Synes det er enklere å finne på ting uten barnefar

[AnonymBruker]

Det er kanskje rart, men jeg synes det er mye enklere å finne på noe når min samboer og pappaen til jenta vår ikke er med. Det er jo egentlig helt ulogisk, men da går dagen liksom mer på skinner. Er han med har han så mange meninger om hva vi skal, som ikke alltid er like gjennomførbart med en 1-åring. Når vi for eksempel har snakket om ferie vil han på biltur nedover Europa, noe jeg vet at ikke er gjennomførbart på en god måte når barnet synes det er mer enn langt nok til butikken. Synes det er sånn med så mye, om vi skal ut å spise, gå tur, på lekeplassen osv, så er det mye om og men før han er klar, så vil han alltid noe mer, vi kan aldri gjøre ting enkelt. 

Flere som har det sånn? 

Anonymkode: 64098...6a5

[Hundejente]

Ja, vet litt hvordan du har det. Det er vel rett og slett fordi da er det én mindre å ta hensyn til, og det kan være ganske digg. Og hvis vi skal reise vekk, er det enklere å bare pakke meg selv og gutten ut i bilen, enn å få med alle.

Jeg synes også det kan være diggere å reise, f eks på hytta med foreldrene mine, uten ham, for da føler jeg ikke at det er enda en som må "underholdes", og jeg kan bare sette meg med bok eller sone helt ut når han har lagt seg.

[AnonymBruker]

Hadde samme tendensen her, helt til han hadde vært i permisjon selv 😂

Har din mann hatt permisjon? Da får de som regel en lutt annen virkelighetsoppfatning på hva som er gjennomflrbart og ikke..

Anonymkode: f7add...f16

[AnonymBruker]

Det er dessverre litt sånn her også, men i mitt tilfelle er det fordi mannen/faren ikke er like leken, spontan og aktiv som meg og sønnen. Når han skal være med er det alltid koselig for alle sammen, men det må planlegges så forbanna nøye. "Hva skal vi? Hvor skal vi? Vi kan jo ikke bare dra til lekeplassen! Vi må jo snakke sammen! Skal vi gå dit? Skal vi kjøre bil? Skal vi være der lenge? Hva skal vi gjøre der? Skal vi ha med noe? Jeg må skifte først. Jeg må pusse tenner. Jeg må stå og glo på telefonen min i ca en halvtime først. Jeg må se inn i kjøleskapet selv om vi nettopp har spist frokost en stund. Nå må jeg klage litt... Sånn! Nå kan vi gå."

De gangene det bare er meg og sønnen, går liksom alt på skinner. Ingen påstopper, bare en fin flyt hele veien. Ingen venter uten noe å gjøre og vi bruker kort tid på å komme oss ut døren. 

Anonymkode: e7eb5...2c2

[AnonymBruker]

Han har ikke hatt permisjon enda, håper han blir litt "bedre" da  

Det er litt sånn som AB over her sier, på den tiden jeg gjør klar både meg selv og jenta har han knapt klart å skifte. Så må han på do, så sjekke facebook, kanskje ringer mammaen hans og da må han jo snakke med henne, så må han drikke opp kaffen sin, så er han klar. Har prøvd å forklare at når vi skal noe er det best å bare komme seg ut døra, en 1-åring har ikke akkurat all verdens med tålmodighet. Han kan feks stå å vente på at vi skal bli klare for så å komme på at han må skifte/på do/hente noe, så kaster vi bort mye tid på at han somler. 

Har noen aktiviteter jeg har lyst til å ta med jenta på, vet at han sikkert vil være med å, men er det innafor å bare gjøre noe av det en dag uten han?

