Eksen er lystløgner

[AnonymBruker]

Faren til barnet mitt skulle hentet henne i dag for å ha ferie sammen. Men da jeg ringte for å høre hvorfor han ikke kom viste det seg at han hadde tatt feil dato og rotet det til. (ikke noe nytt fra den kanten) Så ringte han til datteren etter vi hadde snakket og sa at han ikke kunne hente henne som avtalt i dag fordi han er blitt syk! De skulle egentlig hatt ferie sammen fra i dag men så hadde han glemt det og booket flytur hjem på mandag! For å sette seg selv i bedre lys har han altså unnlatt å innrømme at han glemte at han skulle hente henne. Jenta går rundt å forteller alle at pappa er blitt syk. Jeg blir da satt i den situasjonen at jeg enten må henge meg på løgnen (jeg hater og lyve!) for å beskytte faren eller si sannheten og dermed avsløre hans løgner og rotekopp. Han har løyet til meg og datteren mange ganger tidligere, jeg er møkka lei for det er meningsløst å samarbeide med en som stadig lyver om alt mulig. Jeg er redd barnet vil ta etter, jeg har sett tendenser som ikke er bra. Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: ba82e...158

[AnonymBruker]

Aldri lyv for barn. Det slår garantert tilbake. Mye bedre å innrømme at man dreit på leggen.

Anonymkode: cff29...065

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Aldri lyv for barn. Det slår garantert tilbake. Mye bedre å innrømme at man dreit på leggen.

Anonymkode: cff29...065

Selvfølgelig er jeg enig med deg. Jeg trodde han skulle ringe for å beklage at han hadde tatt feil. Spørsmålet mitt er hvordan jeg forholder meg til dette? Jeg kan liksom ikke bare høre på at hun går rundt å sier at faren hennes er syk. Føler jeg lyver når jeg ikke sier det som det er til henne da. Samtidig, hvis jeg forteller sannheten sier jeg samtidig at faren hennes lyver. Jeg vil gjerne at hun skal finne ut av løgnene hans selv, jeg tror jeg får en utakknemlig rolle hvis jeg skal være den som forteller henne det, som om jeg sverter han og at hun kan vende seg mot meg eller bli usikker fordi vi sier ulike ting.

Anonymkode: ba82e...158

[Gjest NotNaomi]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Faren til barnet mitt skulle hentet henne i dag for å ha ferie sammen. Men da jeg ringte for å høre hvorfor han ikke kom viste det seg at han hadde tatt feil dato og rotet det til. (ikke noe nytt fra den kanten) Så ringte han til datteren etter vi hadde snakket og sa at han ikke kunne hente henne som avtalt i dag fordi han er blitt syk! De skulle egentlig hatt ferie sammen fra i dag men så hadde han glemt det og booket flytur hjem på mandag! For å sette seg selv i bedre lys har han altså unnlatt å innrømme at han glemte at han skulle hente henne. Jenta går rundt å forteller alle at pappa er blitt syk. Jeg blir da satt i den situasjonen at jeg enten må henge meg på løgnen (jeg hater og lyve!) for å beskytte faren eller si sannheten og dermed avsløre hans løgner og rotekopp. Han har løyet til meg og datteren mange ganger tidligere, jeg er møkka lei for det er meningsløst å samarbeide med en som stadig lyver om alt mulig. Jeg er redd barnet vil ta etter, jeg har sett tendenser som ikke er bra. Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: ba82e...158

Du kommer med ett eksempel,så da tar jeg stilling til det. Jeg vil tro at datteren deres ville blitt veldig lei seg om hun visste at faren hadde glemt henne,så mulig han løy pga det framfor å sette seg selv i bedre lys? Barnet tar vel ikke etter om hun ikke vet at faren juger? 

Ikke dermed sagt at han handler ok,tvert i mot. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, NotNaomi skrev:

Du kommer med ett eksempel,så da tar jeg stilling til det. Jeg vil tro at datteren deres ville blitt veldig lei seg om hun visste at faren hadde glemt henne,så mulig han løy pga det framfor å sette seg selv i bedre lys? Barnet tar vel ikke etter om hun ikke vet at faren juger? 

Ikke dermed sagt at han handler ok,tvert i mot. 

Nei du har rett i at dersom løgnen ikke avsløres så vet hun ikke at han løy. MEN, så må jeg trå varsomt da for venninner som trodde jeg var barnefri ringer og vil møtes og jeg må tenke over hva jeg svarer dem siden hun kan høre. Dere forstår at dette får ringvirkninger på meg, jeg blir jo nødt til å henge meg på løgnene, noe som strider HELT imot det jeg står for. 

