Når er det greit å introdusere ny kjæreste for barna?

[AnonymBruker]

Jeg har datet en mann i et par måneder nå, og han vil vi skal titulere oss som kjærester. Men han har tre barn på henholdsvis 2, 4 og 7 år som jeg ikke har møtt enda. Jeg vil gjerne møte dem før vi kaller oss kjærester på offentlig basis. Han skiltes fra eksen tidligere dette året, så samlivsbruddet er ganske ferskt. Når er det OK å introdusere meg for barna hans? Vi har kjent hverandre i mange år, så det er ikke en ny "fling" sånn sett.

Anonymkode: bb026...736

[AnonymBruker]

Hvis dere har kjent hverandre i mange år så har du kanskje truffet barna også? Hva med å møtes for en aktivitet, på stranda, grilling eller noe, som hans venninne, i første omgang ikke som kjæreste? Jeg tenker at når som helst kan være riktig tid, ikke sikkert det varer om det går tre år før du treffer ungene heller. Dette må du føle på selv og bli enig med han som vil være din kjæreste. 

Anonymkode: c64d9...41c

[AnonymBruker]

La barna bli ferdige med sorgen over skilte foreldre før du kommer inn i bildet. 

Jeg mener på generell basis at man skal være godt etablerte som kjærester før man involverer barn fra tidligere forhold. Det vil si at den første store forelskelsen må være over, det tar bortimot ett år. Her er jo også barna ekstra sårbare siden foreldrenes samlivsbrudd er så ferskt.

Anonymkode: 23220...cd5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La barna bli ferdige med sorgen over skilte foreldre før du kommer inn i bildet. 

Jeg mener på generell basis at man skal være godt etablerte som kjærester før man involverer barn fra tidligere forhold. Det vil si at den første store forelskelsen må være over, det tar bortimot ett år. Her er jo også barna ekstra sårbare siden foreldrenes samlivsbrudd er så ferskt.

Anonymkode: 23220...cd5

På den andre siden er det enklere å bli kjent med unger når de er så små, mye vanskeligere når de kommer i skolealder, for ikke å si i tenårene... Det er iallefall min erfaring. Hvis man bare er helgekjærester så får man ikke erfart hvordan det faktisk blir når man evt. flytter sammen, og da kan det rakne likevel selv om det har gått lang tid. Dette er det mange svar på og det finnes ingen fasit.

Anonymkode: c64d9...41c

[AnonymBruker]

Du er helt ny for barna, så jeg stemmer for at dere møtes litt tilfeldig uten å gjøre så mye ut av det. Å introduseres som en venninne av pappa i første omgang tror jeg er lurt.

Å møtes ute på bading eller noe slikt høres jo bra ut. Eller at du kommer innom bare for å si hei et par timer. Overnatting og de litt mer seriøse forholdstingene er nok greit å vente med noen måneder til. 

Anonymkode: cb97e...499

[AnonymBruker]

Det bør gå rundt et år. Da VET dere at dere vil satse på forholdet, og du blir ikke en "tante" som deltar noen måneder for så å erstattes med en ny.

Men siden bruddet med mor er så fersk, ville jeg trådd ekstra varsomt. Av hensyn til barna. De går fortsatt og håper på å at dette skal "gå over" og de skal flytte sammen igjen. Du saboterer det håpet for dem.

Anonymkode: b5169...2b2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

På den andre siden er det enklere å bli kjent med unger når de er så små, mye vanskeligere når de kommer i skolealder, for ikke å si i tenårene... Det er iallefall min erfaring. Hvis man bare er helgekjærester så får man ikke erfart hvordan det faktisk blir når man evt. flytter sammen, og da kan det rakne likevel selv om det har gått lang tid. Dette er det mange svar på og det finnes ingen fasit.

Anonymkode: c64d9...41c

Dersom man bare er helgekjærester er det i hvert fall viktig å vente med å treffe ungene til man har vært sammen lenge. Ungene skal slippe å måtte ha mange steforeldre i oppveksten,

Anonymkode: 23220...cd5

[Biloba]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

På den andre siden er det enklere å bli kjent med unger når de er så små, mye vanskeligere når de kommer i skolealder, for ikke å si i tenårene... Det er iallefall min erfaring. Hvis man bare er helgekjærester så får man ikke erfart hvordan det faktisk blir når man evt. flytter sammen, og da kan det rakne likevel selv om det har gått lang tid. Dette er det mange svar på og det finnes ingen fasit.

Anonymkode: c64d9...41c

Men prioriteten her kan ikke være hva som er enklest for de voksne.

[Rotemor]

Dessverre så er tiden fra man blir introdusert for menns barn til man sover der mesteparten av tiden, vasker klær og smører matpakker altfor kort.

