Singelmamma med tenåring - ensomt i blant!

[AnonymBruker]

Som singelmamma er jeg vant til å være sosial med venner både med og uten barn, det kan fort bli stille med en familie på bare to, så man må jobbe litt for det. 

Nå som barnet er blitt større, er h*n ofte ute med venner uten at jeg vet hvor lenge. F eks i helger er det ut til venner, og jeg kan ikke alltid planlegge noe verken med eller uten barn, for disse ungene legger jo ikke akkurat planer.... Føler jeg ofte blir gående og "spinne" uten å få brukt dagen fornuftig! Hadde jeg visst at barnet skulle være ute fra elleve til sju kunne jeg dratt til familie, fått med en venninne ut på tur e.l., men barnet kan like gjerne komme hjem etter et par timer. Og da er det jo greit å få til et måltid og kanskje gjøre noe sammen.

Er kjempeglad for å ha et barn som er sosial og har venner, og ser at utviklingen er naturlig. Jeg har bare ikke fått til å utnytte denne høyst uforutsigbare fritida på en smart måte! Og av og til føler jeg meg litt ensom (og da synes jeg selv at jeg er skikkelig teit )

Jeg har mye jeg liker å gjøre altså, trening, turer, venner, lesing osv, men blir stående litt opprådd når barnet bråťt forsvinner f eks på uplanlagt overnatting varslet kl åtte på lørdagskvelden....

Noen som har vært gjennom fasen og har gode tips? 

Anonymkode: 4418f...a59

[MapleSirup]

Du trenger da ikke sitte hjemme og vente på tenåringen din.

Så lenge du gir klar beskjed om dine avtaler, så må det da være greit.  I likhet med deg så liker jeg at barna har stor frihet i ferier. Men jeg sitter ikke hjemme og venter på dem. Jeg skriver heller lapp "Er hos Lisa, kommer ca 23. Ring hvis det er noe"Trenger du en ordentlig frikveld så avtaler du det også. Jeg skjønner ikke helt dillemmaet ditt, på en måte....Føler du at du må være hjemme og vente?

 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, MapleSirup skrev:

Du trenger da ikke sitte hjemme og vente på tenåringen din.

Så lenge du gir klar beskjed om dine avtaler, så må det da være greit.  I likhet med deg så liker jeg at barna har stor frihet i ferier. Men jeg sitter ikke hjemme og venter på dem. Jeg skriver heller lapp "Er hos Lisa, kommer ca 23. Ring hvis det er noe"Trenger du en ordentlig frikveld så avtaler du det også. Jeg skjønner ikke helt dillemmaet ditt, på en måte....Føler du at du må være hjemme og vente?

 

Nei, men jeg føler at jeg vil være sammen med barnet mitt når jeg kan. Blir ikke så mye tid man har sammen, og vips er de voksne....så jeg gleder meg over det når vi kan være sammen i helgene. Og ellers da, men i hverdagen er det jo så travelt. 

 

Anonymkode: 4418f...a59

[AnonymBruker]

Jeg er selv enslig mor, og har tenåring. Og jeg planlegger mitt. Men nå skjer ikke det ofte da. Kan plutselig skje 2 ganger på en uke, men så går det 4 uker uten noe. Men er vel kanskje i snitt 3 kvelder i måneden. Og jeg gir jo beskjed til henne. Er jo mange kvelder igjen da. Og du kan vel og treffe venninner i nærheten bare 2-3 timer, så dra hjem. Da har du fortsatt tid med henne og.

Anonymkode: dab5b...92a

[Gjest Gjestinnom]

Har du forsøkt å gjøre konkrete avtaler med din tenåring? 

Eksempel: 

"Skal vi handle sammen i morgen kl 17, så kan vi spise ute sammen, du kan få velge restaurant"? 

Eller:

 

"Hva om vi går på tur fra...til...torsdag kl 14, så kan vi avslutte med...(deres valg) etter turen"? 

[MapleSirup]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men jeg føler at jeg vil være sammen med barnet mitt når jeg kan. Blir ikke så mye tid man har sammen, og vips er de voksne....så jeg gleder meg over det når vi kan være sammen i helgene. Og ellers da, men i hverdagen er det jo så travelt. 

 

Anonymkode: 4418f...a59

Behovet ditt er nok større enn hans nå. Det kan virke som om løsrivelsesprosessen er litt vond for deg? At du savner han hjemme. Slik er det jo for oss alle, men klart ekstra sårbart når man er alene.

Prøv å leve ditt eget liv der du kan. Lag avtaler, finn på hyggelige ting sammen og alene. Det er vel det livet handler om i grunn  

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener. Her så lager jeg avtaler med tenåringen, feks at vi reiser ut og spiser/går tur. Sjeldent han vil sitte sammen med meg i stuen selvom han er hjemme. Jeg har begynt å "løsrive" meg litt, var som deg, opptatt av å være der, men ser jo at han ikke har det behovet lengre. 

Jeg sier jo i fra om mine avtaler, at jeg feks skal på lunsj. Tilbyr han ofte å være med på mine planer, men det er det jo ikke alltid han vil  

Gammel er tenåringen din?  

Anonymkode: 8b2b2...90b

[AnonymBruker]

Barnet er tretten

Og jeg vet at vi kommer til å få mindre og mindre tid sammen, nettopp derfor vil jeg få med meg de stundene jeg kan. Har som sagt mye å holde på med og er sosial, det er mest disse uplanlagte stundene med plutselig barnefri jeg sliter med å utnytte på en smart måte... Det kan bli litt sånn "hadde jeg visst du ble borte i fem timer hadde jeg reist dit og dit i mens!" 

Klart at dette går seg til med tiden og enda mer selvstendig barn. Som sagt, glad for at det ser ut til å gå fint, men gleder meg vel ikke akkurat til å bo alene igjen. Gir mye frihet, men utviklingen til barn går så i rykk og napp! Tar litt tid å venne seg til at jeg har så mye mer frihet

Anonymkode: 4418f...a59

[AnonymBruker]

Ungdom blir mer selvstendige. Si fra til dattera di at i morgen kveld drar du og besøker en venninne, er hjemme igjen rundt kl 22. Så får dattera di lage seg mat selv. Så kan du jo prøve å planlegge noen kvelder sammen med dattera di da. Finn på noe gøy

Anonymkode: 1a60f...2b0

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ungdom blir mer selvstendige. Si fra til dattera di at i morgen kveld drar du og besøker en venninne, er hjemme igjen rundt kl 22. Så får dattera di lage seg mat selv. Så kan du jo prøve å planlegge noen kvelder sammen med dattera di da. Finn på noe gøy

Anonymkode: 1a60f...2b0

Ja, men dette er ikke problemet....

Tror jeg forklarte meg litt dårlig

Anonymkode: 4418f...a59

[Kattugla]

Jeg tror kanskje noen har nevnt det, men hva med å planlegge litt kvalitetstid i ukene fremover, slik at dere har konkrete planer 2-3 dager i uken nå i ferien?  F.eks pakke lunsj og dra på bading, eller dra på "oppdagelsesreise" til nabobyen, filmkveld og kos  etc..

Du kan jo også si ifra at du ønsker å vite ca når hun kommer hjem når hun har planer med venner, om hun skal være borte i to timer eller ti timer. Såpass må hun klare å planlegge og så lager du dine planer utifra det. Selvom jeg tror det er bare positivt for forholdet deres hvis hun merker at du har et liv utenom henne og ikke bare sitter og "venter" på henne.