Gjest hjelp meg Skrevet 7. november 2004 #1 Skrevet 7. november 2004 Ja, vi gikk fra hverandre for nesten en måned siden, og nå i helga fant jeg ut at jeg er gravid..Jeg er 11 uker på vei allerede. Mensen har uteblitt, men jeg trodde mest det var pga.alt styret og stresset. I tillegg har vi jo bare hatt sex èn gang siden sist mens, og det var ikke i eggløsningen engang... Jeg er så fortvilet og frustrert. Jeg kan ikke beholde barnet nå....Er det noen som har tatt abort og kan fortelle meg litt om hvordan det gikk?
Gjest Hilde K S Skrevet 7. november 2004 #2 Skrevet 7. november 2004 Jeg har ikke tatt abort selv, men kjenner mange som har gjort det. De som har vært fullt og fast bestemt på at dette var en katastrofe, har ikke angret. De som har talt på knappene og valgt abort, har angret, mens de som valgte å få barnet har ikke angret. Du kan ta kontakt med en eller annen forening som kan fortelle deg mer. Dessuten tror jeg du får tilbud om samtale med en sosionom eller noe i den duren før inngrepet.
Gjest Anonymous Skrevet 7. november 2004 #3 Skrevet 7. november 2004 Jeg vet veldig godt hvordan det er å gå igjennom en abort. Er nok det vondeste jeg noen gang har gjort, og vet ikke den dagen i dag om det var det riktige valget. Men der og da hadde jeg ikke noe annet alternativ. Syns du burde søke til en veileder slik at du får sortert ut ting og få sett det i ulike lys. Tar du en abort er det et sår som altid vil være der. Klart det samme gjelder hvis du ønsker å beholde det.. Men av erfaring så ville jeg tenkt meg både en og to ganger til før du tar et standpunkt.. Jeg ønsker deg lykke til uansett hvilk et valg du velger og føler virkelig med deg i din situasjon nå..
Brunhilde Skrevet 7. november 2004 #4 Skrevet 7. november 2004 Jeg syns u skal ta kontakt med Amathea. Her kan du snakke med noen og få hjelp i en vanskelig situasjon, for det er ingen tvil om at det er akkurat det du har havnet i!
teraliten Skrevet 7. november 2004 #5 Skrevet 7. november 2004 Uff, stakkars deg....... :cry: Jeg har tatt abort to ganger, og jeg må si at i dag angrer jeg som en hund på de valgene jeg tok den gangen. I dag er jeg lykkelig gift, men har fått en sykdom som gjør at jeg ikke kan bli gravid. Både jeg og mannen min ønsker barn, men det kommer aldri til å skje... Jeg sier ikke at dette skjer deg, men vit at ting har en tendens til å endre seg i fremtiden. Situasjoner som synes håpløse i dag kan bety noe helt annet for deg om noen år. Det å ta en abort er forferdelig tungt, og det er noe du aldri kommer til å glemme. Det virker kanskje som om du ikke har noe valg akkurat nå, og du føler deg sikkert forferdelig alene. Men husk at du sikkert har mange rundt deg som kan hjelpe deg hvis du beholder barnet, og som sikkert vil være der for deg! Barnet er ikke bare en del av eksen din, men også en del av deg vet du Håper du klarer å sette deg ned å tenke gjennom situasjonen din, og at du tar et valg som er rett for deg. Det finnes også organisasjoner som hjelper deg med informasjon vedrørende abort / beholde barnet. Alternativ til Abort tror jeg de heter. De er upartiske, og gir deg all den info du trenger for å ta et valg. Lykke til!! :trøste:
Gjest Genevieve Skrevet 7. november 2004 #6 Skrevet 7. november 2004 Ja, vi gikk fra hverandre for nesten en måned siden, og nå i helga fant jeg ut at jeg er gravid..Jeg er 11 uker på vei allerede. Mensen har uteblitt, men jeg trodde mest det var pga.alt styret og stresset. I tillegg har vi jo bare hatt sex èn gang siden sist mens, og det var ikke i eggløsningen engang... Jeg er så fortvilet og frustrert. Jeg kan ikke beholde barnet nå....Er det noen som har tatt abort og kan fortelle meg litt om hvordan det gikk? Hvis du vil ta abort så er det ingen tid å miste hvis du allerede er i 11 uke. Jeg tok abort etter en voldtekt og selv om det nok ikke kan sammenlignes med å bli gravid med en man har hatt ett forhold til så gikk det faktisk veldig greit. Det verste var å vente på resultatet etter HIV testen. Som så mye annet her i livet handler det om instillingen din. Og ligg unna onsdagsfilmene på TVNorge før inngrepet. Når det gjelder Amathea/Alternativ til Abort så har jeg ingen tro på den organisasjonen. De kunne like godt kalt seg Adoptivformidlingen eller Ja-til-gravide-tenåringer.
