Dere som har blitt mobbet.

[AnonymBruker]

Jeg har to spørsmål: 

Hvor lenge er det siden dere ble mobbet?

Hvordan er det hvis dere møter de som mobbet dere den dag idag? Hilser de? Er de hyggelige? Har dere de på Facebook?

Har dere vært på reunien fest? Hvordan var det?

Anonymkode: 344f8...d1b

[AnonymBruker]

18 - 20 år siden, og selv om det har blitt bedre er det noe som i noen grad preger voksenlivet uansett. 

Har kun møtt en av dem per dags dato. Vedkommende var for så vidt hyggelig og har etter sigende skjerpet seg veldig. Hilser og oppfører seg som om ingenting skjedde. Sikkert fint for dem, men jeg har dem ikke på Facebook. Henger ikke sammen med vedkommende, traff h*n utelukkende gjennom en annen i vennekretsen.

Nei, har ikke vært på reunion. Ønsket ikke det - ikke bare på grunn av mobberne, men fordi jeg har gått videre i livet fra skoleårene. Det er ganske enkelt ikke noe ønske å bruke masse penger på pisspreik med folk jeg uansett ikke har noe forhold til lenger, jeg bruker heller tid og penger på folk som betyr noe for meg nå. 

Anonymkode: 5ec2b...739

[AnonymBruker]

Jeg har blitt trakassert en del, ikke mobbet kanskje men vanskelig å si. Psyk jeg går til mener ikke det hvertfall. Men kan si at jeg har opplevd mye som har vært vondt for meg. 

Nei de hilser ikke og det gjør ikke jeg heller. Har ikke folk jeg ikke liker på face nei. 

Hadde nok ikke dratt på reunion i en klasse man hadde opplevd mye stygt fra. 

Anonymkode: 4c47d...eb2

[AnonymBruker]

Ble ikke mobbet, men utestengt. 

En har bedt om unnskyldning, de andre ikke. Fordi jeg jobber i butikk i byen jeg vokste opp i er det uunngåelig å møte på dem. H*n som ba om unnskyldning hilser jeg på i butikken. De andre behandler jeg som vanlige kunder. Har dem ikke på facebook og vet ikke om jeg ville vært komfortable med å dra på reunion. 

På en måte vil jeg gni fjeset dems i at jeg klarte meg og jeg kom sterkere ut av det". Samtidig er jeg ganske sikker på at jeg blir sittende alene igjen, og det vil ødelegge mye av det jeg har bygget opp.

Anonymkode: ef90b...08d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt trakassert en del, ikke mobbet kanskje men vanskelig å si. Psyk jeg går til mener ikke det hvertfall. Men kan si at jeg har opplevd mye som har vært vondt for meg. 

Nei de hilser ikke og det gjør ikke jeg heller. Har ikke folk jeg ikke liker på face nei. 

Hadde nok ikke dratt på reunion i en klasse man hadde opplevd mye stygt fra. 

Anonymkode: 4c47d...eb2

Dette stemmer nok bedre for min del også (jeg som svarte litt lenger opp), og for å presisere så var jeg heldigvis ikke en av dem som opplevde systematisk, grov mobbing over tid, men ble utsatt for diverse trakassering, latterliggjøring og utfrysning ved mange tilfeller. Det er kjipt nok det, samtidig så ser jeg også at andre opplevde verre ting enn jeg gjorde. En jeg kjenner til tok livet sitt for en 6-7 år siden på grunn av det han opplevde

Det som er sikkert er at all form for mobbing er veldig destruktivt for den det gjelder. Sliter selv mer enn andre på enkelte arenaer i livet. Samtidig er det også en viss fremgang, og jeg vet at jeg blir stadig flinkere til å sette grenser. Det er ingen som trakasserer meg i dag, det tør dem ikke - da vet de at jeg kan slå dem ut av livet. 

Anonymkode: 5ec2b...739

[AnonymBruker]

Ca. 10 år siden.

Jeg hilser på noen av dem, men jeg prøver ærlig talt å unngå dem/overse dem. 

Har noen på Facebook, men ingen av de verste.

Dropper reunion i fjor. Vurderte lenge å gå, men droppet det når de fant ut man ikke kunne ha med følge. Det hadde føltes så mye tryggere å ha med samboeren min, når det ikke gikk orket jeg virkelig ikke tanken. 

Anonymkode: 7765e...eda

[AnonymBruker]

20 år siden jeg så de sist, er ikke interessert i noen form for kontakt. 

