmeligheter som er så viktige får du holde helt for deg selv.