ps Skrevet 7. november 2004 #7 Skrevet 7. november 2004 Jeg har aldri tatt abort selv, men kjenner 2 stk som valgte det da de var i en situasjon der det ikke passet med barn. Det er noe man må tenke over selv, hva som er riktig for deg nå. Noen angrer senere, andre ikke, så det er umulig å forrutse hva du kommer til å tenke fram i tid. Noen synes det er smertefullt, for andre så er det ikke. Ganske individuellt der og altså. En klem kan du få :trøste:
Arwen Skrevet 7. november 2004 #8 Skrevet 7. november 2004 Jeg tok abort da jeg var 17 og angrer ikke på det. Vi hadde vært sammen i noen måneder. Alt gikk helt greit for seg på sykehuset - ingen traumatisk opplevelse formeg altså. Men folk reagerer jo forskjellig, dessuten har du utrolig dårlig tid. En uke til så har du jo ikke lov mer.
Gjest Temaa Skrevet 7. november 2004 #9 Skrevet 7. november 2004 Jeg har vært i akkurat samme situasjon som du beskriver, og jeg valgte abort. Dette er nå snart 10 år siden, og jeg har aldri angret et sekund. Men om dette er det rette valget for deg, er det umulig for andre å si. Jeg råder deg til å snakke med noen om dette før du bestemmer deg. Jeg snakket mye med mine beste venninner, og det gjorde prosessen mye enklere for min del ihvertfall. Lykke til , uansett hva du måtte velge..
Gjest hjelp meg Skrevet 7. november 2004 #10 Skrevet 7. november 2004 Jeg har bestemt meg for å ta det bort...Helt forferdelig vondt valg, men jeg kan ikke bære det frem nå etter alt dette som har skjedd... Jeg er redd! Skal ringe sykehuset i morgen, og håper på å bli tatt inn så fort som mulig.... Takk for svarene damer.
Gjest Genevieve Skrevet 7. november 2004 #11 Skrevet 7. november 2004 Jeg har bestemt meg for å ta det bort...Helt forferdelig vondt valg, men jeg kan ikke bære det frem nå etter alt dette som har skjedd... Jeg er redd! Skal ringe sykehuset i morgen, og håper på å bli tatt inn så fort som mulig.... Takk for svarene damer. Når du ringer sykehuset må du huske og fortelle hvor langt på vei du er. Hvis du har mulighet til det ville jeg tatt med en god venninne så du ikke er helt alene. Lykke til uansett!
Malie Skrevet 7. november 2004 #12 Skrevet 7. november 2004 Hei! Ser du har bestemt deg for hva du skal gjøre, ville bare ønske deg lykke til!! :trøste:
Gjest Anonymous Skrevet 7. november 2004 #13 Skrevet 7. november 2004 Jeg har bestemt meg for å ta det bort...Helt forferdelig vondt valg, men jeg kan ikke bære det frem nå etter alt dette som har skjedd... Jeg er redd! Skal ringe sykehuset i morgen, og håper på å bli tatt inn så fort som mulig.... Takk for svarene damer. Det går så bra skal du se. Sykesøstrene er kjempe snille mot deg
Gjest Anonymous Skrevet 8. november 2004 #14 Skrevet 8. november 2004 Jeg var med som støtte til en 16 årig tremenning av meg. Hun satte veldig pris på å ha en hånd å holde i før og etter inngreper. Anbefaler deg derfor å betro deg til en god venninne og len deg på henne når det blir tøft. Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå