Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har hatt en venninne i noen år, som nå har kuttet vennskapet med meg. Hun sluttet å ta kontakt, og når jeg spurte henne bekreftet hun at hun ikke ønsket å være venninner lenger, fordi vi ikke hadde nok til felles. Dette synes jeg er så rart, når vi har kontakt en god stund, selv om vi ikke hadde et veldig nært vennskap. Det var en type vennskap hvor vi kunne gå ut og finne på ting sammen. Jeg føler meg litt som en idiot nå, som har vært venninne med en som ikke har likt meg spesielt godt. Hun var også ganske rask å slette meg på facebook etter "bruddet", som jeg opplever som kaldt. Jeg føler meg på en måte sveket, behandlet som om jeg har gjort noe galt, uten at jeg har gjort noe spesielt. Synes det er ubehagelig at jeg har snakket og tilbrakt tid med denne mennesket, som ikke verdsatte meg i det hele tatt. Vanskelig å ikke føle seg lurt og bitter.

Er det noen som har lignende erfaring?

Dette rokker ved selvbildet mitt, merker jeg. Føler på en måte at jeg ikke er en bra nok person, at jeg er blitt vurdert og forkastet.

Anonymkode: c130f...6b1

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Synes også det er skremmende at folk en tror er ens venner kanskje ikke er det, selv om de tar initiativ, snakker hyggelig, er blide osv., så plutselig en dag vil de ikke tilbringe tid med deg. Det er ikke noe jeg ønsker å oppleve igjen.

Anonymkode: c130f...6b1

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Det høres unektelig veldig rart ut, så dere har ikke hatt noen uenigheter i det hele tatt? Det er jo veldig få som er så kyniske og kalde om det ikke har hendt noe?

Anonymkode: 79bb5...abf

AnonymBruker
Skrevet
21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres unektelig veldig rart ut, så dere har ikke hatt noen uenigheter i det hele tatt? Det er jo veldig få som er så kyniske og kalde om det ikke har hendt noe?

Anonymkode: 79bb5...abf

Nei, ingen uenigheter.

Anonymkode: c130f...6b1

AnonymBruker
Skrevet

Det er nok noe som har utløst det hele. Det trenger ikke være en spesifikk krangel, men noe. 

Jeg kuttet ut en venninne for ikke lenge siden, og vi hadde heller ikke hatt en spesifikk krangel. Men det var flere ting som hadde bygget seg opp der jeg oppfattet henne som konkurrerende, egoistisk og ikke på min side. Så jeg har faset henne ut. Hun har riktignok ikke tatt initiativ til noen prat om det, og da anser jeg det som ok fra begges ståsted. 

Har dere noen felles venner?

Anonymkode: 2b9c9...4bf

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok noe som har utløst det hele. Det trenger ikke være en spesifikk krangel, men noe. 

Jeg kuttet ut en venninne for ikke lenge siden, og vi hadde heller ikke hatt en spesifikk krangel. Men det var flere ting som hadde bygget seg opp der jeg oppfattet henne som konkurrerende, egoistisk og ikke på min side. Så jeg har faset henne ut. Hun har riktignok ikke tatt initiativ til noen prat om det, og da anser jeg det som ok fra begges ståsted. 

Har dere noen felles venner?

Anonymkode: 2b9c9...4bf

Nei, vi har ingen felles venner, bare bekjente. Jeg er heldigvis ikke konkurrerende overfor henne (eller andre). Jeg tenker at det er riktig at vennskapet tar slutt når hun tydeligvis ikke liker meg, og jeg fant vel ut etter hvert også at hun ikke var den beste samtalepartneren når det gjaldt å snakke om personlige ting. Likevel er det så ubehagelig å ha blitt "holdt for narr", på en måte, og ha kastet bort tiden på et menneske som ikke en gang liker meg og ønsket å bli kvitt meg.

Anonymkode: c130f...6b1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det kan jo være at hun har vokst fra deg mer gradvis? At det er de siste månedene hun oppdaget at dere ikke har så mye til felles lenger. Noen mennesker passer bare ikke sammen som venner, det betyr ikke at du ikke kan være god venn med andre. Jeg vet om skikkelige drittsekker som har en vennegjeng med andre i samme sjanger. Man må bare finne de som liker en, selv om det kan være vanskelig til tider

Anonymkode: 7769d...622

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det kan jo hende hun likte deg men at dere hadde så forskjellige personligheter at det ikke fungerte for henne i lengden? Det kan også være at hun ikke har holdt deg for narr men ser at noen av egenskapene dere besitter hver for dere bare ikke går sammen. 