Anonymkode: 64098...6a5

[Lofilteret]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er dessverre litt sånn her også, men i mitt tilfelle er det fordi mannen/faren ikke er like leken, spontan og aktiv som meg og sønnen. Når han skal være med er det alltid koselig for alle sammen, men det må planlegges så forbanna nøye. "Hva skal vi? Hvor skal vi? Vi kan jo ikke bare dra til lekeplassen! Vi må jo snakke sammen! Skal vi gå dit? Skal vi kjøre bil? Skal vi være der lenge? Hva skal vi gjøre der? Skal vi ha med noe? Jeg må skifte først. Jeg må pusse tenner. Jeg må stå og glo på telefonen min i ca en halvtime først. Jeg må se inn i kjøleskapet selv om vi nettopp har spist frokost en stund. Nå må jeg klage litt... Sånn! Nå kan vi gå."

De gangene det bare er meg og sønnen, går liksom alt på skinner. Ingen påstopper, bare en fin flyt hele veien. Ingen venter uten noe å gjøre og vi bruker kort tid på å komme oss ut døren. 

Anonymkode: e7eb5...2c2

Det her var som om jeg skulle skrevet det selv! Selv om det er noen år siden barna var så små så er det fremdeles sånn, bare på andre områder. Håper noen har en fasit på å gjøre hverdagen enklere MED MANN 

[absinthia]

Melder meg inn i " klubben" Når mannen skal være med, tar det alltid rundt en time, eller mer,  lengre tid å gjøre seg klar, enn om jeg pakker ned sakene til meg selv, tre barn og drar alene.  Vi må som oftes vente på ham, selv om det er jeg som fikser alt, uten om å kle på mannen.  

Jeg er heller ikke avhengig av like god planlegging som ham, jeg tar det vi trenger med og så ser vi hvordan turen blir, funker det ikke, så er det uansett ikke verre enn at vi drar litt kjappere hjem igjen eller finner på noe annet underveis. 

[AnonymBruker]

Det er enklere når du kan gjøre noe uten å måtte bli enige med alle ting med noen andre. Helt enig med deg her :D

Tenker å bare stikke på lekeplassen, og er dum og spør om han skal være med. Ja, da må vi høre med den og den om de skal være med, og så kanskje vi heller skulle dit eller dit, og så må han bare dusje først, og så etter dusjen ringer han for å spørre om det passer for de, og så passet det ikke, men så snakker han med svigermor og så ender det opp med at vi 3 timer etter vi opprinnelig skulle ut døren sitter i stuen til svigermor i finværet Går mye fortere når en bare skal bli enige med seg selv. Og da får en gjort mye mer også.

Anonymkode: e0313...dc1

[AnonymBruker]

Det høres kjent ut ja  Sånn var eksen min også (ikke hovedårsaken til at han ble eks, nei). 

Og skulle vi til byen for å gjøre ærender, og jeg sa at jeg skulle på butikk x, y og z for å kjøpe ting til barnet, på butikk a og b for å finne noe til meg selv og på butikk c for noe til huset/hagen så sa han ikke mer. Når da jeg hadde gjort ærender og barnet var sliten og lei, så kunne han fortelle at han skulle på butikk  d, e, f, g, h og i for noe.

Eller omvendt: Når vi kom til byen kjørte han direkte til butikk d, og når jeg kommenterer at jeg trodde vi skulle x, så ble han sur og sa han hadde da ærender han også. Dermed måtte vi innom d, e, f, g, h og i før vi kunne begynne på de ærendene vi snakket om før vi dro, og jeg endte med x og y før vi av hensyn til barnet avsluttet byturen - med ingenting til meg som vanlig

 

Mannfolk er rare dyr.

Anonymkode: 9622b...8e0

[AnonymBruker]

Uff sånn er det egentlig hos oss også. Alltid veldig mye styr når hele familien skal noe. Selv om det er jeg som pakker og ordner alt til barna osv, så synes mannen at det er såååå mye styr! Han blir sur og gretten og er ikke til noen hjelp, for han ser ikke hva som må gjøres osv. Han surrer bare rundt og går i veien egentlig  Så det ender nesten alltid med sure miner og kjefting fra han, fordi det alltid er så mye styr og stress når vi skal noe. Og jeg blir helt gåen av hele seansen. 

