snart 27 og evig singel..

[Baofz89]

hva skal man gjøre? 

jeg er ikke så veldig sosial av meg etter noe som skjedde i starten av 20 årene og har sliti mye med traumer etter det, og er så å si ikke mye ute etter det, fokusert mest på jobb og venner, men kjenner jeg bare blir mer og mer ensom med årene og har alltid hatt lyst til og møte den rette.. 
møtte ei jeg trodde var det for noen år siden og falt hardere en noen skulle tro var mulig, gikk inn i en dyp depresjon på det tidspunket(mistet jobben samtidig så livet falt i grus) 

Har nå fått livet på stell og er godt etablert og fast jobb og det hele men akkurat kjærlighetsfronten er like død som den alltid har vært..  

Har tinder og flere hundre matcher men jeg svarer kun dem som skriver først og samtalene dør fort ut.. jeg aner virkelig ikke hva jeg skal prate om og hvordan man fører en god samtale.. føler det alltid bare blir snakk om små ting og det hverdagslige og ikke noe mer. 

er sjenert/introvert så er ikke den mest frempå i det daglige men øver og øver for hver dag og merker forbedringer på alle fronter utenom dette med jenter, føler det blir utrolig kleint når du vet selv hvor uerfaren en selv er og at andre har masse mer erfaring og sikkert et par ekser og hele pakka. utrolig mange på min alder er alenemødre osv så man forstår at dem har mer erfaring... og man kun ender opp med og drite seg ut. bor på et lite tettsted som alle kjenner alle og det gjør definitivt ikke saken lettere. 

er det en klok sjel som har et godt tips til hvordan jeg kan bedre meg på dette/forstår problemstillingen? 
vet ikke hva jeg skal gjøre for og bryte sirkelen og komme meg inn i dette gamet som det føles som alle er med i... 
 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Baofz89 skrev:

hva skal man gjøre? 

jeg er ikke så veldig sosial av meg etter noe som skjedde i starten av 20 årene og har sliti mye med traumer etter det, og er så å si ikke mye ute etter det, fokusert mest på jobb og venner, men kjenner jeg bare blir mer og mer ensom med årene og har alltid hatt lyst til og møte den rette.. 
møtte ei jeg trodde var det for noen år siden og falt hardere en noen skulle tro var mulig, gikk inn i en dyp depresjon på det tidspunket(mistet jobben samtidig så livet falt i grus) 

Har nå fått livet på stell og er godt etablert og fast jobb og det hele men akkurat kjærlighetsfronten er like død som den alltid har vært..  

Har tinder og flere hundre matcher men jeg svarer kun dem som skriver først og samtalene dør fort ut.. jeg aner virkelig ikke hva jeg skal prate om og hvordan man fører en god samtale.. føler det alltid bare blir snakk om små ting og det hverdagslige og ikke noe mer. 

er sjenert/introvert så er ikke den mest frempå i det daglige men øver og øver for hver dag og merker forbedringer på alle fronter utenom dette med jenter, føler det blir utrolig kleint når du vet selv hvor uerfaren en selv er og at andre har masse mer erfaring og sikkert et par ekser og hele pakka. utrolig mange på min alder er alenemødre osv så man forstår at dem har mer erfaring... og man kun ender opp med og drite seg ut. bor på et lite tettsted som alle kjenner alle og det gjør definitivt ikke saken lettere. 

er det en klok sjel som har et godt tips til hvordan jeg kan bedre meg på dette/forstår problemstillingen? 
vet ikke hva jeg skal gjøre for og bryte sirkelen og komme meg inn i dette gamet som det føles som alle er med i... 
 

Jeg er 25 år, dame, og er i omtrent samme situasjon som deg så du er ikke alene! Forskjellen er vel at jeg akkurat nå synes det er greit å være bare meg, og har ikke energi til noe heller. 

Det standard stalltipset er faktisk å bare gå over din egen grense og ikke la samtalene dø ut, spør om å møtes etc. Og så er det jo faktisk sånn at om samtalene dør ut uansett hva så har du ikke truffet den rette ennå. Da må du bare prøve igjen. Et annet tips er også å ikke være desperat, og vente på at det en dag skal komme, men om du er en introvert person så kommer du ofte ikke langt med det heller. Så hadde jeg vært deg, og virkelig villet finne kjærligheten, så hadde jeg bare brutt alle mine usynlige grenser og hoppet i det. Du har jo ikke noen verdens ting å tape. Kanskje også et tips å flytte til et litt større sted, evt mer sentralt? 

Og en annen ting - det å være for lite frempå er ofte en dealbreaker for mange jenter, inkludert meg. Så jeg tror som sagt det i grunn og bunn handler om å fortelle seg selv at du må endre handlingsmønsteret ditt, og gå for det uten å nøle.

Anonymkode: 1dd7f...3aa

[Baofz89]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 25 år, dame, og er i omtrent samme situasjon som deg så du er ikke alene! Forskjellen er vel at jeg akkurat nå synes det er greit å være bare meg, og har ikke energi til noe heller. 

