Blitt så puppefiksert!

[Bellybutton]

Det går knapt en time i løpet av dagen der jeg ikke tenker på puppene mine. Nå er det bare to uker igjen til reduksjon,og jeg er full av tvil og tanker.... Vel,kanskje ikke tvil,men dog. Gruer meg for ALT!

Da jeg tok full bukplastikk for halvannet år siden,kan jeg ikke huske at jeg tenkte likt. Kanskje er det det at puppene er et mer seksuelt området? Er liksom litt redd for følsomheten etterpå. Redd for arrdannelsen. Redd for vondten. Redd for komplikasjoner. Redd for å fjerne dren dagen etterpå. Redd for hvor lenge jeg er hjelpesløs.....sukk.

Alle jeg har snakket med med erfaring sier jeg må ikke tvile,at de tenkte det samme,og det hjelper naturligvis litt. Sukk.....

Ja ja,tida går fort når en gruer seg for noe kjenner jeg.

[Saeria]

:trøste:

Det går helt sikkert kjempefint. Jeg tror ikke det er unormalt å grue seg litt for smerter som kan komme etter en operasjon, heller ikke å grue seg til helbredelsesprosessen.

Din avgjørelse om å redusere brystene vil jeg tro er en vel gjennomtenkt en, og hvis den kan hjelpe deg i etterkant med å gi deg en lettere hverdag, mindre smerter i rygg, skuldre o.l., så er det vel verdt det.

Etter all sannsynlighet kommer alt til å gå bra. Lykke til.

[Gjest jeg og gruer]

Je skal også tat brystreduksjon.

Det er noe jeg "må" gjøre fordi jeg har så store problemer med nakke og rygg. I alle år har min datter masert meg etter jobb. Nå har hun flyttet mine nakk-ryggmuskler er blittt stenharde. Tidligere begyndte verkingen på ettermiddagen, nå begynner veringen før kl 10 hver dag, så nå er det ingen vei utenom. Men jeg har ikke lyst.

Har vært på konsultasjonstime og kunne få operasjon med en gang. På grunn av diverse plangalgte ting ville jeg ikke ha operasjon før i januar, så nå har jeg fortsatt 2 mnd igjen til å ombestemme meg mange ganger hver dag.

Jeg gruer meg også så, får stor klump i maven bare jeg tenker på det. Jeg gruer meg ikke til selve operasjonen eller smertene, men jeg har bare ikke lyst til at noen skal skjære meg der.

Det hjelper ikke å friste med mindre smerter finere pupper etc. jeg gruer like mye uansett. Men jeg vet jeg må, ellers er det snart uføretrygd.

Jeg forstår deg så godt. Vi får trøste oss med at de aller flese er fornøyd etterpå. Kanskje vi også sier, " ar jeg ikke gjorde dette for mange år siden" ,

Tvi tvi