Ble ikke invitert til reunion men det er jeg bare glad for,  hadde ikke tatt meg bryet med å vise meg.

Bor et annet sted nå så det er ikke sånn at jeg risikerer å møte noen av de, heldigvis. En av de verste mobberne kjørte forbi meg en gang jeg var ute og gikk,  fikk både tuting, vinking og smil.  Kan trygt si det ikke ble gjengjeldt.

Anonymkode: 3379e...b35

[AnonymBruker]

Har ett spørsmål til jeg lurer på: 

De av dere som ikke har tatt noen utdanning, har en ufaglært eller er arbeidsledig eller trygda. Føler dere at dere har "tapt" på en måte? Da jeg ble mobbet så muntert jeg meg opp med å tenke på at jeg kom til å bli vellykka og "være noe" når jeg ble voksen, men her sitter jeg altså voksen, med psykiske problemer og arbeidsledig. Føler nesten at jeg ville ha jugd om min situasjon til mobberne.

TS.

Anonymkode: 344f8...d1b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ett spørsmål til jeg lurer på: 

De av dere som ikke har tatt noen utdanning, har en ufaglært eller er arbeidsledig eller trygda. Føler dere at dere har "tapt" på en måte? Da jeg ble mobbet så muntert jeg meg opp med å tenke på at jeg kom til å bli vellykka og "være noe" når jeg ble voksen, men her sitter jeg altså voksen, med psykiske problemer og arbeidsledig. Føler nesten at jeg ville ha jugd om min situasjon til mobberne.

TS.

Anonymkode: 344f8...d1b

Jeg fullførte ikke VGS på grunn av mobbingen, men jeg har absolutt ikke tapt på noen som helst måte. Jeg har en trygg jobb som er bra betalt, jeg har mann og to barn som jeg elsker.

Situasjonen ville kanskje vært annerledes hvis det ikke var på grunn av jobben, men det er ikke noe jeg bruker tid å tanker på. 

Jeg er veldig fornøyd med livet mitt, uansett om jeg aldri fikk en ordentlig utdannelse.

 

Ikke bare er du vellykket,  men du er noe.  Jeg hadde de samme tankene som du, jeg skulle bli noe, vise de at uansett hva de gjorde så skulle jeg komme bedre ut av det. 

Og jeg er noe, jeg er kone, mamma, venn. Og jeg har det fortsatt jævlig inni meg fordi noen valgte å mobbe meg.  Men vet du hva? Jeg kan ikke dvele på det, for det kan ødelegge meg. Vi som har blitt mobbet er sterke på hvert vårt vis, og vi er betydningsfulle. 

 

Er det noen som har tapt er det de som skal leve resten av sine liv velvitende om hva de har gjort, velvitende om den smerten de har påført andre mennesker både fysisk og psykisk. Jeg håper de har det jævligere enn meg. 

/rant.

Anonymkode: 3379e...b35

[Mari Y]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to spørsmål: 

Hvor lenge er det siden dere ble mobbet?

Hvordan er det hvis dere møter de som mobbet dere den dag idag? Hilser de? Er de hyggelige? Har dere de på Facebook?

Har dere vært på reunien fest? Hvordan var det?

Anonymkode: 344f8...d1b

Ca ti år siden. 

Jeg møter dem ikke. Hadde ikke brydd meg med å hilse på de fleste av dem. Men det har vært noen som har plaget meg litt, og bestemte seg for å være greie til slutt. De har det hendt jeg har hilst på. 

I mine klasser var det forskjellige aldersgrupper, så vi har ikke hatt reunion. Så var det heller ikke bare på skolen jeg opplevde mobbing. 

[Mari Y]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ett spørsmål til jeg lurer på: 

De av dere som ikke har tatt noen utdanning, har en ufaglært eller er arbeidsledig eller trygda. Føler dere at dere har "tapt" på en måte? Da jeg ble mobbet så muntert jeg meg opp med å tenke på at jeg kom til å bli vellykka og "være noe" når jeg ble voksen, men her sitter jeg altså voksen, med psykiske problemer og arbeidsledig. Føler nesten at jeg ville ha jugd om min situasjon til mobberne.

TS.