Anonymkode: 79bb5...abf

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jo være at hun har vokst fra deg mer gradvis? At det er de siste månedene hun oppdaget at dere ikke har så mye til felles lenger. Noen mennesker passer bare ikke sammen som venner, det betyr ikke at du ikke kan være god venn med andre. Jeg vet om skikkelige drittsekker som har en vennegjeng med andre i samme sjanger. Man må bare finne de som liker en, selv om det kan være vanskelig til tider

Anonymkode: 7769d...622

Saken er, at jeg har vært litt misfornøyd med henne det siste halvåret, ved at hun har droppet ting hun har tatt initiativ til, og at hun ikke er så åpen eller forståelsesfull som person. Så jeg følte egentlig ikke at hun oppførte seg som en så veldig god venninne overfor meg. Men likevel tenkte jeg overhodet ikke på å kutte henne ut. Det kjennes litt ironisk, at hun er den som kutter meg ut da.

Anonymkode: c130f...6b1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Så du synes dere begge burde tolerert hverandre som venner, selv om ingen av dere syntes den andre var en god venninne?

 

Anonymkode: 7769d...622

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Så du synes dere begge burde tolerert hverandre som venner, selv om ingen av dere syntes den andre var en god venninne?

 

Anonymkode: 7769d...622

Nå har ikke jeg sagt at hun mener jeg ikke var en god venninne. Jeg synes ikke jeg var en dårlig venninne.

Anonymkode: c130f...6b1

  • Liker 1
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå har ikke jeg sagt at hun mener jeg ikke var en god venninne. Jeg synes ikke jeg var en dårlig venninne.

Anonymkode: c130f...6b1

Det tror ikke jeg du var heller. Og det er synd du skal føle deg som det dersom du ikke var det.

Jeg synes du burde stille henne hardere til veggs. Bare si rett ut at du har vært der for henne, at du fortjener å vite hva det er som gjør at hun kom til den konklusjonen at dere ikke passer sammen som venner samt hva det er som gjør at hun har så stort hast med å få deg ut av livet sitt. Dersom hun ikke kan svare deg på det (noe jeg mistenker at hun ikke kan, men man vet aldri), så synes jeg du bare skal tenke at det er hun som har problemet her, og ikke du. Jeg har selv mer eller mindre bevisst kuttet ut enkelte venner, eller kuttet ned på tiden sammen med enkelte venner, men aldri uten at det har foreligget en grunn for det, og aldri uten å være redelig nok til å fortelle hva den grunnen var (dersom de lurte). Man er en temmelig dårlig person dersom man tar andres vennskap for gitt. 

Skrevet

Jeg har opplevd noe lignende, men med bestevenninnen min. Hun kuttet meg tvert ut, og da jeg spurte om jeg kunne få vite hvorfor, fikk jeg en lang remse om hvilket forferdelig menneske jeg var. Hun sa ting jeg opplevde som urimelige/hadde et annet syn på eller som berodde på misforståelser. Jeg fikk aldri en mulighet til å forklare meg, aldri en ny sjanse eller noen mulighet til å prøve å gjøre det godt igjen eller sjanse til å få oppklart ting. 

Heldigvis har jeg andre gode venner som har hjulpet meg til å forstå at tingene hun sa, mest sannsynlig ikke egentlig var rettet mot meg, men mot henne selv og hennes usikkerhet. Jeg hadde ikke gjort noe forferdelig mot henne, og tingene hun "dumpet" meg for vil nok av de fleste defineres som filleting eller uvesentligheter.

Vi var bestevenninner helt til den dagen hun fikk seg kjæreste; da snudde alt. 

Jeg tror at hun er en slik person som bare har plass til ett menneske om gangen i livet sitt. Jeg har innsett at det ikke var meg som person det var noe galt med, og klart å slå meg til ro med at de tingene hun sa sier mer om henne enn om meg.