Det standard stalltipset er faktisk å bare gå over din egen grense og ikke la samtalene dø ut, spør om å møtes etc. Og så er det jo faktisk sånn at om samtalene dør ut uansett hva så har du ikke truffet den rette ennå. Da må du bare prøve igjen. Et annet tips er også å ikke være desperat, og vente på at det en dag skal komme, men om du er en introvert person så kommer du ofte ikke langt med det heller. Så hadde jeg vært deg, og virkelig villet finne kjærligheten, så hadde jeg bare brutt alle mine usynlige grenser og hoppet i det. Du har jo ikke noen verdens ting å tape. Kanskje også et tips å flytte til et litt større sted, evt mer sentralt? 

Og en annen ting - det å være for lite frempå er ofte en dealbreaker for mange jenter, inkludert meg. Så jeg tror som sagt det i grunn og bunn handler om å fortelle seg selv at du må endre handlingsmønsteret ditt, og gå for det uten å nøle.

Anonymkode: 1dd7f...3aa

skulle virkelig ønske det var så lett som det det høres ut som her men når man ikke har erfaring og overhode ikke har noe peiling på hvordan man går frem så er det ikke så lett. flytte er ikke noe jeg kommer til og gjøre da jeg har etablert meg her og har hele familien og firma på dette stedet.

Hadde et ønske om og etablere meg her så jeg slipper og selge alt en gang i fremtiden og flytte langt vekk.. 
problemet er bare at jeg føler alle kjenner alle og alle har noen dem driver med og jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem uten og virke helt teit og gjøre feil får alle vite det.. (noe som sikkert er kun oppe i mitt eget hode, men har hatt store problemer med relasjoner etter noe som skjedde for lenge siden + mye mobbing i barndommen) 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Baofz89 skrev:

skulle virkelig ønske det var så lett som det det høres ut som her men når man ikke har erfaring og overhode ikke har noe peiling på hvordan man går frem så er det ikke så lett. flytte er ikke noe jeg kommer til og gjøre da jeg har etablert meg her og har hele familien og firma på dette stedet.

Hadde et ønske om og etablere meg her så jeg slipper og selge alt en gang i fremtiden og flytte langt vekk.. 
problemet er bare at jeg føler alle kjenner alle og alle har noen dem driver med og jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem uten og virke helt teit og gjøre feil får alle vite det.. (noe som sikkert er kun oppe i mitt eget hode, men har hatt store problemer med relasjoner etter noe som skjedde for lenge siden + mye mobbing i barndommen) 

Litt uklart om du har erfaring med jenter i det hele tatt, om det er bare erfaring med forhold du mangler? Høres ut som om du kanskje mangler seksuell erfaring også?

Hvis jeg var deg, ville jeg faktisk prøvd meg på litt useriøse ONSer først. Bare for å "bryte isen" - se at det ikke trenger å være så big deal. Har du kamerater du kan gå ut med? Dra til et sted litt unna bygda di, ut på byen og drikk deg gjerne til mot (uten å bli dritings), prøv deg fram med jenter der. Ikke for å finne en kjæreste, men for å øve på å prate med dem! Kanskje tørre å danse, kanskje ende opp hjemme hos henne, eller kanskje bare den praten.

Poenget er at du kan øve deg uten at innsatsen er så høy. Ikke gå rett på den du vil ha som kjæreste, men øv på å prate med alle jenter, hvilke som helst jenter, der det ikke spiller noen rolle om det ikke klaffer...

Anonymkode: 28cd6...4c7

[Allure]

Heier på deg TS!

[Gjest PetterPanne]

Du har flere hundre match på tinder men klager over at du er singel? Sorry men den lille rest av sympati jeg hadde for deg forsvant da jeg leste dette. Hva forventer du egentlig? At drømmemannen skal komme bankende på døra?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, PetterPanne skrev:

Du har flere hundre match på tinder men klager over at du er singel? Sorry men den lille rest av sympati jeg hadde for deg forsvant da jeg leste dette. Hva forventer du egentlig? At drømmemannen skal komme bankende på døra?

Nja kan jo være han ikke synes de var fin nok

Anonymkode: cffa9...869

[AnonymBruker]

Jeg er like gammel som deg og har alltid vært singel. Har slitt litt med dårlig selvtillit i begynnelsen av 20-årene, men det har kommet seg veldig. Nå har jeg det kjempebra, med en fin vennegjeng, god jobb og flere fritidsinteresser. Jeg følte jeg måtte komme hit før jeg kunne date, for man kan virkelig ikke være i et forhold hvis man ikke har det bra med seg selv.

I fjor bestemte jeg meg dermed for at jeg aktivt skulle begynne å date. Lastet ned Tinder, og skrev med flere hundre. Endte opp med å møte ca 15 menn, og to av dem datet jeg i noen måneder. Det fungerte ikke, og jeg gikk så på date etter date etter date. Mange skuffelser, og mange som aldri sendte melding etterpå eller svarte på de jeg sendte. 