Anonymkode: 344f8...d1b

Det er aldri for sent, selv om du er voksen. Er det mobberne du skal motbevise? For jeg opplever at jeg ikke har noe å bevise dem som mobba meg, jeg ser på meg selv som god nok som jeg er. Når det gjelder de aller fleste av dem, så driter jeg egentlig i om de har det bra eller helt jævlig. Om de ikke har innsett at det de gjorde var galt, så er det på en måte deres tap. Det eneste som er synd med det, er de andre de kan komme til å plage. Så fordi jeg vet hvordan det er, er grunnen til at jeg snakker om det. Fordi alle barn bør ha en trygg skolehverdag. Og håper at de som mobber skjønner at det de gjør er galt, og at det er fullt mulig å forandre på seg. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Mari Y skrev:

Det er aldri for sent, selv om du er voksen. Er det mobberne du skal motbevise? For jeg opplever at jeg ikke har noe å bevise dem som mobba meg, jeg ser på meg selv som god nok som jeg er. Når det gjelder de aller fleste av dem, så driter jeg egentlig i om de har det bra eller helt jævlig. Om de ikke har innsett at det de gjorde var galt, så er det på en måte deres tap. Det eneste som er synd med det, er de andre de kan komme til å plage. Så fordi jeg vet hvordan det er, er grunnen til at jeg snakker om det. Fordi alle barn bør ha en trygg skolehverdag. Og håper at de som mobber skjønner at det de gjør er galt, og at det er fullt mulig å forandre på seg. 

Problemet er at de som mobber ikke forstår det dersom det får kraftige konsekvenser. I dagens samfunn skal man forstå seg ihjel på de som mobber, de skal dulles med og skolene har ikke lenger kraftige verktøy. I gamle dager ble du satt på spesialskole om du ikke oppførte deg, der det var harde kår og strenge forhold sammenlignet med en vanlig skole (og selv den vanlige skolen i "gamle" dager var vesentlig strengere enn vanlige skoler i dag). I dag får mobberne en samtale med rektor, kanskje en advarsel hjem til foreldre og en pekefinger om at "sånn måt du ikke gjøre". Og så fortsetter det i samme tralten. 

Slik jeg ser det har de som blir utsatt for overgrepene (for det er det mobbeofrene er) ikke annet valg enn å ta til motmæle selv. Min oppfordring til dagens ungdom som blir utsatt for trakassering er: Lær dere å sloss, tren kampsport over tid (helst da etterhvert noe som innebærer fullkontakt for å få realisme over det, og for å å lære seg å både gi og motta slag og spark), tren deg opp - bli ekstremt sterk. Rett og slett lære seg å backe opp ord med handling om mobberne ikke slutter etter verbale advarsler. Det er sjeldent jeg oppfordrer folk til å angripe noen, men dersom alt annet er prøvd, dialog ikke fungerer og mobberne fremdeles ikke slutter så bør man gi den som mobber en real omgang god gammeldags juling. Det å bli banket så hardt at man ikke står på beina lenger var god lærdom i gamle dager og det kan syntes som om vi har mistet noe på veien ved å bli "forståelsesfulle". Det er nemlig enkelte som ikke forstår annet språk enn god gammeldags maktbruk. 

Om jeg selv får barn en gang, så skal h*n trenes opp i både det ene og det andre for å si det sånn. Skal bli skoleplassens versting, og andre skal bøye seg i respekt. 

Anonymkode: 5ec2b...739

[Mari Y]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at de som mobber ikke forstår det dersom det får kraftige konsekvenser. I dagens samfunn skal man forstå seg ihjel på de som mobber, de skal dulles med og skolene har ikke lenger kraftige verktøy. I gamle dager ble du satt på spesialskole om du ikke oppførte deg, der det var harde kår og strenge forhold sammenlignet med en vanlig skole (og selv den vanlige skolen i "gamle" dager var vesentlig strengere enn vanlige skoler i dag). I dag får mobberne en samtale med rektor, kanskje en advarsel hjem til foreldre og en pekefinger om at "sånn måt du ikke gjøre". Og så fortsetter det i samme tralten. 

Slik jeg ser det har de som blir utsatt for overgrepene (for det er det mobbeofrene er) ikke annet valg enn å ta til motmæle selv. Min oppfordring til dagens ungdom som blir utsatt for trakassering er: Lær dere å sloss, tren kampsport over tid (helst da etterhvert noe som innebærer fullkontakt for å få realisme over det, og for å å lære seg å både gi og motta slag og spark), tren deg opp - bli ekstremt sterk. Rett og slett lære seg å backe opp ord med handling om mobberne ikke slutter etter verbale advarsler. Det er sjeldent jeg oppfordrer folk til å angripe noen, men dersom alt annet er prøvd, dialog ikke fungerer og mobberne fremdeles ikke slutter så bør man gi den som mobber en real omgang god gammeldags juling. Det å bli banket så hardt at man ikke står på beina lenger var god lærdom i gamle dager og det kan syntes som om vi har mistet noe på veien ved å bli "forståelsesfulle". Det er nemlig enkelte som ikke forstår annet språk enn god gammeldags maktbruk. 

