Fler som har opplevd å føle seg som et spøkelse, å gå igjen på en måte?

[AnonymBruker]

Ut ifra overskriften skulle denne kanskje stå i filosofiske spørsmål, men handler mest om å føle seg ensom og at alle andre glir forbi, så derfor poster jeg den her. 
Jeg er ikke helt der nå, men jeg har vert der og er redd for at jeg kan havne der igjen. Men det sånn, at jeg har ikke hatt så mange venner opp gjennom årene. Og når jeg hadde venner, var ofte jeg den som tok kontakt. Nå har jeg veldig spredt nettverk. Jeg er alene mye av tiden min, men har noen få jeg kan treffe og så er ikke direkte ensom. 
Men for eksempel i fjor, var jeg mye trist. Jeg hadde bodd i Oslo 1 år, og begynte å reise rundt i byen, oppsøke steder jeg hadde minner fra, og det er som og se seg selv i fortiden, være sammen med vennene dine. Noen har du ikke lenger kontakt med, andre er du redd for å miste. Et eksempel er jo han jeg håper jeg skal bli sammen med, som jeg har kjent i snart 10 år, men som nå går et veldig krevende studie og må flytte pga han kom ikke inn her. Jeg har jobben her, men ser ikke for meg at det er dette jeg skal resten av livet. Folk slutter også, og jeg føler jeg blir de eneste som blir værende på en måte. Folk slutter fordi de flytter hjem igjen, de skal starte på studeir eller finner noe annet.. :/
Så ja.. jeg vil ikke gjøre samme feil flere ganger, den feilen at jeg går alene mye, går glipp av mye for så og bli vitne til at alle andre stifter familie, får utdannelse, skaffer nye nettverk osv osv..

Er det vanlig å føle det slik?

Anonymkode: 14140...4a2

[AnonymBruker]

Når man ikke greier å komme seg videre når det er egentlig det man vil, tror jeg det er sånn man kan føle det sånn. Jeg hadde det sånn som yngre en periode. Jeg tror det beste man kan gjøre er å ta på skylappene og hoppe i det hvis det er noe man er redd for. Ellers stagnerer du, både som menneske og i livet.

Anonymkode: a12b5...328

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når man ikke greier å komme seg videre når det er egentlig det man vil, tror jeg det er sånn man kan føle det sånn. Jeg hadde det sånn som yngre en periode. Jeg tror det beste man kan gjøre er å ta på skylappene og hoppe i det hvis det er noe man er redd for. Ellers stagnerer du, både som menneske og i livet.

Anonymkode: a12b5...328

Stryk det. 

Anonymkode: a12b5...328