Hun knuste hjertet mitt, og det gjør fortsatt vondt å tenke på det, selv om dette er mange år siden nå. Jeg savner henne av og til fortsatt og lurer på hvordan det går med henne, men jeg har klart å legge henne bak meg.

I og med at vennen din ikke var en veldig nær venn, så ville jeg prøvd å tenke at det nok ikke er deg det er noe galt med. Kanskje hun rett og slett snakker sant; at hun ikke føler dere har nok til felles lenger... det er en sårende og kald måte å bli avvist på, men kanskje det er like greit. Å kjempe for å holde på en venn som ikke ønsker å ha deg i livet sitt vil bare ende opp med en ting; du blir mer såret.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
13 minutter siden, a l'orange skrev:

Det tror ikke jeg du var heller. Og det er synd du skal føle deg som det dersom du ikke var det.

Jeg synes du burde stille henne hardere til veggs. Bare si rett ut at du har vært der for henne, at du fortjener å vite hva det er som gjør at hun kom til den konklusjonen at dere ikke passer sammen som venner samt hva det er som gjør at hun har så stort hast med å få deg ut av livet sitt.

Nei, hva i all verden. Ts liker ikke henne en gang, hva er poenget med dette dramaet? Hadde jeg vært venninnen, så hadde jeg syntes TS var veldig patetisk og needy om hun sendte meg en slik melding. Jeg hadde vært sjeleglad for at jeg kuttet henne ut da jeg gjorde.

Altså, TS liker ikke venninnen og hun liker ikke TS. Syns dette var en ok løsning på problemet og ser ikke noen grunn til å lage mer drama. TS vil bare ende opp med å dumme seg ut

Inb4 du er venninnen TS snakker om

Anonymkode: 7769d...622

  • Liker 2
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, hva i all verden. Ts liker ikke henne en gang, hva er poenget med dette dramaet? Hadde jeg vært venninnen, så hadde jeg syntes TS var veldig patetisk og needy om hun sendte meg en slik melding. Jeg hadde vært sjeleglad for at jeg kuttet henne ut da jeg gjorde.

Altså, TS liker ikke venninnen og hun liker ikke TS. Syns dette var en ok løsning på problemet og ser ikke noen grunn til å lage mer drama. TS vil bare ende opp med å dumme seg ut

Inb4 du er venninnen TS snakker om

Anonymkode: 7769d...622

I alle dager da! Det jeg skrev var mitt råd til TS. Det står jeg for. Om ikke du liker rådet, eller det vekker noe i deg, så er det da uansett ikke noe du behøver å forsvare TS mot? Tror du hun er en dum dott? Nei, det er hun ikke. La henne vurdere rådene hun får, på egenhånd. Vennligst slutt å svare meg fra nå.

TS, jeg synes aldeles ikke man dummer seg ut ved å forvente en forklaring når noen man selv har stilt opp for, forsvinner ut. Heller ikke at man skal synes "vi er forskjellige" er god nok grunn. Herregud, en viss medmenneskelighet og anstendighet bør man kunne forvente av mennesker man omgir seg med. Og du plages med dette. Det er svært forståelig at du gjør. Du er ikke needy av den grunn!

Jeg synes imidlertid du bare bør gi henne EN sjanse til å forklare, og sette alt på hennes kappe dersom det ikke skjer.

Lykke til! :) 

Skrevet
22 minutter siden, altflyter skrev:

Jeg har opplevd noe lignende, men med bestevenninnen min. Hun kuttet meg tvert ut, og da jeg spurte om jeg kunne få vite hvorfor, fikk jeg en lang remse om hvilket forferdelig menneske jeg var. Hun sa ting jeg opplevde som urimelige/hadde et annet syn på eller som berodde på misforståelser. Jeg fikk aldri en mulighet til å forklare meg, aldri en ny sjanse eller noen mulighet til å prøve å gjøre det godt igjen eller sjanse til å få oppklart ting. 

Heldigvis har jeg andre gode venner som har hjulpet meg til å forstå at tingene hun sa, mest sannsynlig ikke egentlig var rettet mot meg, men mot henne selv og hennes usikkerhet. Jeg hadde ikke gjort noe forferdelig mot henne, og tingene hun "dumpet" meg for vil nok av de fleste defineres som filleting eller uvesentligheter.