Om jeg selv får barn en gang, så skal h*n trenes opp i både det ene og det andre for å si det sånn. Skal bli skoleplassens versting, og andre skal bøye seg i respekt. 

Anonymkode: 5ec2b...739

Det der hørtes ikke helt lurt ut. Det er riktig at man har et problem med å ikke ta mobbingen på alvor, men se hva eldre folk forteller om mobbing, og du finner at mobbing på ingen måte var mindre problem på 50-tallet enn i dag, og at lærerne ikke tok tak i det. Vi hadde også 'taterjævler' og 'tyskerjævler' som fikk gjennomgå ganske kraftig. Jeg synes at folk har rett til å forsvare seg, det gjelder også dersom man blir fysisk mobbet. Men det er uansett også en bakside, og det er at alle er ikke i stand til å sloss fysisk. Og det kan også skape mer problemer for den det gjelder. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Mari Y skrev:

Det der hørtes ikke helt lurt ut. Det er riktig at man har et problem med å ikke ta mobbingen på alvor, men se hva eldre folk forteller om mobbing, og du finner at mobbing på ingen måte var mindre problem på 50-tallet enn i dag, og at lærerne ikke tok tak i det. Vi hadde også 'taterjævler' og 'tyskerjævler' som fikk gjennomgå ganske kraftig. Jeg synes at folk har rett til å forsvare seg, det gjelder også dersom man blir fysisk mobbet. Men det er uansett også en bakside, og det er at alle er ikke i stand til å sloss fysisk. Og det kan også skape mer problemer for den det gjelder. 

Nei, selvfølgelig var ikke alt perfekt i gamle dager heller - på noen områder var også ting verre - men det var nå likevel slik at det var større takhøyde for å forsvare seg og stå opp for seg selv. Å sende de mest problematiske ungdommene på spesialskole var også noe som ble gjort i en rekke land, der dette i dag ikke gjøres. 

Det er mange som har et dårlig utgangspunkt ja, men jeg tror du ville bli overrasket over hvor mange som kan bli gode i ulike kamsportdisipliner, og som generelt kan bli ganske sterke fysisk bare man setter i gang med trening. Det har selvfølgelig en kostnad og man må veie sine handlinger opp mot det man oppnår. Men dersom man først blir trakassert vekk fra en normal skolehverdag er kostnaden ved å la være å gjøre noe gjerne større enn det å aksjonere mot mobberen. Mobbing og manglende grensesetting er også noe som kan følge en langt inn i voksen alder - kanskje hele livet, med de kostnadene det medfører både sosialt, profesjonelt og romantisk. Personlig blir jeg heller drapsmann enn å føye meg etter en bølle igjen. 

Anonymkode: 5ec2b...739

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to spørsmål: 

Hvor lenge er det siden dere ble mobbet?

Hvordan er det hvis dere møter de som mobbet dere den dag idag? Hilser de? Er de hyggelige? Har dere de på Facebook?

Har dere vært på reunien fest? Hvordan var det?

Anonymkode: 344f8...d1b

Sluttet da jeg flyttet som 18-åring så det er 10 år siden. De verste mobberne har jeg ikke sett siden den gang, men vet en av dem har blitt idømt fengselsstraff for ett eller annet. De litt mindre mobberne, samt andre jeg gikk på skole med men som jeg ikke var venner med, kjenner meg ikke igjen så er få som hilser på meg(bor ikke i samme by lengre). Hilser jeg på dem først må jeg fortelle dem hvem jeg er. Men jeg har blant annet kvittet meg med brillene. Tror Superman var inne på noe  

Har flere av de som ikke kjenner meg igjen på facebook, men ingen mobbere. Noen kan kanskje sies å være i grenseland, men da hadde vennelista mi på face vært ganske tynn avhengig av hvor streng jeg er:P Men det er nå folk som alltid har vært hyggelige eller nøytrale mot meg da.

Det var 10års reunion for ungdomsskoleklassen min, men jeg var ikke på den. Så ikke poenget med å sitte der med folk som vendte det døve øret til mens jeg ble utsatt for de groveste handlinger, selv om de ikke selv var aktivt med. Vennene jeg hadde fra den tiden har jeg enda og treffer jevnlig, så det var liksom ikke noe vits i heller.