Anonymkode: ba82e...158

[Gjest NotNaomi]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei du har rett i at dersom løgnen ikke avsløres så vet hun ikke at han løy. MEN, så må jeg trå varsomt da for venninner som trodde jeg var barnefri ringer og vil møtes og jeg må tenke over hva jeg svarer dem siden hun kan høre. Dere forstår at dette får ringvirkninger på meg, jeg blir jo nødt til å henge meg på løgnene, noe som strider HELT imot det jeg står for. 

Anonymkode: ba82e...158

Skjønner! Vet bare ikke hva du får gjort med det,men irriterende og slitsomt forstår jeg godt at det er.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig er jeg enig med deg. Jeg trodde han skulle ringe for å beklage at han hadde tatt feil. Spørsmålet mitt er hvordan jeg forholder meg til dette? Jeg kan liksom ikke bare høre på at hun går rundt å sier at faren hennes er syk. Føler jeg lyver når jeg ikke sier det som det er til henne da. Samtidig, hvis jeg forteller sannheten sier jeg samtidig at faren hennes lyver. Jeg vil gjerne at hun skal finne ut av løgnene hans selv, jeg tror jeg får en utakknemlig rolle hvis jeg skal være den som forteller henne det, som om jeg sverter han og at hun kan vende seg mot meg eller bli usikker fordi vi sier ulike ting.

Anonymkode: ba82e...158

For det første er en lystløgner en som lyver bare for å lyve. Uten grunn. Derfor er ikke din eks en lystløgner.

 

Viss dette er et engangstilfelle hadde jeg backet opp far for at barnet ikke skulle bli lei seg. Men dersom det skjer ofte hadde jeg vært ærlig(og gitt beskjed tilfar), slik at barnet ikke skulle følt seg sveket av meg når hun blir eldre.

Anonymkode: cff29...065

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første er en lystløgner en som lyver bare for å lyve. Uten grunn. Derfor er ikke din eks en lystløgner.

 

Viss dette er et engangstilfelle hadde jeg backet opp far for at barnet ikke skulle bli lei seg. Men dersom det skjer ofte hadde jeg vært ærlig(og gitt beskjed tilfar), slik at barnet ikke skulle følt seg sveket av meg når hun blir eldre.

Anonymkode: cff29...065

Nå ser det ut til at du ikke har lest hele innlegget. Dette er ikke engangstilfelle at han lyver. Han lyver når sannheten ikke er så bra for å beskytte oss fra sannheten. Han kommer også med løgner for å unngå konflikt eller for å fremstå som en mer ålreit fyr. Små løgner kan være da han sa at han har kjøpt TV TIL meg selv om han bare hjalp meg å velge hvilken jeg skulle ha. Eller si til meg at de har vært i Haugesund mens jenta forteller at de har vært i Fredrikstad. Sånne ting. TS

Anonymkode: ba82e...158

[Forundret..]

Jeg ville ikke sagt til henne at han ikke var ærlig denne gang. Jeg ville bare latt henne heller tro det at han ble syk fremfor at han hadde glemt henne. 

Barnefar ville jeg derimot snakket med og sagt at nå er det nok løgner. Fra nå av så får han være ærlig, og at hvis han forteller henne løgner i fremtiden så vil du ikke backe dem opp men istedet fortelle sanheten. 

[Ananas.]

Det er mye bedre for datteren din å tro at han er syk enn å vite at han glemte henne, særlig om hun er ung, noe jeg får inntrykk av.

Er det riktig at eksen skal få slippe unna? Nei, men jeg mener det er bedre enn at datteren deres skal tåle å bli skuffet på den måten. Når hun blir eldre vil hun selv skjønne at tegningen, og da går det an å sette seg ned og ta "praten" med henne. I dette tilfellet lyver du ikke for å beskytte faren, men datteren din (og forsåvidt også forholdet mellom dem).

[Sulosi]

2 timer siden, Ananas. skrev:

Det er mye bedre for datteren din å tro at han er syk enn å vite at han glemte henne, særlig om hun er ung, noe jeg får inntrykk av.

Er det riktig at eksen skal få slippe unna? Nei, men jeg mener det er bedre enn at datteren deres skal tåle å bli skuffet på den måten. Når hun blir eldre vil hun selv skjønne at tegningen, og da går det an å sette seg ned og ta "praten" med henne. I dette tilfellet lyver du ikke for å beskytte faren, men datteren din (og forsåvidt også forholdet mellom dem).

Det er jeg enig I. .sannheten kommer alltid for en dag