Til slutt innså jeg at dating som konsept ikke fungerer for meg. Grunnen til at det ble noe mer med to av dem var kun pga fysisk tiltrekning, og så og si ingen av de 15 klarte jeg å bli noe særlig kjent med. Jeg innså at det som ville fungere var å date noen jeg allerede kjente litt fra før. Nå kjenner jeg ikke deg, men ut i fra hvordan du beskriver deg selv tror jeg du også har godt av å date noen som kjenner seg, i alle fall litt. Da må du rett og slett utvide omgangskretsen ganske kraftig. Få deg noen nye hobbyer, oppsøk nye miljøer. Det kan godt hende det tar flere år, men det tror jeg det er verdt. Jeg har veldig liten tro på nettdating i alle fall.

Anonymkode: 13896...875

[Severin]

Jeg fyller 30 til høsten og har bare akseptert at det er slik. Men jeg var vel 28 år før jeg innså det.

[herremann]

jeg er faktisk litt glad det finnes folk som har forblitt single frem til de er 30+ år.
jeg er selv 31 år nå og det virker som det kun er single småbarnsmødre på sjekkemarkedet.
ideelt sett vil jeg helst ha em dame som ikke har barn fra før.

Endret 12. juli 2016 av herremann

[Gjest Minesveiper]

Du vet ts, det er ikke mange menn som har mange matcher på tinder. Du har en kjempe mulighet her om du bare lærer deg hvordan du snakker med damer.

Du må begynne der. Finn ut hvordan damer tenker og hva som driver dem. Lær deg å lese damer slik at du kan komme med "riktig respons". Jeg har noen kjekke kompiser som jeg hjelper på denne fronten fordi de er ikke særlig flinke når det kommer til chatting med damer på tinder og generelt. De har ikke gjort noe for å utvikle sin sosiale intuisjon og har heller ikke jobbet med sine sosiale ferdigheter fordi i løpet av livet deres har damer falt ned i fanget på dem uten at de har måtte gjøre så veldig mye for det. Når de selv må ta initiativ til damene vet de ikke hva de skal gjøre. 

En av tingene du må forstå er at det er menn som generelt har initiativ byrden noe som i praksis betyr at det er du som må gå bort til damene. Du kommer ikke unna med å være sjenert med mindre du er veldig kjekk og har en sosial sirkel hvor damene i sirkelen enkelt kan ta kontakt med deg.

Endret 12. juli 2016 av Minesveiper

[AnonymBruker]

Hvis nettdating ikke fungerer til tross for mange beilere og dater i real life så kan det hende at man har selektert genpoolen feil.

Kvinner er altfor fokusert på utseende og status ved første blikk. Da får man gjerne stort sett møtt kåte alpha-hanner uten interesse å engasjere seg i annet enn sengekos. De lyver til de får det de vil ha før de forsvinner.

Ikke rart dere klager i 1000-vis av tråder her på KG etterpå.

Anonymkode: 175fa...e28

[AnonymBruker]

"godt" og se man ikke er alene om og slite på den kanten. 

Anonymkode: 6a3f2...5dc

[Baofz89]

Den 12.7.2016 at 10.47, Minesveiper skrev:

Du vet ts, det er ikke mange menn som har mange matcher på tinder. Du har en kjempe mulighet her om du bare lærer deg hvordan du snakker med damer.

Du må begynne der. Finn ut hvordan damer tenker og hva som driver dem. Lær deg å lese damer slik at du kan komme med "riktig respons". Jeg har noen kjekke kompiser som jeg hjelper på denne fronten fordi de er ikke særlig flinke når det kommer til chatting med damer på tinder og generelt. De har ikke gjort noe for å utvikle sin sosiale intuisjon og har heller ikke jobbet med sine sosiale ferdigheter fordi i løpet av livet deres har damer falt ned i fanget på dem uten at de har måtte gjøre så veldig mye for det. Når de selv må ta initiativ til damene vet de ikke hva de skal gjøre. 

En av tingene du må forstå er at det er menn som generelt har initiativ byrden noe som i praksis betyr at det er du som må gå bort til damene. Du kommer ikke unna med å være sjenert med mindre du er veldig kjekk og har en sosial sirkel hvor damene i sirkelen enkelt kan ta kontakt med deg.

Takk for gode tips. jeg høres ut som en av disse kompisene... er helt grønn på dette området og kjenner meg igjen i beskrivelsen du har av dem.. Prøver og jobbe med det men føler ting tar en evighet og jeg fremdeles står i giv akt.

Den 12.7.2016 at 10.08, herremann skrev:

jeg er faktisk litt glad det finnes folk som har forblitt single frem til de er 30+ år.
jeg er selv 31 år nå og det virker som det kun er single småbarnsmødre på sjekkemarkedet.
ideelt sett vil jeg helst ha em dame som ikke har barn fra før.

Der er vi to. ser utrolig mange små barnsmødre og er ute etter en som ikke har fra før så vi kan bygge en bedre fremtid, reise litt og få barn på sikt..