 

Ekspertene sier to til tre år før barna har tillit nok til at en ny voksen kan ha en oppdragelsesrolle..

Selve introduksjonene er jo ikke så viktig som resten av historien.

[AnonymBruker]

Noen måneder syns jeg er for kort tid. Da er gjerne ikke den store forelskelsen over. 

Jeg har selv blitt introdusert til ett drøss av kjærester til moren og faren min. Dessverre tror jeg de glemte meg i det hele. De var så forelsket at det handlet i grunn bare om at de skulle være sammen. De første møtene dreide seg gjerne om at de klinte og flørta mens jeg var der (90% av tiden). Helt oppslukt av hverandre. Jeg var vel mer som luft i grunn. Det var veldig lite koselig for meg. Og det skapte et dårlig utgangspunkt for videre kontakt med meg og deres nye flammer.  Tror årsaken til at jeg aldri har hatt noe godt forhold til noen av de, var nettopp dette. 

Bare ett lite tips om hvordan man kanskje ikke skal gjøre det de første møtene

Anonymkode: 788c5...b03

[AnonymBruker]

Jeg var 4-5 år når mine foreldre skiltes. Pappa hadde en ny dame i hus hver helg han hadde samvær(skikkelig rundbrenner ) få måneder etter skilsmissen. Har seriøst ikke telling oppover årene hvor mange feriekjærester jeg ble halveis kjent med, og "venninner" som skulle bare overnatte for helgen.

Jeg personlig har ikke tatt noe "skade" av det, siden jeg ble veldig dullet med av alle  De prøvde vel å få noen ekstra poeng hos pappa. Men hadde de oversett meg og mine behov fordi de var for opptatt med å "utforske" hverandre så hadde saken vært noe helt annet. Kan ikke huske at jeg tenkte noe særlig over de som jeg aldri så igjen etter en liten periode heller. 

Søstera mi var 10 år da, og hun sier at hun heller ikke tenker noe særlig over det, eller har noen negative opplevelser eller tanker angående at pappa valgte å inkludere så mange damer etter så kort tid(samtidig på en kort periode). 

Men det er vel ganske individuelt på hvordan barn takler sånt..? 

Anonymkode: d6878...0bf

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har tatt med i samværsavtalen vår at vi ikke skal introdusere nye partnere for barna våre før forholdet har vart minimum 1 år. Vi er også enige om at vi  informerer hverandre før barna. Dette har så langt gått bra, vi dater begge to, men barna holdes utenfor

Når bruddet i tillegg bare er noen måneder gammelt, ville jeg holdt meg unna. 

Anonymkode: 930f5...e1b

[AnonymBruker]

Jeg lot barna mine treffe daten min etter kort tid. Ikke som kjæreste, men som venn. Angrer ikke på det da minste barnet og min venn krasjet helt! Så slapp vi begge å få sterke følelser for hverandre før vi avsluttet det hele.

Anonymkode: 0cf2d...9ed

[Frk.månelys]

Jeg har kjent min kjære i over ett år, så ble det til at vi ble sammen og datteren min fikk møte han etter noen måneder  

[AnonymBruker]

Den 11.7.2016 at 17.14, AnonymBruker skrev:

Jeg har datet en mann i et par måneder nå, og han vil vi skal titulere oss som kjærester. Men han har tre barn på henholdsvis 2, 4 og 7 år som jeg ikke har møtt enda. Jeg vil gjerne møte dem før vi kaller oss kjærester på offentlig basis. Han skiltes fra eksen tidligere dette året, så samlivsbruddet er ganske ferskt. Når er det OK å introdusere meg for barna hans? Vi har kjent hverandre i mange år, så det er ikke en ny "fling" sånn sett.

Anonymkode: bb026...736

Hvis dere har kjent hverandre i mange år så må du jo ha møtt barna fra før av og hilst på dem? Om dere har bare datet i et par måneder og du absolutt skal tvinge gjennom dette så gå frem på nøytral grunn som en venninne av pappa med ingen klåing, kyssing eller klemming. 

Anonymkode: d1294...164

[Sariou]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere har kjent hverandre i mange år så må du jo ha møtt barna fra før av og hilst på dem? Om dere har bare datet i et par måneder og du absolutt skal tvinge gjennom dette så gå frem på nøytral grunn som en venninne av pappa med ingen klåing, kyssing eller klemming. 

Anonymkode: d1294...164

Må man det? Jeg har mange venner som ikke har møtt barnet mitt. Barnløse venner er det ikke naturlig for meg å omgås sammen med barnet mitt, med unntak av de aller nærmeste.