Anonymkode: 96e5a...9e2

[AnonymBruker]

Ble utsatt for psykisk mobbing av jentene på barne- og ungdomsskolen og litt fysisk mobbing av noen av gutta.

Dette er over 20 år siden. Sliter nok litt med tillit ennå, men føler jeg har lagt det meste bak meg.

Møter jeg på mobberne i dag, kan jeg ha en samtale med dem uten problem (tror ikke alle forstår at de mobbet).

Hadde reunion nylig, det orket jeg ikke. Følte ikke at jeg kunne sitte der med hele gjengen og mimre falsk over hvor "koselig" skoletiden. Noen av dem har jeg på face, men de som var verst har jeg selvsagt ikke på face.

Anonymkode: 6a559...34d

[AnonymBruker]

Starter i VG2 til høsten men mobbingen varte fra barneskolen til ungdomsskolen. Heldigvis ble ungdomsskoleårene mye bedre fordi en på skolen hjalp meg. Vi hadde en miljøterapeut med yrke som Politi. Skal si at det fikk de mobberne på plass etter et par klager. 

Det er ikke så lenge siden, + jeg ser mobberne ofte. De bor i samme område. Jeg ser hun ene hver dag fordi vi går på samme skole. Noen av dem hilser, har sletta alle dem fra facebook fordi de har ikke noe å gjøre der!

Hater dem. 

Anonymkode: 0c81e...16d

[Mari Y]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, selvfølgelig var ikke alt perfekt i gamle dager heller - på noen områder var også ting verre - men det var nå likevel slik at det var større takhøyde for å forsvare seg og stå opp for seg selv. Å sende de mest problematiske ungdommene på spesialskole var også noe som ble gjort i en rekke land, der dette i dag ikke gjøres. 

Det er mange som har et dårlig utgangspunkt ja, men jeg tror du ville bli overrasket over hvor mange som kan bli gode i ulike kamsportdisipliner, og som generelt kan bli ganske sterke fysisk bare man setter i gang med trening. Det har selvfølgelig en kostnad og man må veie sine handlinger opp mot det man oppnår. Men dersom man først blir trakassert vekk fra en normal skolehverdag er kostnaden ved å la være å gjøre noe gjerne større enn det å aksjonere mot mobberen. Mobbing og manglende grensesetting er også noe som kan følge en langt inn i voksen alder - kanskje hele livet, med de kostnadene det medfører både sosialt, profesjonelt og romantisk. Personlig blir jeg heller drapsmann enn å føye meg etter en bølle igjen. 

Anonymkode: 5ec2b...739

Nå vet ikke jeg hva du sikter til, når du mener at mobberne ble sendt på spesialskole. Men sikkert er det at lærere også før i tiden så men ikke gjorde noe. Dette med at det også ble kalt 'erting'. Det er forsåvidt riktig at folk bør ha lov til å forsvare seg, men det finnes også andre muligheter. Man kan kontakte politi dersom man opplever hets eller trusler. Det er heller ikke så enkelt som at alle kan sloss. Se for deg at du er jente og opplever trusler om vold fra større gutter. Eller at det er en gutt i kanskje tidlig tenårene som opplever trusler fra mange større og eldre gutter. Tror du det er bare-bare å ta igjen? Det kan også være at volden ikke får slutt på mobbingen. Snarere tvert imot. Mitt forslag er å vurdere politi- anmeldelse, om det er grove trusler om vold, eller trakassering. 

[Mari Y]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Starter i VG2 til høsten men mobbingen varte fra barneskolen til ungdomsskolen. Heldigvis ble ungdomsskoleårene mye bedre fordi en på skolen hjalp meg. Vi hadde en miljøterapeut med yrke som Politi. Skal si at det fikk de mobberne på plass etter et par klager. 

Det er ikke så lenge siden, + jeg ser mobberne ofte. De bor i samme område. Jeg ser hun ene hver dag fordi vi går på samme skole. Noen av dem hilser, har sletta alle dem fra facebook fordi de har ikke noe å gjøre der!

Hater dem. 

Anonymkode: 0c81e...16d

Jeg skjønner deg veldig godt, for jeg hadde det sånn selv. I flere år. Og enkelte forstod rett og slett ikke hvordan det var, de tror man bare kan gå videre, osv. Men så enkelt er det ofte ikke. Så fokuser på skolen, fortsett å vær deg selv, finn ting du liker å gjøre, det har i hvert fall hjulpet meg:) å snakk med noen, dersom det er vanskelig:)