Melde avbud etter å ha takket ja.

[AnonymBruker]

Jeg er bedt i et bryllup om ca en mnd, som jeg vurderer å melde avbud til. Bruden er en av mine beste venninner fra barndommen, og vi har hatt en del kontakt selv om vi bor langt unna hverandre. Jeg har hele tiden sett det som en selvfølge at jeg skulle komme i bryllupet hennes, og det ville jeg også gjort om jeg var frisk. 

Jeg sliter for tiden med mye angst og depresjon, har bipolar lidelse, og tåler veldig lite av alt - sosialt, lyder, lys, stress osv. Nå har jeg vært dårlig siden før jul, og hadde tenkt å være frisk innen denne tid, men den gang ei... Så for meg fremstår det hele som et mareritt, der jeg vet jeg kommer til å bli dårligere, med tanke på reise (stress), bryllupsfesten (stress, lyder og sosialt) og tiden etterpå der jeg kommer til å sitte og analysere alt jeg har sagt og gjort og alt andre har sagt og gjort (tenk deg tidenes fylleangst - det har jeg etter en alminnelig samtale). Jeg drikker ikke alkohol, så jeg kan ikke roe nervene med det heller. Egentlig tenker jeg at det beste for meg hadde vært å melde avbud. Samtidig vil jeg jo gjerne være der for venninnen min på den store dagen hennes, hun legger opp til et kjempeflott bryllup, og vil jo gjerne ha alle sine der. 

Hva ville dere gjort i min situasjon? Jeg vil ikke snakke med venninna mi om det før jeg har gjort meg opp en veloverveid mening selv (vi bipolare har en tendens til å ombestemme oss like ofte som vinden snur...)

Anonymkode: eaa76...e50

[AnonymBruker]

Forklar saken for henne. Si at du er usikker på om d kommer, men at du skal gi beskjed noen dager før. Da betaler du selvsagt for det du koster som gjest i bryllupet om du ikke kommer.

Anonymkode: 3adf8...f58

[atropos]

Jeg ville snakka med henne jeg. Kommer du alene eller med følge? Hvis du er alene er det ikke så vanskelig å ha deg på "kanskje". Du trenger ikke å melde helt avbud, men fortell henne hvordan det er og si at du kanskje ikke får det til. Da jeg gifta meg var det et par stk som var i den kategorien, enten pga sykdom eller angst. 

[AnonymBruker]

Skal du reise alene? Er det noen andre i brylluper som du kjenner og stoler på? Noen som kan fungere som skjold eller buffer mot ukjente?

Er ikke bipolar, men sleit litt med sosial angst i tenårene. 

Anonymkode: f9b8c...d17

[AnonymBruker]

Tenker at du kanskje vil angre i ettertid om dette er noe du ikke får med deg, men venninnen din sikkert forstå situasjonen din om du snakker med henne, og synes det er greit at du kan vente med å bestemme deg 100% før det er enda nærmere.

Anonymkode: dd357...608

[AnonymBruker]

Snakk med bruden og forklar henne situasjonen. En av mine nærmeste venninner er bipolar så har full forståelse for at en slik situasjon kan være ekstremt vanskelig. Men snakk med bruden, kanskje dere sammen kommer på en løsning som vil gjøre at det funker for deg! Kanskje dere kan snakke om bordplasseringen, kanskje du kan ta med en venn, kun komme i kirken etc. Men om hun virkelig er en god venn og du ikke makter å komme, vil hun ha full forståelse så ikke få dårlig samvittighet  <3 masse lykke til! Det kommer til å bli bedre selv om du har en litt vanskelig periode nå! <3

Anonymkode: f8932...7ee

[Gjest Evans]

Er dette din beste venninne er jeg sikker på at hun vil forstå at dette er vanskelig for deg, og at det kan hende at helsa di ikke vil klare det. Det er jo litt som om du skulle hatt en annen fysisk lidelse: De fleste ville hatt stor forståelse for at du ikke kunne være med. 

Jeg regner med at du går til psykolog. Kan du ta opp dette med psykologen din, så dere kan "øve" på dette? Hvis dere jobber aktivt mot dette, kan det bli en positiv opplevelse sånn helsemessig, selv om det ender med at du ikke reiser. Kanskje du vil kunne reise neste gang det er noen som gifter seg

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde en bipolar venninne som meldte avbud til mitt bryllup (hun har vært psykotisk en del ganger og har dårlig effekt av medisinen), og det syns jeg var helt i orden. Aldri i verden om jeg ønsker at mine venninner skal få det dårlig pga bryllupet mitt. 

Men jeg ville prøvd å øve meg litt i fremtiden. Det er kanskje vondt hvis man skal gå glipp av alle type festlige begivenheter pga dette? Jeg har selv både sosial angst og panikkangst. Jeg har også asperger, så jeg skjønner hva du mener med fylleangst-greien du nevner. Jeg drikker heller ikke, så ikke noe alkohol for å roe seg her heller. Har også samme greie med stress, lyder osv. Og jeg hater å måtte gå ut av rutinen. Men for meg har det gjort underverker å trene seg opp i sånne ting og nå syns jeg faktisk sånt er kjempegøy. En gang i blant, vel og merke.

Anonymkode: 507a8...d5e

[AnonymBruker]

Kan du forklare for henne, og så står invitasjonen åpen? Så hvis du i siste liten føler at formen er grei, så kan du reise?

 

Våre situasjoner kan ikke sammenlignes helt. Men jeg har periodevis mye angst og depresjoner. I slutten av mai ville et bryllup om en måned føles totalt uoverkommelig. Mens nå kunne jeg reist. Jeg ville følt litt ubehag og vært veldig sliten et par dager etterpå sikkert, men.

Kjenner du noen nært der bryllupet er, så du kan komme dit noen dager før og slappe av/hente deg litt inn? Gjerne etter bryllupet og hvis du ikke vil rett hjem da?

Anonymkode: b605b...179

[lingua franca]

Den 8.7.2016 at 0.16, AnonymBruker skrev:

Forklar saken for henne. Si at du er usikker på om d kommer, men at du skal gi beskjed noen dager før. Da betaler du selvsagt for det du koster som gjest i bryllupet om du ikke kommer.

Anonymkode: 3adf8...f58

Hva i all verden er greia med at folk har begynt å mene at gjestene skal betale for andres bryllup? Når man som brudepar (eller bursdagsjubilant etc) inviterer til fest, så er det ikke noe gjestene skal betale for. Har man dårlig økonomi, må man bare be færre gjester. Gjestene skal ikke finansiere andres svindyre (bryllups)fester! 

Så TS: Snakk med venninnen din om hvordan situasjonen er. Kommer du ikke, så skal du IKKE betale noe som helst!