De gangene jeg og barna drar alene på turer ol, så er det ingen problemer. Ikke noe stress eller sure miner. 

Anonymkode: 59bc3...9df

[AnonymBruker]

Jeg synes også dagene sklir lettere når det er bare meg og barna. Vi finner på noe, så ordner vi oss og drar. Jeg har tålmodighet til å vente til de får på seg skoa. Pappaen brummer mye, kan aldri legge en plan selv det er visst min jobb. Og blir irritert av mangel på klar plan - eller endring av plan. Og blir veldig irritert om barna somler litt på vei ut. Så det blir mer piggete og butter mer imot. I tillegg synes jeg det er litt mer slitsomt mentalt å aldri vite hvem som tar seg av hva med barna, vi venter litt på at den andre tar tak liksom. Er det bare meg så gjør jeg alt, mindre styr mentalt selv om mer praktisk jobb. Til sist så irriterer det meg litt at pappaen ikke virker å nyte tid med barna, som meg. Han blir irritert om jeg skal et kjapt ærend og han er hjemme med barna. Jeg synes det er helt topp å være med barna, det går helt fint om pappaen vil ut et ærend.

Anonymkode: 62106...9a2

[AnonymBruker]

Godt å se at vi er flere 

På lørdag hadde jeg planlagt å ta med tuppa vår og leke i nærmeste park. Hun er vel som ettåringer flest - mye energi! Så mens jeg gjorde klar både meg og henne + pakka med litt niste, kom pappaen og ville være med. Greit nok, men han brukte jo en evighet på å bli klar. Etter 10 min med leking i parken bæsjet lillemor, pappaen synes at da måtte vi ta bilen og kjøre til hans foreldre og skifte bleia der. Altså, kan vi gjøre det litt mer tungvindt kanskje? Vi var helt alene der, ingen innsikt eller utsikt til parken, da kan man vel gjøre det enkelt og skifte på stellematta på gresset? Jeg nekta å sette meg i noen bil, skifta bleia hennes og så lekte vi videre. Om ikke hadde vi sittet der inne i stua til svigers og sett på det fine været ute, dvs jeg hadde løpt som en gal etter lillemor som hadde hatt det travelt i bestemors nipssamling. Og etterpå kommenterer pappaen alltid hvor travelt det er å være på besøk med henne, siden hun er så klåfingret (jeg kaller det nysgjerrig), men han har bare sittet der og drukket kaffe og slappet av..

En annen ting som gjør at det er lettere å finne på ting alene er at da har jeg alltid ansvaret, jeg trenger ikke irritere meg over pappaen som plutselig bare "logger ut", setter seg ned og ser på mobilen. 

Anonymkode: 64098...6a5

[AnonymBruker]

Jeg ser at de fleste i tråden har små barn/babyer. Jeg har tenåringer og føler akkurat det samme! Så jeg kan bare fortelle dere: det blir ikke bedre! 

 

Anonymkode: 9fe64...7c3

[AnonymBruker]

Det er visst en kjent utfordring det her 😂

Anonymkode: 9622b...8e0

[lingua franca]

At du kaller kjæresten din for "barnefar" sier litt

Jeg synes det høres ut som han er altfor lite involvert i barnets hverdag. Det kan skyldes både slapphet/initiativløshet eller usikkerhet fra hans side, og for stort kontrollbehov (ubevisst) fra din side. Tror det er et veldig vanlig rollemønster, som begge må jobbe for å bryte. Er han enig i at det er et problem og ønsker et mer likestilt foreldreskap, kan dette bli bedre. Han føler nok at du "vet best" og har blitt vant til at du gjør alt. Slipp kontrollen litt og la ham prøve seg. 

 

Enda en grunn til at foreldre bør dele permisjonen... Men det er en annen sak.