Vi var bestevenninner helt til den dagen hun fikk seg kjæreste; da snudde alt. 

Jeg tror at hun er en slik person som bare har plass til ett menneske om gangen i livet sitt. Jeg har innsett at det ikke var meg som person det var noe galt med, og klart å slå meg til ro med at de tingene hun sa sier mer om henne enn om meg.

Hun knuste hjertet mitt, og det gjør fortsatt vondt å tenke på det, selv om dette er mange år siden nå. Jeg savner henne av og til fortsatt og lurer på hvordan det går med henne, men jeg har klart å legge henne bak meg.

I og med at vennen din ikke var en veldig nær venn, så ville jeg prøvd å tenke at det nok ikke er deg det er noe galt med. Kanskje hun rett og slett snakker sant; at hun ikke føler dere har nok til felles lenger... det er en sårende og kald måte å bli avvist på, men kanskje det er like greit. Å kjempe for å holde på en venn som ikke ønsker å ha deg i livet sitt vil bare ende opp med en ting; du blir mer såret.

Uff. Trist historie! Og ja, hun eksvenninnen din hørtes svært usikker ut på seg selv. Sender deg en klem. For selv om det tydeligvis er en stund siden dette skjedde, så kan jeg forstå at det gjør vondt enda :klem:

  • Liker 1
Skrevet

Du har utvilsomt gjort noe for å få henne til å mislike deg så mye at hun følte at det var nødvendig å kutte seg ut. Jeg har selv kuttet ut en venninne (som nevner at hun føler vi har lite kontakt uten at jeg stiller henne til veggs med at jeg har kuttet henne ut med vilje), fordi hun har andre moraler og grunnleggende holdninger enn hva jeg vil omgås med. Hun er konkurrerende, misunnelig, og snakker mye stygt om andre. Sistnevnte var hva jeg kuttet henne ut for. Det er ikke noe jeg ønsker å assosiere meg med. Ikke noe jeg ønsker å bruke tiden min på.

 

Jeg syntes venninnen til TS har rett til å velge hvem hun ønsker å være venninne med, og har gitt en hensynsfull og real forklaring om saken når hun ble konfrontert. Syntes det er urimelig at TS legger selvtilliten sin i hennes hender, og føler seg "sveket". TS burde ta dette som en wake up call. Ingen mennesker kutter ut venner som gir de noe i hodet eller hjertet. Voksne mennesker over 15år i det minste. Du bør ta en prat med deg i speilet og kanskje være mer oppmerksom på hva slags menneske du er. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
16 minutter siden, a l'orange skrev:

TS, jeg synes aldeles ikke man dummer seg ut ved å forvente en forklaring når noen man selv har stilt opp for, forsvinner ut. Heller ikke at man skal synes "vi er forskjellige" er god nok grunn. Herregud, en viss medmenneskelighet og anstendighet bør man kunne forvente av mennesker man omgir seg med. Og du plages med dette. Det er svært forståelig at du gjør. Du er ikke needy av den grunn!

Jeg synes imidlertid du bare bør gi henne EN sjanse til å forklare, og sette alt på hennes kappe dersom det ikke skjer.

Lykke til! :) 

Takk for råd. Men jeg tenker at jeg lar det ligge, ettersom hun ikke var en nær venninne. Jeg skjønte bare ikke hva jeg skulle ha gjort galt, men det kan jo selvfølgelig være noen sider ved meg hun irritererer seg over som jeg ikke vet. Det jeg trodde var at vi likevel hadde det hyggelig når vi gjorde forskjellige ting sammen, og jeg tok det jo for gitt at hun var en lojal venninne. Men dette får jeg bare godta at jeg ikke finner svar på. Det hadde tross alt vært verre om hun hadde vært en nær venninne. Jeg har heldigvis en annen nær venninne, som er åpen og empatisk og en ekte venn.

Anonymkode: c130f...6b1

AnonymBruker
Skrevet
43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Inb4 du er venninnen TS snakker om

Anonymkode: 7769d...622

Hvor står det Inb4?

Anonymkode: c130f...6b1

AnonymBruker
Skrevet

in before

used to predict something usually, like inb4 locked thread

Anonymkode: 7769d...622

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...